Mens enkelte kan bruke årevis på å vurdere hvorvidt de skal gjøre store livsendringer, flytter andre 140 mil på impuls. Det gjorde i alle fall samboerparet Stine Mette Fjerdingstad (33) og Halvdan Jarl «Jarlen» Laugerud (35).
Etter at de ved en slump endte opp med å tilbringe to dager i Lofoten i 2018, bestemte de seg for å flytte fra hjembyen Drammen til det vakre øyriket i nord.
Stine forteller at planen den høsten egentlig var en storbyferie i New York, men at de ombestemte seg fordi de skaffet seg en ny hund.
– I stedet dro vi på bilferie i Norge og planla å ende opp i Mosjøen hvor vi skulle gå et jaktkurs for labradorer. Men så ble kurset avlyst i siste liten, mens vi allerede var på vei, og vi måtte finne på noe annet. Fordi vi plutselig fikk vi tre dager ekstra, bestemte vi oss for å dra til Lofoten.
– Vi hadde ingen konkret plan over hva vi ville se eller gjøre der, vi bare kjørte rundt. Den første natta var litt tøff da det var storm og vi overnattet i et telt på stranda, men dagen etter fikk vi se mer og jeg syntes det var veldig fint. Jeg husker jeg sa til Halvdan; «her tror jeg at jeg kunne tenke meg å bo».
Julie (39) flyttet fra Oslo til denne værharde øya med 12 innbyggere
Fikk uventet beskjed
Stine er utdannet dyrepleier og drev på det tidspunktet dyrehotell sammen med foreldrene sine på gården deres. Noen dager etter hjemkomsten til Drammen, fikk Halvdan en uventet beskjed da han kom hjem fra jobb; Stine hadde fått tilbud om en stilling på en dyreklinikk i Lofoten.
– Hun sa at jeg nå bare kunne si opp jobben min og finne et sted i Lofoten hvor vi kunne bo, ler han.
– Stine kan stå opp om morgenen og bestemme seg for slike ting, men sånn er ikke jeg. Når hun kommer med slike forslag, og jeg skjønner at det er alvor, lager jeg derfor alltid et Excel-ark for å få ned pulsen og se om det lar seg gjøre eller ikke.
– Jeg hadde lyst til å flytte jeg også, men jeg hadde mer lyst til å la være. Vi var allerede på utkikk etter et hus vi kunne kjøpe, men dette var jo en veldig stor forandring. Jeg konkluderte med at jeg ikke burde tenke så mye på alt som kunne gå galt, og bare hoppe i det.
Så huset på FaceTime
Ikke lenge etterpå reiste Halvdan nordover for å kikke på et hus han hadde kommet over på Finn. Boligen lå midt mellom Svolvær og Leknes, en ideell plassering syntes paret som la inn et bud.
1,5 måned etter at de hadde besøkt Lofoten for aller første gang hadde de kjøpt seg bolig der.
– Jeg hadde ikke sett huset en gang, kun på FaceTime! Men selve huset var ikke det viktigste for oss, vi ville bare bo der. Kriteriene våre var at det ikke skulle være kjempedyrt og ikke for stort, med tanke på vedlikehold. Vi ønsket også muligheten til å kunne gå på tur uten å måtte kjøre et sted, sier Stine.
– I ettertid har vi skjønt at vi har vært veldig heldige med plasseringen. Da vi kjøpte huset tenkte vi for eksempel ikke over at noen veier kan bli stengt på grunn av snø- og steinras. Huset vårt ligger i enden av et fjell som ikke er så bratt at det er utsatt for ras, og ved en hovedvei som er prioritert slik at den sjelden snør helt igjen.
Helt spesielt område
I dag, fem år senere, sier paret at de aldri har angret på avgjørelsen om å flytte nordover. Sammen med sine tre hunder og sønnen Gustav Jarl (1,5) elsker de å bo med naturen og havet tett innpå.
Halvdan beskriver Lofoten som en enhjørning i Distrikts-Norge, da området, i motsetning til mange andre mindre steder, faktisk opplever befolkningsvekst.
– Her blir ikke ting lagt ned, men mer og mer åpnes. Det er et trendy område som tiltrekker seg mange kreative og aktive mennesker, og det er en helt spesiell stemning her. Det at det er forholdsvis rimelig å kjøpe seg et sted å bo, muliggjorde at vi kunne flytte på denne måten, sier han.
– Og så var det jo ikke verre enn at det gikk an å ombestemme seg, skyter Stine inn.
– Vi kunne leid hus også, men vi ønsket å gå all in. Jeg tror ikke vi fortsatt hadde bodd i Lofoten hvis vi bare hadde leid, det er noe med å tvinge seg selv til å bli kjent med folk fordi man ikke har en returdato.
Tobarnsfamilien bodde 7 måneder på 10 kvadrat
- Ta hunden med på tur!
Det første året jobbet Stine deltid som dyrepleier på en lokal dyreklinikk, mens Halvdan jobbet som konsulent i sin tidligere jobb. Etter pandemien har de imidlertid stort sett bare livnært seg med innholdsproduksjon.
Sammen driver de Instagram-kontoen @stineogjarlen som har fått mye heder for sine vakre fotografier, og i disse dager er de aktuelle med boken «Med hund på tur». Boken er ment som et oppslagsverk for både nybegynnere og mer erfarne hundeeiere som vil gå på tur med hundene sine.
– Vi mener det er mange hunder som kunne hatt det litt morsommere enn det de har, hvis eierne var komfortable med å ta dem med på tur. Det er lett å sette begrensninger for hunden sin, men selv om hunder kan være veldig forskjellige har jeg enda til gode å se en hund som ikke liker å være med på tur med familien sin. Hvis vi kan nudge noen fra turer langs elvepromenaden og opp til fjellet, er det bare bra, sier Halvdan.
Det turgåere ofte sliter mest med når de har med seg hund, er ifølge Stine at hundene ikke klarer å holde seg i ro når man stopper.
– Det er ikke lett å sette opp teltet om du har en hund som tråkker i utstyret ditt, maser på deg eller som prøver å stikke av. Du forsøker kanskje å la den gå løs, men da ender du opp med at den jager dyr. I boka har vi derfor blant annet lagt vekt på hva det er lurt å lære seg før man tar med seg hunden både på korte og lengre turer, sier hun.
Lengter alltid nordover
Men hvordan gikk egentlig omstillingen fra folketette Østlandet til mer grisgrendte strøk i nord? – Helt nydelig, svarer paret i kor. Noen kulturforskjeller har de imidlertid fått kjenne på.
– Det vanskeligste har vært at vi er bortskjemte når det gjelder tilbudet av matvarer, og da vi skulle innrede huset gikk det opp for oss at man ikke bare kan gå ut døra og få tak i alt man trenger, sier Stine.
– Men dette er noe man blir vant til og jeg merker at folk her har en annen innstilling til å måtte vente. Der jeg jobbet tidligere kunne folk bli forbanna om varer de hadde bestilt var to dager forsinket, her trekker folk bare på skuldrene om det tar to uker lengre tid enn planlagt. Det er en helt annen mentalitet.
Paret har hele familien sin sørpå og reiser mye i ulike sammenhenger, men de lengter alltid tilbake til stillheten i nord.
– Det som har overrasket oss mest er nok åpenheten og hvor hyggelige folk er, da jeg ikke trodde det skulle være så annerledes enn det vi er vant til. Her kommer folk på besøk uten å si ifra, den eneste feilen du kan gjøre er å ikke ha kaffe, og det er aldri problem med å få hjelp til noe, sier Halvdan.
Stine sier seg enig.
– Da jeg skulle føde, var det så hyggelig på fødestua, at jeg sikkert hadde fått lov til å være der i to uker om jeg hadde hatt behov for det. Vi ble kjent med fire jordmødre og når vi møter dem på gata kjenner de oss igjen, det hadde aldri skjedd om jeg hadde født på Drammen sykehus!
Ikke så redd for uvær lengre
Livet i Lofoten er ifølge paret også mye mer styrt av vær og vind, enn det de er vant med.
– Mye av det vi driver med, spesielt fotografering, er væravhengig. Når forholdene er gode jobber vi hele tiden, men når vi kommer ut i november og det er mørkt, regner og blåser, skjer det ikke så mye. Jeg tror rytmen vår har blitt mer organisk og det er egentlig ganske behagelig, sier Halvdan.
Stine, som tidligere hadde en sterk redsel for tornadoer, sier hun mer eller mindre har overkommet frykten.
– Det sitter litt i ennå, men etter å ha bodd her er jeg ikke så veldig redd for vær lengre. Det er vittig når foreldrene våre sier at det blåser så fælt hos dem, de aner ikke hva de snakker om. I Lofoten er vinden så kraftig at folk som regel ikke har mange utemøbler og leker i hagen. Det fører også til at få planter overlever. Da vi skulle kjøpe tuja hekk ble vi regelrett ledd av i butikken. De sa at de godt kunne bestille det til oss, men det kom ikke til å gro, smiler hun.
– Mørketida kan også være tøff, da jeg er fryktelig mørkeredd og går hele døgnet og synes alt er skummelt. Til gjengjeld er det så deilig når sommeren kommer og det er lyst hele tiden. Det elsker jeg og da kan jeg være våken hele døgnet!
Line (45) solgte huset i nord for å finne det gode liv - i Oslo
