LEVE I SØLIBAT: For enkelte kan det å leve i sølibat være bra for selvtilliten og forholdet. FOTO: NTB scanpix
LEVE I SØLIBAT: For enkelte kan det å leve i sølibat være bra for selvtilliten og forholdet. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Sølibat:

Store krav og forventninger til sex får flere til å velge sølibat

For noen kan sølibat faktisk være bra for selvtilliten og forholdet. Fire kvinner forteller hvorfor de har valgt bort sex.

Høylytt og hyppig sex er et tegn på at man har et godt samliv eller en morsom singeltilværelse. Men sex og de mange kravene og forventningene og skuffelsene som følger med, får flere til å velge sølibat. Unge mennesker venter med å ha sex første gang, mange går lei av dating og sex uten følelser, og folk i fast parforhold mister lysten. Det er på den bakgrunnen at sølibat kan være en lettelse.

En britisk studie viser at 1 av 20 par lever uten sex, og i både Japan og USA har ungdommenes debutalder steget dramatisk. En tredjedel av unge japanere har ikke hatt sex når de fyller 30 år, og noen kommer aldri til å få det. Asexualitet sees hos omtrent én prosent, der det ikke er noe ønske eller interesse for sex overhodet. Men for de resterende er sex noe de har valgt bort, i hvert fall i perioder.

Men hvorfor?

Ifølge Katarina Fox Eisen, sexolog og eier av Sexologiskolen i København og Oslo, er det egentlig ikke noe nytt i sølibat som sådan. Det har alltid eksistert som en del av kulturer og religiøse samfunn.

Det nye er årsakene til at spesielt kvinner velger sølibat.

Der man tidligere tok avstand fra sex for å bevare sin uskyld eller for å komme nærmere Gud, handler moderne sølibat om å komme nærmere seg selv og være tro mot sine følelser. Etter sexologens mening er det mange faktorer som kan utløse sølibat i dag – fra samfunnets hyperseksualitet til frustrasjon over at sex ikke gir en den gleden og tilfredsstillelsen man ønsker, i tillegg til at en del kvinner savner følelsesmessig respekt.

– Det seksuelle gir alltid tilgang til noe følelsesmessig hos en, selv om man tror noe annet. Å bestemme seg for ikke å føle noe har jo også følelsesmessige konsekvenser. Det betyr ikke at det for enhver pris må være stor kjærlighet, eller at kjemien må være perfekt for at man kan gå til sengs med hverandre. Man må bare vite hva man gjør. Sex kan gjerne bare være litt sånn fastfood-aktig à la: «Jeg trenger en matbit i kveld.» Men hvis du vil ta vare på hjertet og kroppen din, bør du ikke leve av fastfood morgen, middag og kveld. På samme måte er det med sex uten følelser, sier Yazmin Katarina Fox Eisen, som nevner sølibat som en motreaksjon hos unge mennesker etter for eksempel en periode med for mye sex som ikke har vært helt sunn for en følelsesmessig.

EN PAUSE: Selv om noen vil ha en pause fra sex, betyr ikke det at man ikke kan date. FOTO: NTB scanpix
EN PAUSE: Selv om noen vil ha en pause fra sex, betyr ikke det at man ikke kan date. FOTO: NTB scanpix Vis mer

Jeg kan godt foreslå for en klient å leve i sølibat for en periode, der man avtaler med seg selv at «i de neste månedene vil jeg ikke ha sex, jeg vil rense ut de dårlige opplevelsene». Det kan man absolutt forberede, akkurat som man planlegger å gå på en diett eller å starte på ny frisk med andre vaner. Det er en manifestasjon. Og det kan være en enorm lettelse å ta et halvt år uten sex, eller en «relasjonsfaste», der man fokuserer på noen av de verdiene som man kanskje ikke har fått pleid i sine relasjoner – eller som man har gått på akkord med. Men det betyr jo ikke at man ikke kan date eller møte menn eller kvinner i den perioden. Og skulle man møte en partner som virkelig er attraktiv og som kanskje nettopp «snakker» til ens verdier, kan vedkommende fint vente noen måneder, sier Yazmin Katarina Fox Eisen.

Å fjerne fokus fra sex kan øke lysten og skape bedre kommunikasjon

Fox Eisen underviser i tantra, og innen tantra oppfattes sex som en vei til både åndelige opplevelser og fantastiske orgasmer, men også til intimitet. Hun anbefaler gjerne sølibat til kvinner som for eksempel har hatt dårlige seksuelle opplevelser, eller til par som har gått i stå seksuelt. Faktisk kan null sex bidra til å styrke relasjonen på de andre områdene av forholdet.

– På samme måte som alle andre former for å velge noe bort, bidrar det til å øke ens viljestyrke og justere fokus. Det kan for eksempel være i et forhold der man velger å avtale at man ikke har sex i en måned, nettopp for å styrke og fokusere på de andre båndene man har mellom seg. Å fjerne fokus fra sex kan øke lysten og skape bedre kommunikasjon, både verbalt og ikke-verbalt. Det kan være en måte å bli bevisst på hverandre på andre områder, for eksempel ved å styrke hjerteenergien mellom partene, hvis man har glidd fra hverandre. Og det kan være en måte å oppdage hverandres og sin egen kropp på en annen og ikke-seksuell måte.

De fleste av dem som går i sølibat, har imidlertid aldri snakket med en sexolog. Den franske forfatteren Sophie Fontanel, tidligere redaktør i franske Elle, skrev boken «The Art of Sleeping Alone» i 2011, der hun beskriver hvordan det å kutte ut sex og kjærester i et år virket som en renselsesprosess for henne etter at hun hadde gitt full gass i utelivet.

Hun tok en sexfaste, noe som så til de grader provoserte omgivelsene: «Jeg bestemte meg for å gi opp sexlivet mitt, og det sjokkerte og provoserte både venner og kolleger. Det jeg fant ut om meg selv, var virkelig frigjørende og reiser en rekke spørsmål om det samfunnet og den tiden vi er en del av», skriver hun.

Sophie Fontanel snakker om sex som et krav og som et hinder for å få den intimiteten og ærligheten du lengter etter i dine forhold til både sexpartnere og andre, og om friheten det var at sex ikke «eksisterte» i et helt år. Hun levde ikke i sølibat fordi hun ikke kunne få sex eller manglet lyst, men fordi konteksten som sex dukket opp i, i hennes liv som singel, gjorde at hun havnet i forhold som tappet henne følelsesmessig og ikke utviklet henne. Som hun konkluderer på slutten av boken: «Tro meg, privatlivet ditt er ikke så mye et spørsmål om hva du gjør, men om hva du velger ikke å gjøre.»

– Jeg savner egentlig sex forbausende lite

Studier viser at unge i utlandet debuterer senere og senere. Og de unge som er seksuelt aktive, kan finne på å ta en timeout for å finne tilbake til «det fine» og det å kunne føle noe.

En dansk ministudie av unges sexvaner og alkoholforbruk viser at flertallet av ungdommene i utelivet er fulle nesten hver gang de har sex, at de har hatt mange one night stands og at de først og fremst bruker sex for å skryte til sine jevnaldrende: «Jeg er flink til å få meg noe», og «Jeg kan få ligge med dem jeg vil», snarere enn som opptakt til et forhold.

– Det er ingen tvil om at mange unge føler et press om å være seksuelt aktive og attraktive, sier Agnete (50), som er terapeut og som møter unge kvinner som på grunn av lett tilgjengelig porno tror at de må debutere med analsex. Hun vil helst være anonym, men er singel og har selv levd i sølibat i fire år.

– Jeg savner egentlig sex forbausende lite. Og de gangene jeg har tenkt: «Å, kanskje jeg burde prøve», har jeg fått bekreftet at sølibat egentlig er lettere. Den siste mannen jeg datet, spurte veldig søtt om vi skulle spise sammen på lørdag, og han ville vite om jeg var vegetarianer, så han kunne lage noe spesielt til meg. Og det var jo veldig omtenksomt. Men like etterpå sa han bare: «Forresten, jeg håper du ikke er snerpete, for på lørdag skal vi ha sex. Jeg orker ikke å bli sliten i fingrene av å skrive sms-er hele tiden …» Så da takket jeg nei til middag.

Det er med andre ord ok å si nei takk til kjøtt, men ikke til sex, som Agnete sier. Ifølge seg selv har hun aldri vært snerpete, men har tvert imot elsket sex siden hun debuterte som 17-åring. For henne er sølibat en konsekvens av datingmarkedet og usunne relasjoner, noe som har gitt henne en avsmak for sex.

Vi får sex rett i fleisen på en måte som jeg ikke har lyst til å være en del av. Vi kan få så mye sex vi bare vil. Men for meg er ikke sex bare sex, det er også en vei inn til følelsene mine, og den måten sex spilles ut på i vår tid, er ikke meg. Det er som om følelser er fy, fy. Unge kvinner tror at det er så utrolig mye de må leve opp til. De er misfornøyd med brystene sine og ønsker implantater fra de er 20 år. Det er et unaturlig forhold til kroppen. Og hvis det er slik det skal være, skal jeg bare ikke ha noe sex.

- Jeg orket ikke å avvise ham lenger

Også Hanne (58), som har levd i sølibat i tre år – og gjør det i ekteskapet – har tidligere vært «gal etter sex».

Jeg var i «Klubb 100» (hadde ligget med 100 menn, red.anm.) da jeg møtte mannen min. Han er økonom og en motsats til min egen kreative bakgrunn. Og i ham fikk jeg den følelsesmessige tryggheten og den sjelevennen jeg hadde lengtet etter, men det seksuelle mellom oss fungerte aldri. Det var en lettelse da jeg varslet ham etter parterapi og samtaler med en sexolog at jeg gikk i sølibat. Ellers måtte jeg rett og slett ha skilt meg. Jeg orket ikke å avvise ham lenger. Vi har ikke vært sammen på tre år. Jeg onanerer en sjelden gang når han sover eller når jeg er alene på et hotell og har problemer med å sovne. Men jeg har dårlig samvittighet på grunn av det, fordi jeg vet at det ville såre ham at jeg har en seksualitet, men bare ikke vil dele den med ham. Sølibat var mitt siste kort. Jeg klarte rett og slett ikke å si nei til ham mer, og jeg fryktet at han skulle lade opp til sex, for så å bli skuffet over avvisningen og samtidig ikke ha nok mot eller lyst til å forlate meg. Det var så vondt til slutt at det var lettere å stenge av. Jeg vet ikke om han har en elskerinne, men jeg tror faktisk ikke det.

Å stenge av for sex når det ikke fungerer, kan være en måte å fjerne «kilden» til smertefulle konflikter i parforholdet. Litt som å kutte av beinet som har koldbrann for å redde resten av kroppen. Men det gir fantomsmerter akkurat som med det amputerte beinet.

- Jeg er redd for at han skal forlate meg

Anne (44) har ifølge seg selv «aldri vært seksuelt interessert nok i de mennene hun har vært sammen med». Da hun ble skilt og møtte sin nåværende kjæreste, krevde han at de skulle ha sex ofte, for ellers ville han gå fra henne.

– Han insisterte også på at vi skulle eksperimentere med andre partnere. Jeg gikk med på det for hans skyld og for ikke å miste ham. Det var ikke hyggelig. Jeg følte at grensene mine ble fullstendig sprengt, fordi jeg opplevde å bli seksuelt tent, men følelsesmessig var det helt feil. De mennene og parene vi møtte, ville jeg aldri brukt tid på ellers. Og så svarte kroppen min med «å slå seg av». Jeg fikk kronisk blærekatarr, og da kunne jeg ikke ha sex i det hele tatt. Jeg er glad for å leve i sølibat, bortsett fra at jeg er redd for at han skal forlate meg.

Jasmine på 25 kunne vært datteren til Anne. Hun har valgt sølibat for å «kontrollere følelsene sine». Hun er yogalærer og singel etter et langt forhold. Sølibatet hennes er for en periode, foreløpig seks måneder, som en personlig «renselse» for ikke å føle seg avhengig av sex og bekreftelser fra det motsatte kjønn.

– Jeg brukte for mye tid på å jakte etter menn, forføre menn og ha sex med dem. Jeg har gått i sølibat for å ta energien tilbake. Og i stedet for å jage etter seksuell nytelse og erobring, ønsker jeg å finne et dypere nivå av kjærlighet til meg selv. For å føle andre former for nytelse på andre måter enn gjennom sex – og for å transformere den seksuelle energien til kreativitet. Før jeg gikk i sølibat, var jeg sammen med en mann som jeg hadde vært vanvittig forelsket i, men det var jeg ikke lenger, så jeg gikk til sengs med ham bare for å få et godt ligg, men det var ikke engang særlig bra. Dagen etter fikk jeg en underlivsinfeksjon, og da bestemte jeg meg for å ta en pause.

Der sølibat tidligere ble oppfattet som en fallitterklæring, er det snarere en frihetserklæring som kvinner i alle aldre og av vidt forskjellige grunner slutter seg til. Kort eller lang. Som Yazmina Katarina Fox Eisen sier om framtidens sølibat:

– Vi kan forvente å se flere mennesker som vil gå inn og ut av sølibat.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: