Verdensrekordforsøk

- Stort sett på alle toppene ligger det døde mennesker

Kristin Harila klatrer verdens høyeste fjell. Med det motbeviser hun sponsorer og leverandører, og viser at kvinner også kan,

VERDENSREKORDFORSØK: Kristin Harila har gått så mye i Himalaya-fjellene at hun ser på Nepal som sitt andre hjem. Hun har ambisjoner om å gå de 14 fjellene på 8000 meters høyde på rekordtid. FOTO: Sandro Gromen-Hayes
VERDENSREKORDFORSØK: Kristin Harila har gått så mye i Himalaya-fjellene at hun ser på Nepal som sitt andre hjem. Hun har ambisjoner om å gå de 14 fjellene på 8000 meters høyde på rekordtid. FOTO: Sandro Gromen-Hayes Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

På vei oppover fjellsiden går hun forbi døde fjellklatrere. Det er ikke et uvanlig syn når du beveger deg mot toppen av verdens høyeste fjell. Hvert år er det flere som ikke kommer ned fra 8000-meters høyde med livet i behold.

En islandsk kvinne har tatt kontakt med Kristin Harila (36) før hun skal bestige K2, verdens nest høyeste fjell. Hun har spurt om hun kan klippe av tauet som den avdøde islandske klatreren John er festet til på veien opp til toppen.

Det er ikke helt etter reglene å klippe av lik, men Kristin har forståelse for at de avdødes familier ikke ønsker at deres kjære skal være for åpent skue for andre fjellklatrere. Derfor vil hun likevel prøve.

Hun er først i reisefølget. Klipper hun tauet, er det stor fare for at kroppen hans treffer reisefølget lenger bak. Hun kan ikke ta den risikoen.

Kristin viser meg et bilde av John. Jeg blir litt satt ut, for jeg er ikke vant til at folk viser meg bilder de selv har knipset av døde mennesker. John er godt pakket inn i vintertøy og ligger fredelig. I bildet ser jeg andre fjellklatrere, og det ville være et mirakel om hun hadde klippet han ned, og kroppen hans ikke hadde truffet andre klatrere.

– På stort sett alle toppene ser man døde mennesker. Det er en påminnelse om at det ikke er ufarlig. Det er litt spesielt, sier den erfarne fjellklatreren.

Sporty, men avslappet antrukket, blid og med en varm kaffekopp i hånden, møter KK en person som har imponert fjellklatrere de siste årene.

2022 var året Kristin Harila bega seg ut på et dristig verdensrekordforsøk. Hun skulle gå fjorten fjelltopper på over 8000-meter raskere enn noen andre før henne – på under 6 måneder.

FÅR IKKE NOK: Finnmarksjenta får ikke nok av Himalaya-fjellene, og trives aller helst når hun er på tur. FOTO: Privat
FÅR IKKE NOK: Finnmarksjenta får ikke nok av Himalaya-fjellene, og trives aller helst når hun er på tur. FOTO: Privat Vis mer

Gikk ikke etter planen

Rekordforsøket gikk dessverre ikke etter planen. Da hun i oktober ikke rakk å få visum for å klatre de to siste toppene fra kinesisk side av fjellene, røk rekordforsøket.

Grunnet covid-situasjonen i landet kunne ikke myndighetene gi henne tillatelse. Tiden rant ut.

Kristin tok det tungt. Men hun reiste seg fort, tenkte at det var ikke noe hun kunne gjøre med det, og dro hjem til Norge. I løpet av få dager, hadde hun bestemt seg. Hun skulle gjøre rekordforsøket i 2023. Alle tolv toppene skal hun gå om igjen, i tillegg til de to hun mangler, Cho Oyu og Shishapangma.

KK møter 36-åringen mens hun er hjemme i Norge for en fot i bakken før hun begir seg ut på de siste to toppene.

– Jeg har det veldig hektisk, men det er bedre å ha mye å gjøre enn å bruke tid på å sitte og tenke på hva som gikk galt.

Starten av prosjektet

I 2019 hadde Kristin fått smaken på høye fjelltopper. På den tiden jobbet hun som kjedesjef i Skeidar. Det var en hektisk jobb, men en trygg jobb. Hun følte ikke at hun fikk resultatene hun jobbet for, i forhold til hvor mye jobb hun la ned.

Det resulterte i at hun tok et avbrekk fra den trygge hverdagen. Hun sa opp stillingen og var klar for å begi seg ut på mange tusen meter over havet. I 2015 hadde hun besteget Kilimanjaro på 5895 meter, men nå ville hun høyere. Turen gikk til Nepal for å gå en topp på 6100 meter, og i soloppgangen skimtet hun Mount Everest i det fjerne. Der og da bestemte hun seg - hun skulle bestige Mount Everest.

Den lidenskapelige Finnmarkingen reiste tilbake til Norge like før pandemien kom i 2020. Da hadde hun lagt ut på en 5000 kilometer lang skitur gjennom hele Finnmark. Hun ville til Mount Everest, og besluttet å utsette å gå tilbake til jobb. Ett år ble til to.

– Jeg visste at det ikke ville være så lett å få fri for å bestige Mount Everest. Da bestemte jeg meg for å bli hjemme uten å jobbe, sier hun.

VAKKER NATUR: Man kommer ikke utenom en risikofylt, men vakker opplevelse når man beveger seg på mange tusen meters høyde. FOTO: Privat
VAKKER NATUR: Man kommer ikke utenom en risikofylt, men vakker opplevelse når man beveger seg på mange tusen meters høyde. FOTO: Privat Vis mer

Beslutningen ble tatt under nedstengningen i 2020. I 2021 fikk hun gått den etterlengtede turen til verdens høyeste fjell på 8849 meter over havet, og på samme dag gikk hun også Lhotse, verdens fjerde høyeste fjell på 8516 meter. En imponerende rekord, på 11 timer og 59 minutter, som det skulle vise seg at hun selv skulle slå året etter.

– Da vi kom ned i camp 2, var vi værfaste. De fleste var veldig glade for at de hadde nådd toppen, og feiret naturligvis det. Men jeg var bare trist for at det var over, forteller hun.

Det førte til en telefonsamtale hjem til pappa. «Jeg skal gå K2 neste sommer», sa hun. Hun fikk blod på tann og trengte et nytt mål å se frem til.

Mangel på likestilling gjør finansieringen mer krevende

Kristin har kjent på at sporten ikke er likestilt. Det gjør det vanskeligere for henne som kvinne å få sponsorer til ekspedisjonene. før rekordforsøket i 2022 ville hun bevise at hun kan begi seg ut på de samme turene som menn.

Hun reiste til Nepal høsten 2021 og gikk noen veldig teknisk krevende fjell og jobbet med å skaffe sponsorer til de kommende ekspedisjonene.

– Nimsdai (Nirmal Purjas) hadde gjort dette prosjektet i 2019. Og den beste måten å endre noe i sporten og i bransjen, er å vise. Da var det opplagt at jeg skulle gjøre det samme som han for å vise.

Det var vanskelig å få finansieringen på plass, og hun solgte leiligheten i Oslo for å kunne gå i gang med prosjektet. Da hun etter hvert fikk klokkegiganten Bremont med på laget, var det klart. Prosjektet kunne starte, og herfra gikk det slag i slag.

Etter mange runder med de største utstyrsleverandørene på verdensbasis, fikk Kristin spesialdesignet en dundress før ekspedisjonene startet. I dag observerer hun at flere og flere leverandører begynner å lage klær og utstyr i kvinnestørrelser. Men det er fremdeles en vei å gå.

36-åringen ønsker å bidra til mer fokus på likestilling i bransjen. Til tross for at det tradisjonelt sett er flere menn som har drevet med fjellklatring og ekspedisjoner, betyr det ikke at kvinner i dag ikke driver med det. Men det er mer krevende, nettopp fordi utstyret ikke eksisterer og det er vanskelig for kvinner å få sponsorer.

– Det sier til alle jenter at fjellklatring er for gutta. Og når jeg skulle prøve å få sponsorer, oppdaget jeg at de sponser herrer i mye større grad enn damer.

Hun estimerer at utstyrsleverandører – både norske og internasjonale – sponser 90 prosent menn.

– Det er en masse damer som ønsker å drive med dette her, men de får ikke muligheten. Leverandørene tenker sikkert at damer har en mye lavere markedsverdi enn det menn har. Og det er jo tragisk.

Hun drives av urettferdigheten og forskjellsbehandlingen, som kommer fra selskapene og miljøet. Selv har hun støtt på flere utfordringer fordi hun er kvinne.

– Det gjør at jeg tenker at det er bare enda viktigere å få det til. Folk sier jeg må være fornøyd med 12 topper, men jeg kan ikke være fornøyd med 12 når målet var 14. Jeg har likevel bevist på mange måter at vi jenter er like sterke.

Da Kristin gikk Mount Everest i 2021 var det fem av fem damer som nådde toppen, og seks av 14 menn. På veien ned spurte hun guiden om hva han trodde grunnen var. Han visste ikke, men svarte at det var tilsvarende året før. Kristin forteller at kvinnene i hennes gruppe var godt forberedt, både mentalt og fysisk. Flere av mennene i gruppa hadde en innstilling om at det var «easy peasy», og under halvparten gjennomførte.

FLAGGET TIL TOPPS: På 8000 meters høyde. FOTO: Privat
FLAGGET TIL TOPPS: På 8000 meters høyde. FOTO: Privat Vis mer

Ikke uten risiko

Kristin har ikke for vane å være nervøs når hun legger ut på ekspedisjoner. Hun har opparbeidet seg god erfaring og hun kjenner kroppen godt nok til å vite hvordan hun reagerer i høyden.

– Det er nok lettere å være der og stå i det, og føle at jeg har god kontroll på ting. Jeg er erfaren, i god form og kjenner fjellene godt.

Da de skulle gå den tolvte toppen, Manaslu, var det en monsun som hang igjen som bidro til å utløste skred. Det var mye snø, og det gikk skred rundt dem.

I camp 2 bestemte de andre gruppene seg for å snu og gå ned. Kristin visste at om de ventet til neste gang været ville være bra nok til å gå, var det 400 ivrige klatrere bak dem som ville gått i ryggen deres. Så mange klatrere kan utløse flere skred, derfor bestemte de seg for å gå videre.

Mellom camp 3 og 4, hørte gruppen et stort smell foran seg, deretter et skred. Det var bekmørkt, midt på natten, og det eneste de kunne gjøre var å lytte. De skjønte at skredet gikk et stykke til høyre for dem.

BRATT TERRENG: Kristin og teamet underveis i ekspedisjonen 2022. FOTO: Privat
BRATT TERRENG: Kristin og teamet underveis i ekspedisjonen 2022. FOTO: Privat Vis mer

Men faren var ikke over, for det kunne komme flere. De visste at det var naturen som utløste skredet, ettersom det ikke var noen klatrere foran dem. Skred er ofte utløst av mennesker, forklarer hun.

- Jeg kjente på at vi måtte være raske, holde fokus og tenke på å komme oss fortest mulig opp. Hvis du begynner å tenke på andre ting når du går der, trår du plutselig feil. Noe av det jeg liker best med fjellklatring er at ofte er det så krevende at du må holde fokus der du er.

Men slik er hun ikke hjemme, forsikrer hun oss. Da tenker hun på tusen ting hele tiden, og klarer ikke fullføre før hun allerede har startet på noe nytt. Hun ler mens hun forteller det.

Men når hun er i fjellet, er hun fullstendig til stede.

For Kristin ble Manaslu det mest krevende fjellet å bestige gjennom hele året. 19 timer brukte reisefølget fra camp 3 og opp til toppen.

- Det er det lengste summitpushet vi har gjort. Ned brukte vi 4-5 timer, for da hadde vi tråkket spor på vei opp.

UTSTYR FOR KVINNER: Kristin fikk spesialdesignet dressen for ekspedisjonen i 2022 som følge av mangel på klatreutstyr til kvinner. FOTO: Privat
UTSTYR FOR KVINNER: Kristin fikk spesialdesignet dressen for ekspedisjonen i 2022 som følge av mangel på klatreutstyr til kvinner. FOTO: Privat Vis mer

Ikke preget av nerver

Én ting er at hun ikke er preget av nerver selv, men på slike ekspedisjoner er det et helt reisefølge involvert som utsettes for fare.

– Tenker du på at sherpaene blir utsatt for livsfare?

– Ja, jeg tenker på det. Alle som holder på med dette er veldig klar over det. Av og til er det en spent stemning, sier hun.

Det var en særlig spent stemning da de besteg Annapurna, det farligste fjellet. Ingen i følget ønsket å dø – ikke Kristin heller.

– Men jeg tenker at skjer det meg, har jeg dødd lykkelig med det jeg holder på med. Det er viktigere å leve mens jeg er i live, enn å sitte hjemme og bekymre seg for alle farer.

Sherpaene går frivillig, hevder Kristin.

– Det er nok noen som føler et press fra familien, fordi de er født inn i en sherpa-familie. Men de fleste har det veldig bra med det – de tjener godt med penger og elsker det livet.

Hun ser også at livet i Nepal har blitt friere. De unge har større frihet med tanke på hva de vil gjøre med livet sitt.

Den uredde 36-åringen legger til at det er flere ting som kan redusere risikoen for at noe går galt på ekspedisjonene. Blant annet å være i god fysisk form. Det gjør at man kan bevege seg raskere og reduserer risiko. Jo lengre tid en er i et farlig område, jo mer øker risikoen.

Har lyst på barn

Den livsglade fjellklatreren deler opplevelsene fra ekspedisjonene på Instagram. Når hun kjører spørsmål og svar-runde, hender det stadig at det dukker opp spørsmål om barn.

Hun har vært åpen om problemstillingen, og tror det er derfor folk har lav terskel for å spørre henne om når hun skal slå seg til ro.

– Jeg er jo 36 år, så jeg skulle absolutt hatt barn for lenge siden, fniser hun, før hun fortsetter:

– Jeg har hatt lyst på barn fra jeg var liten, og tenkte aldri at jeg skulle være 36 år og ikke ha barn. Men så har livet blitt sånn. Jeg har ikke noe problem med å prate om det, for jeg tenker at det kommer til å ordne seg.

ØNSKER BARN: Kristin har alltid hatt et ønske om barn, men akkurat nå er fjellklatring det viktigste. Barn kan komme senere. FOTO: Sandro Gromen-Hayes
ØNSKER BARN: Kristin har alltid hatt et ønske om barn, men akkurat nå er fjellklatring det viktigste. Barn kan komme senere. FOTO: Sandro Gromen-Hayes Vis mer

Den tankegangen er ikke ulik slik hun tenker i fjellene når det gjelder visum. Da hun ble skuffet over å ikke få tillatelsene hun trengte for å klatre de siste to fjellene i rekordforsøket, har hun reflektert over at hun kanskje burde ha forberedt seg.

– Og kanskje skulle jeg forberede meg på at jeg mister muligheten til å få barn fordi det går for lang tid, og at jeg blir for gammel.

Men hun ser ikke det som eneste løsning.

– Hvis jeg kommer dit at jeg har lyst til å få barn – enten med noen eller selv – så er det masse unger ute i verden som trenger foreldre. Jeg tenker at det ordner seg uansett, sier hun.

Endringer begynner å skje i bransjen

Men først skal hun ta verdensrekordforsøket ved å bestige hele fjorten 8000-meterstopper og vise at kvinner også kan.

Kristin ble kåret til årets europeiske eventyrer i 2022 under sportsmessen ISPO Fair. I begrunnelsen ble følgende vektlagt: «Med sin sterke vilje, fart og eventyrlyst har Kristin Harila vist verden at kvinner kan spille i samme liga som menn,» og med det har hun gjort seg bemerket i miljøet.

GODT SIKRET: Kristin ser at det begynner å skjer noe i bransjen når det gjelder tilbudet av ekspedisjonstøy og -utstyr til kvinner. FOTO: Privat
GODT SIKRET: Kristin ser at det begynner å skjer noe i bransjen når det gjelder tilbudet av ekspedisjonstøy og -utstyr til kvinner. FOTO: Privat Vis mer

Og kanskje vil utmerkelsen føre til flere endringer i bransjen. Det er der mye av drivkraften hennes ligger.

– Jeg mener at det må være mer rettferdighet enn det er i dag, og at kvinner må bli tatt mer på alvor. Dette er en reise i riktig retning, i hvert fall.

Oppdatert: KK skrev opprinnelig at det var kona til den islandske klatreren som hadde tatt kontakt med Kristin for å klippe tauet hans. I ettertid har Kristin og KK fått greie på at det ikke var kona, og det er nå endret.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer