- Jeg ble "lokket" inn strikkingen allerede som syvåring, forteller Elisabeth C.H Andersen, strikkedesigner hos Strikkemekka som i disse dager også utgir oppskriftsbok. Det var bestemoren som dro fram strikketøyet på en hyttetur med barnebarna, med dårlig vær og lite mulighet for utendørsaktivitet.
- Jeg husker at jeg kjente mestringsfølelse og glede rundt det å lage noe selv, og ja - man kan vel si at jeg ble hektet på strikking fra første maske, sier Elisabeth og smiler.
Vi møter den ferske strikkebokforfatteren i Oslo, en varm høstdag i sentrum og derfor er hun kun antrukket bluse ved kafébordet. Dog er hun rask med å kommentere at hun har en lett ulljakke i vesken. Et antrekk uten ull tilhører åpenbart sjeldenhetene.
- Ja, jeg er av dem som sverger til ull året rundt ja, sier hun på klingende Sandnes-dialekt. Og ifølge henne selv har hun strikket i omtrent hver ledige stund siden hun knakk strikkekoden som barn.
Strikkende bartender
- Jeg var hun som alltid strikket på bussen. Ja, jeg har vært strikkende bokhandler og bartender også, og jeg har nok strikket på noen foreldremøter ja, sier Elisabeth og ler, med en tydelig henvisning til den stadig tilbakevendende strikkedebatten, om hvor og når det er greit å ta fram strikketøyet - og når man bør la det ligge.
Elisabeth forteller at strikkeinteressen startet en god stund før den siste virkelig store strikkebølgen skylte inn over landet vårt nå sist for rundt ti år siden, med mykere garnkvaliteter og nye trendgensere som gjorde strikking til aktivitet som ikke lenger var forbeholdt den eldre garde.
Hobbyen ble etterhvert jobb, og til tross for at Elisabeth lider av tarmsyksdommen Chrons som påvirkes negativt av høyt stressnivå, begynte hun i 2017 i det det nyopprettede selskapet Strikkemekka, som skulle selge garnpakker og oppskrifter over nett. I pressen har selskapet siden oppstart fått behørig omtale for stadig nye omsetningrekorder. Nå foreligger første boka med oppskrifter fra nettsiden, samt noen helt nye, mange av dem har Elisabeth designet.
Hun håper boka vil treffe strikkentusiastene godt, i tillegg til alle som ønsker seg hjemmestrikk, men ikke strikker selv.
- Jeg vet om flere som har bestilt boka og lagt inn gule lapper på det de ønsker seg, for så å gi den i gave til en strikkekyndig i familien, sier Elisabeth. Og selv om man kan strikke selv, det er ikke alltid så lett å få tid til å fullføre gensere og kofter?
For Elisabeth er ikke det noe problem. Hun strikker nærmest på autoupilot. Men en ting hun har oppdaget de siste årene er at strikkingen kan være en aktivitet å gjøre med barna.
Strikking som avkobling fra skjerm
- For meg som er kronisk syk og har tre barn på 10, 8 og 5 år er det ikke alltid at jeg kan foreslå at vi skal leke ute eller dra på tur, sier Elisabeth og at tarmsykdommen Krohns gjør at hun tidvis må ta det mer med ro enn hun selv har lyst til.
- Da har jeg oppdaget at strikking faktisk er en aktivitet som engasjerer barna, og som samtidig får dem til å stresse ned litt, forteller Elisabeth og røper at alle tre kan strikke, de to eldste gutta er allerede drevne, og yngstejenta er også hektet på håndarbeidsaktiviteten som mamma har som jobb.
- Å strikke er en inngang til dialog med barnet, ofte blir det samtaler det ikke er så lett å få til når vi driver med andre ting. Jeg merker veldig godt at barna opplever det som en aktivitet de roer seg litt ned med, og at det er godt med et analogt avbrekk fra mye skjermtid, sier Elisabeth og forteller at barna har ulike prosjekter som de liker å sysle med.
- Jeg tror mange tenker på strikking som noe man gjør alene, men det kan faktisk være en veldig fin ting å gjøre sammen med barna. Det å lage noe selv gir dessuten mestringsfølelse, både for gutter og jenter, påpeker Elisabeth.
Hun foreslår alt fra skjerf, dukketepper og tepper som fine oppstartsprosjekter for de minste. Selv har hun alltid flere strikkeprosjekter på gang på fritiden, selv om hun også strikker på jobb.
- Det blir fryktelig mange plagg i året! For å si det sånn, jeg har nok de varmeste barna i Rogaland, sier hun og ler.
De er alle født på sommeren, men har blitt kledd i ulike ullplagg fra de var født.
- Selv liker jeg å ha flere plagg gående, jeg er nok det som kalles en "utro strikker" altså en som hopper litt fra prosjekt til prosjekt. De andre strikkepersonlighetene er den monogame strikkeren som holder seg til et prosjekt til det er ferdig, i tillegg til seriestrikkeren, som gjerne strikker en bestemt kofte til hele familien, forklarer Elisabeth.
At «hele Norge strikker» i disse dager er hun ikke i tvil om.
- Strikkerne har blitt yngre og flere. Og det er ikke bare kvinner, påpeker Elisabeth.
Hun mener særlig utviklingen av finere garntyper, samt mer moteriktig strikk har hatt mye å si for interessen der ute.
- Utvalget av både garn og oppskrifter de siste ti-femten årene har gjort at langt flere har lyst på hjemmestrikkede plagg, sier Elisabeth og påpeker at i "gamle dager" var hjemmestrikkede gensere og kofter både tykkere og grovere enn det vi ser nå. Ofte klødde de også.
- Jeg husker jeg fikk den OL-genseren i 1994. Den var ikke spesielt behagelig, sier Elisabeth og innrømmer at det et av de ytterst få ullplaggene hun ikke har brukt noe særlig. Den ble både for varm og stiv i fasongen.
Nicole har funnet en ny og enklere måte å strikke på
Strikkebølgen fortsetter
- I dag ønsker mange seg lettere plagg, i ull som kan brukes rett på huden, gjerne hele året, sier Elisabeth.
Hun tror at strikkebølgen slett ikke vil avta med det første. Det treffer godt med tidsånden om å tenke mer på miljøet og kjøpe mindre billig-klær, i tillegg til at interessen for håndarbeid er stigende, også blant de unge.
- Det er gøy å se at strikkingen også når de unge, en gruppe som tidligere ikke var spesielt interessert.
Og for de som sitter med ti tommeltotter? Vel, da er det ifølge Elisabeth helt lov å ønske seg bestemte modeller til jul og bursdag.
- De som er drevne strikkere syns det er hyggelig med konkrete ønsker, det er min erfaring. Men jeg må også få legge til at det aldri er for sent å lære seg å strikke selv, sier Elisabeth med oppriktig overbevisning i stemmen.
