Hjerneforsker Katarina Gospic mener at ny teknologi, slik som VR-briller, gir fantastiske muligheter. Men samtidig er hun opptatt av at vi skal finne balansen i vårt digitale liv. FOTO: Rickard L. Eriksson
Hjerneforsker Katarina Gospic mener at ny teknologi, slik som VR-briller, gir fantastiske muligheter. Men samtidig er hun opptatt av at vi skal finne balansen i vårt digitale liv. FOTO: Rickard L. ErikssonVis mer

Katarina Gospic:

- Sunn fornuft er ikke nok

Hva gjør det digitale livet med hjernen din? Katarina Gospic er forskeren som vil lære deg mer om dette.

Inne på et folksomt Taverna Brillo, et av de mest trendy spisestedene ved Stureplan i Stockholm, sitter to typiske menn fra mediebransjen og beklager seg. De skal ha ferie, men tviler på om det er verdt det: «Du må jo uansett være 100 prosent tilgjengelig.» Noen bord lenger bort sitter Katarina Gospic og tjuvlytter.

– Jeg tenkte at dette er mennesker som lever det perfekte livet i sosiale medier. Nå forbanner de presset. Det er gått tolv år siden den første smarttelefonen kom. Forelskelsesfasen er over, og mange begynner å merke hva den gjør med dem, sier Katarina Gospic da vi møtes på en kafé et steinkast unna Taverna Brillo.

I Sverige er hun kjent fra tv i egenskap av å være hjerneforsker og lege. Katarina driver også konsulentvirksomheten Brainbowl labs, der hun foreleser for store bedrifter, blant annet om beslutningstaking, prestasjon og motivasjon. Dessuten har hun skrevet seks bøker. Samtalen mellom de to mennene på Taverna Brillo var noe hun tok med i sin siste bok «Hjärnbalans – digital detox i en uppkoplad vardag».

– Veldig mange føler at det digitale har gått over styr, men de vet ikke hvordan de skal få endret på det. Det er så lett å fortsette å falle for fristelsene og impulsene. I stedet for bare å kikke ut gjennom vinduet går man impulsivt inn på Instagram så fort man får et minutt til overs, for eksempel på bussen.

Katarina forklarer at om vi bare hadde visst mer om hjernen, så ville vi hatt strategier for å finne den balansen som så mange tørster etter.

– Vi må forstå at sunn fornuft ikke er nok når det gjelder de digitale vanene våre. Vi kan åpenbart ikke motstå å kikke på mobilen hele tiden. Det er der kunnskapen kommer inn. Med kunnskap kan man begynne å forandre oppførselen sin, sier hun og blåser stille mot den varme teen hun nettopp har fått foran seg.

At vi går rett inn på Katarinas hovedemne, er ingen overraskelse, for hun er mer interessert i å løfte fram det hun sysler med på jobb enn å prate om seg selv som privatperson. Og de som har sett henne på tv, hørt henne på radio eller i podkaster, vet at hun formidler kunnskap med stor lidenskap og på en sprudlende, morsom måte. Hun svarer helt enkelt ikke til det typiske bildet vi har av en hjerneforsker. Hvordan ble hun slik?

Mye av Katarinas budskap handler om at vi må ta kommandoen over våre tanker og oppførsel. FOTO: Rickard L. Eriksson
Mye av Katarinas budskap handler om at vi må ta kommandoen over våre tanker og oppførsel. FOTO: Rickard L. Eriksson Vis mer

For å få svar må vi gå tilbake til der alt begynte. Til oppveksten i forstaden Akalla i Stockholm, i en familie der faren var kommet til Sverige fra Kroatia under arbeidsinnvandringen på 1970-tallet, og moren var fra Kungsholmen. Moren jobber i bank, og faren er taxisjåfør, bussjåfør og vakt på T-banen. Katarina forteller at hun har fått sin livlige side fra miksen av disse to ulike kulturene.

– Kjæresten min sier at jeg har det kroatiske i blodet. Jeg er veldig uttrykksfull, ekstrovert og har alltid snakket mye med alt og alle, sier hun raskt, men konstaterer:

– Jeg vil likevel beskrive familien min som svært ordentlig. Foreldrene mine mener at det skal være helt rent og ryddig. De er forsiktige når det kommer til å reise, og mener at man bare bør reise til visse land, at alle andre land er farlige, fordi det finnes sykdommer du kan dø av.

Med tanke på hennes siste bok skulle man ved første blikk tro at Katarina Gospic var imot teknologi og digitalisering. Men det kunne ikke vært mer feil. Inntil for ikke så lenge siden hadde hun faktisk tittelen Director of Neuroscience i Spinview, en bedrift som jobber med VR, altså virtuell virkelighet, og AR, som er en forkortelse for Augmented Reality, som betyr forsterket virkelighet.

Og det forklarer hvorfor hun bare minutter etter at vi har møtt henne, lar meg teste et par VR-briller. Noen sekunder senere er jeg midt i en skog, lengst framme foran scenen på en konsert, inne i et kunstverk og på en forelesning der noen holder en presentasjon og viser videoklipp.

Når jeg snakker om hjernebalanse, er det mange som tror at jeg er mot teknologi. Men for meg utelukker ikke det ene det andre. Det handler snarere om hva vi bruker teknologien til.

Hun forklarer at VR kan være løsningen for mange bedrifter for å slippe å reise til fabrikker eller møter. De kan møtes virtuelt i stedet, noe som både sparer tid og er smart for klimaet.

Mye av VR-utviklingen er blitt drevet fram av spillbransjen, og folk forbinder VR med spill uten nytte. Men om vi bruker teknologien på en annen måte, kan vi gjøre en forskjell. Jeg har sans for å tenke tanker som ikke er blitt tenkt før. Det finnes en stor tilfredsstillelse i det.

Allerede fra hun var ung, var Katarina en tenker av rang. Men ikke på en filosofisk måte – snarere fordi hun var vitebegjærlig. Som fireåring kunne hun for eksempel fundere på hvorfor man kan se to jordbær foran seg bare ved å tenke på dem. I begynnelsen fikk hun få svar – det var ikke helt slike samtaler som ble ført ved middagsbordet hjemme, og det fantes ikke mange bøker i hjemmet.

– Som alle andre foreldre oppmuntret foreldrene mine meg til å studere, men jeg er ikke blitt båret fram. Foreldrene mine jobbet mye, og jeg ble ofte hentet sist av alle. Sånn sett har jeg vært ganske ensom.

I skoletimene passet hun på å mate lærerne med spørsmål.

– Det var jo både positivt og negativt. Noen ganger ble jeg irettesatt fordi jeg spurte for mye. Man kan si at jeg var den flinkeste jenta – som fikk mest kjeft.

Å vokse opp i en forstad som Akalla var fantastisk i barneårene, men på ungdomsskolen begynte hun å kjenne et desperat behov for å komme seg derifra.

– Det var veldig rotete. Vi kunne miste sju undervisningstimer på rad i et fag på grunn av at noen gutter bråkte, veltet stoler og plaget læreren.

En vinter ble skolen bombetruet flere ganger av noen som tulleringte.

– Da måtte vi ut og stå i ti minusgrader utenfor skolen i en evighet til politiet kom. Og ja, da hadde vi jo mistet enda en time …

Den nysgjerrige Katarina ville jo bare lære seg så mye som mulig for å komme videre i livet.

– Jeg ble understimulert og følte at nå kommer livet mitt til å gå rett vest.

– Jeg ville gjøre store oppdagelser, vinne nobelprisen, redde verden, sier Katarina. FOTO: Rickard L. Eriksson
– Jeg ville gjøre store oppdagelser, vinne nobelprisen, redde verden, sier Katarina. FOTO: Rickard L. Eriksson Vis mer

Sånn sett var hun annerledes. Hvorfor visste hun ikke. Og det var jo akkurat det som fikk henne til å begynne å fundere: «Hvordan fungerer mennesker, egentlig? Hvorfor gjør de som de gjør? Og hvordan kan de håndtere ulike situasjoner bedre?»

Jeg minnes for eksempel to venner som ble røde som tomater eller begynte å gråte når de skulle snakke foran klassen. De spurte meg hvordan jeg kunne gå opp og snakke så fritt uten problemer. «Det er jo bare å gjøre det», tenkte jeg. Senere forsto jeg at det handler om å vite hvordan man skal styre hjernen. Likevel studerte hun ikke til å bli for eksempel atferdsviter eller psykolog.

– Jeg har alltid hatt en tendens til å velge det vanskeligste. Jeg tenkte at «lege er vel vanskeligst?» Da kommer jeg til å lære mest og bli best. Jeg ville gjøre store oppdagelser, vinne nobelprisen, redde verden. Og slik har jeg det fortsatt.

Bare 19 år gammel kom hun inn på legestudiet, og senere ble hun lege og forsker. Og når hun nå er proff på hjernen, er hun også forpliktet til å forvalte den kunnskapen på best mulig måte, mener hun.

– Til forskjell fra mine kusiner, som fikk oppleve krigen i Kroatia, følte jeg tidlig i livet at jeg har fått en bra mulighet. I lange perioder måtte de bo i tilfluktsrom og kunne ikke gå på skolen. Livet er så urettferdig, og jeg var heldig som var født i Sverige. Å gjøre noe fornuftig med det jeg er blitt tildelt, er en måte å vise respekt for dem som ikke har samme forutsetninger.

– Kan du selv styre din hjernes impulser?

– Til og med en hjerneforsker kan bli forelsket, være lei seg og føle sterke følelser. Men det er til min fordel at jeg vet hvor følelsene kommer fra, noe som gjør at jeg kan prøve å styre dem mer bevisst. Men selv om jeg vet hvordan det gjøres, betyr det ikke at det er enkelt.

Et eksempel er da hun bestemte seg for å forlate akademikeryrket og starte for seg selv.

– Jeg følte meg like redd og engstelig som alle andre som skal ta et stort steg. Derimot klarte jeg å håndtere det i stedet for å sitte maktesløs med angsten min. Det er lett å bli lammet av sterke følelser hvis man ikke har kunnskapen eller strategien for å ta seg av dem.

Katarina fikk til å begynne med kritikk for sin evne til å forklare tilsynelatende kompliserte ting på en enkel og inspirerende måte.

– Det ligger prestisje i akademikeryrket i å snakke på en bestemt måte, men jeg tror at det stenger mange mennesker ute fra å få kunnskap som kan hjelpe dem i livet.

Til og med dette er noe hun personlig kan kjenne seg igjen i.

– Den som vokser opp i en forstad, slik jeg gjorde, får ikke med seg et velutviklet språk gratis. Du lærer deg bare det grunnleggende. Derfor ble universitetstiden også en språkutdanning for meg. Jeg sugde til meg nye, vanskelig ord som en sopp. Og noe i meg vet fortsatt hvordan det føles ikke å forstå.

Akkurat det summerer nok opp både Katarinas livsreise og kall.

– Jeg vil bidra til at mennesker lever sunnere, blir lykkeligere og tar vare på jorden. Alt det er utrolig viktig for meg. Og jeg har både kunnskapen og energien. Derfor er det også min plikt å dele min kunnskap.

7 veier til digital balanse

1. Legg vekk mobilen. Hvis du vil begrense noe, må du legge det bort. Og motsatt: Hvis det er noe du vil begynne med, eller gjøre mer av, ha det nærheten.
2. Aktiver internett på mobilen bare når du trenger det. Om du for eksempel skal sende en e-post til noen.
3. Ha spesifikke tider i løpet av dagen der du logger ut fra e-post og sosiale medier.
4. Sett mobilen på lydløs, og slå av varslene.
5. Ha gående møter utendørs på jobb. Bare 15 minutter i naturen har effekt på helsen og velværet.
6. Planlegg fokustid. Si for eksempel til deg selv at mellom klokka 9 og 11 skal jeg ikke sjekke mobilen, og bare fokusere på jobben eller oppgaven.
7. En helg eller en ferie er en perfekt anledning til å legge mobilen helt vekk. Prøv å se hvordan det påvirker deg.
Kilde: «Hjärnbalans – detox i en uppkoblad vardag».

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: