FLINKE PIKER: Alexandra (6) undersøker forskjellige fargeoppløsninger, mens mamma Sunniva Rose holder styr på jobb og makeup fra sin krok hjemme i leiligheten i Oslo. Foto: Charlotte Wiig
FLINKE PIKER: Alexandra (6) undersøker forskjellige fargeoppløsninger, mens mamma Sunniva Rose holder styr på jobb og makeup fra sin krok hjemme i leiligheten i Oslo. Foto: Charlotte Wiig Vis mer

Sunniva Rose

Sunniva er en typisk «flink pike»

Har du hørt om «flink gutt»? Ikke vi, heller. Så hvorfor er det å være «flink pike» negativt?

Publisert

Søker du på begrepet «flink pike» i Google, får du 103.000 treff. Sjekker du hva som faktisk står, er det ikke mye positivt. Ordene som kommer opp i samme søk, er «perfeksjonist», «syndrom» og «depresjon». Begrepet brukes nedsettende, fastslår psykolog og foredragsholder Kristina S. Moberg, som også driver bloggen Psykologblogg.no.

– Det er to betydninger av begrepet. Man bruker begrepet «flink pike» om en personlighetstype som er mer lydig enn flink, usikker på seg selv og som er opptatt av å gjøre ting riktig. Dette er likevel ingen diagnose, sier Moberg til KK. 

– Men da uttrykket «flink pike» dukket opp, var det mange som kjente seg igjen i det. 
Den andre måten man ofte snakker om, er rett og slett når noen er sabla flink.

LES OGSÅ: Derfor blir kvinner oftere sykmeldt

– Man sier ofte at robuste jenter som er dyktige og har mange jern i ilden, er en flink pike. I dette ligger en frykt for at dyktigheten fører til stress. Men det er ikke noe å frykte, for det å være dyktig og flink er en god buffer mot stress, sier Moberg.

Når det gjelder kjerneforsker, foredragsholder og blogger Sunniva Rose (32), ser det ikke ut til at hun sliter nevneverdig med å være flink. Hun er doktorgradsstipendiat på Universitetet i Oslo, og forsker for tiden på om grunnstoffet thorium kan brukes som brensel i kjernekraft­verk. Etter jobb plukker hun opp datteren Alexandra (6), og vel hjemme setter de seg ned med laptop eller leker med for eksempel brikker hentet fra periodesystemet over grunnstoffene. 

– U står for uran og Th står for thorium, som jeg jobber med, forklarer hun datteren.

Den høye, blonde forskeren, som også har gjort seg bemerket for sine høye sko og rosa leppestift, er selve inkarnasjonen på flink pike. Hun skulle opprinnelig bli ballettdanser og fikk som femtenåring plass på danselinjen på Fagerborg videregående skole. Hver dag busset hun fra Skedsmo i Akershus til Oslo for å gå på skole.

– Det var 40 timers uke på skolen, og det var hardt. Moren min forteller at hun husker at jeg var grå i ansiktet når jeg kom fra skolen, slepende på en stor gymbag.  

Men etter to år på videregående begynte hun å tenke på framtiden. Hun var en god danser, men kanskje ikke god nok. 

– Jeg så at jeg burde ha startet tidligere for å få en karriere innen dans. Men jeg hadde også gode karakterer i realfag og bestemte meg for å satse på det i stedet. Dermed tok jeg andre året på videregående om igjen, men da med fordypning i realfag. Vi var en gjeng med såkalte «flinke piker» som var arbeidsomme. Hver dag etter skolen dro vi på biblioteket på Majorstua for å lese. 

Etter videregående søkte hun seg inn på fysikk på Universitetet i Oslo. 

– Der fant jeg ut at radioaktivitet var interessant. Underveis i mastergradsstudiet ble jeg gravid, og dermed måtte jeg begynne å jobbe ved siden av. Da jeg tok mastergradseksamen, var jeg fem måneder på vei. Det var tøft, og jeg ble sykemeldt underveis. 

Etter eksamen, babyfødsel og fem måneder permisjon fikk hun et ettertraktet og høythengende doktorgradsstipendiat. Hun har i tillegg til å forske også drevet med formidling. Sunniva har klart vært «flink pike». Dyktig. 

– Men det høres negativt ut, sier Rose.

– Akkurat som man ikke skal være det. Men det å være flink er nyttig. Det har gjort at jeg er økonomisk selvstendig og har kunnet kjøpe egen leilighet. For bare én generasjon siden ville det ha vært umulig. Jeg har en jobb der jeg kan ta det med ro om morgenen sammen med datteren min.

FLINK GUTT: Hvorfor er det ingenting som heter «flink gutt», spør kjerneforsker Sunniva Rose. Foto: Charlotte Wiig
FLINK GUTT: Hvorfor er det ingenting som heter «flink gutt», spør kjerneforsker Sunniva Rose. Foto: Charlotte Wiig Vis mer

LES OGSÅ: Jakob Oftebro (30): -Jeg vil gjerne kalle meg en «flink pike»

Ingen sammenheng

Denne erfaringen er ikke Rose alene om, på landsbasis er det ingenting som tyder på at de flinke pikene er på randen av nervøst sammenbrudd. Tvert imot. En undersøkelse gjort av Nova og Ungdata viser at de som gjør mest lekser, har minst psykiske helseplager. 56 prosent av dem som brukte mer enn én time per dag på lekser, rapporterte at de ikke hadde psykiske plager i det hele tatt. De mest ambisiøse, altså de som ser for seg å ta høyere utdannelse, er også de som rapporterer minst plager. I den samme undersøkelsen viser det seg at de som skulker skolen, har mer psykiske plager enn de som ikke gjør det. Det finnes altså få sammenhenger mellom å være pliktoppfyllende, arbeidsom og ha psykiske plager. 

Men hva med voksne kvinner over 25? De med barn, jobb, golden retriever og gangen full av fotballsko? Forskerne mener at det ikke er de som har mange roller, som sliter, tvert imot kan det å ha flere roller være positivt fordi man bruker erfaringene fra én rolle i en annen.

– Det er altså ikke slik at kvinner som er i arbeid og som har familieforpliktelser, i større grad enn andre kvinner har høyt sykefravær, sier dr.polit. og seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF. 

Hun har forsket på sykefraværet i Norge.

– Dette betyr ikke at jeg mener at en krevende jobb og en krevende hjemmesituasjon er bra for helsa. Men jeg tror at det er mye mer komplekst. Dersom du for eksempel har en hjemmesituasjon som gir energi, står du sterkere i andre utfordringer i jobben. 

– Det er rett og slett supert å være flink pike, være pliktoppfyllende og ha mange jern i ilden, sier psykolog Moberg. 

– Og hva er alternativet? Skal vi ikke være dyktige?

Hjemme hos Rose jobbes det ofte utover kveldene. Hun sitter på laptopen, mens Alexandra kanskje leker eller ser film på nettbrettet.

– Hvor er de «flinke guttene», spør hun.

Det er et høyst plausibelt spørsmål. Professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo sier til Forskning.no at vi nok ikke vil høre det begrepet uttalt noen gang. 

– Det er ingen som ville komme på den absurde tanke at en flink gutt skulle lide av et «flink gutt»-syndrom. Det blir kun et syndrom når flinkheten bæres av en jentekropp. Det kan tolkes som et uttrykk for en angst for at kvinner skal få for mye makt, sier Bjerrrum Nielsen.

Men det er ikke sånn at flinkhet beskytter mot absolutt alt her i livet. Alle går på trynet. Også Sunniva Rose. 

– Jeg har hatt perioder der jeg har strevd. Det har vært perioder i studietiden, der jeg har fått dårlige resultater. Det har vært kjærlighetssorg og problemer på jobben. For en tid siden ble jeg anklaget for forskningsjuks. Det ble ingen sak av det, for det var en liten feil jeg hadde gjort. Da måtte jeg ta en pause og ble sykemeldt. Det er livet. Det gjelder for både kvinner og menn, ikke bare for flinke jenter.

HELDIG MED JOBBEN: Sunniva Rose mener at hun er privilegert som kan forsørge seg selv og datteren – med en jobb hun liker og som til og med gir fleksibel arbeidstid. Så det har definitivt lønt seg for henne å stå på her i livet.  Foto: Charlotte Wiig
HELDIG MED JOBBEN: Sunniva Rose mener at hun er privilegert som kan forsørge seg selv og datteren – med en jobb hun liker og som til og med gir fleksibel arbeidstid. Så det har definitivt lønt seg for henne å stå på her i livet. Foto: Charlotte Wiig Vis mer

LES OGSÅ: 5 tegn på at du er i ferd med å bli utbrent

30 år gammelt «syndrom»

Forfatterne William Fezler og Elanor Field beskrev i sin bok «Good Girl Syndrom» en personlighetstype som jobber hardt, men føler seg uverdig eller mindreverdig og er lydig overfor autoriteter. Boken kom ut i 1986. En rekke andre bøker har diskutert begrepet, og 2004 ga Louis Frankel ut boken «Why nice girls don’t get the corner office», og en oppfølger i 2014. 

Denne reportasjen er også publisert i KK nr 23, 2016.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer