Sunniva Rose

Sunniva er en typisk «flink pike»

Har du hørt om «flink gutt»? Ikke vi, heller. Så hvorfor er det å være «flink pike» negativt?

FLINKE PIKER: Alexandra (6) undersøker forskjellige fargeoppløsninger, mens mamma Sunniva Rose holder styr på jobb og makeup fra sin krok hjemme i leiligheten i Oslo. Foto: Charlotte Wiig
FLINKE PIKER: Alexandra (6) undersøker forskjellige fargeoppløsninger, mens mamma Sunniva Rose holder styr på jobb og makeup fra sin krok hjemme i leiligheten i Oslo. Foto: Charlotte Wiig Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Søker du på begrepet «flink pike» i Google, får du 103.000 treff. Sjekker du hva som faktisk står, er det ikke mye positivt. Ordene som kommer opp i samme søk, er «perfeksjonist», «syndrom» og «depresjon». Begrepet brukes nedsettende, fastslår psykolog og foredragsholder Kristina S. Moberg, som også driver bloggen Psykologblogg.no.

– Det er to betydninger av begrepet. Man bruker begrepet «flink pike» om en personlighetstype som er mer lydig enn flink, usikker på seg selv og som er opptatt av å gjøre ting riktig. Dette er likevel ingen diagnose, sier Moberg til KK. 

– Men da uttrykket «flink pike» dukket opp, var det mange som kjente seg igjen i det. Den andre måten man ofte snakker om, er rett og slett når noen er sabla flink.

LES OGSÅ: Derfor blir kvinner oftere sykmeldt

– Man sier ofte at robuste jenter som er dyktige og har mange jern i ilden, er en flink pike. I dette ligger en frykt for at dyktigheten fører til stress. Men det er ikke noe å frykte, for det å være dyktig og flink er en god buffer mot stress, sier Moberg.

Når det gjelder kjerneforsker, foredragsholder og blogger Sunniva Rose (32), ser det ikke ut til at hun sliter nevneverdig med å være flink. Hun er doktorgradsstipendiat på Universitetet i Oslo, og forsker for tiden på om grunnstoffet thorium kan brukes som brensel i kjernekraft­verk. Etter jobb plukker hun opp datteren Alexandra (6), og vel hjemme setter de seg ned med laptop eller leker med for eksempel brikker hentet fra periodesystemet over grunnstoffene. 

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer