Jack White har mange jern i ilden. Ved siden av hovedvirksomheten i indiesuksessen The White Stripes har han produsert platen til en rekke unge, håpefulle artister og nå er han på banen med nok et eget bandprosjekt, supergruppa The Raconteurs.

Sammen med slackerhelten Brendan Benson, samt Jack Lawrence og Patrick Keeler fra det noe mindre kjente prosjektet The Greenhornes, gir White nå ut plata Broken Boy Soldiers. Det har blitt et energisk overskuddsprosjekt som imponerer stort.

Første singel fra albumet, Steady as She Goes, har vært å høre på radio i noen måneder nå, og man blir fortsatt ikke lei. Et dødsstilig gitarriff og kontante trommer åpner denne powerpop-perlen som raskt fester seg i øregangen. Stemmene til White og Benson, som deler de vokale oppgavene, passer meget bra sammen, Jack Whites skingrevokal hviler godt mot Brendan Bensons behagelige røst.

Platen er i sterkere grad preget av Bensons øre for melodiøse drops enn Whites garagerockblueseskapader. Balansen er imidlertid så god at de som elsker Jack Whites gitarspill også får sitt. Fans av Led Zeppelin og andre gamle rockehelter vil også oppleve ørefryd: på et par spor høres Jack White mer ut som Zeppelin-vokalist Robert Plant enn Plant selv har gjort de siste årene. Låta Broken Boy Soldier er ett eksempel på den utrolig fengende retrorocken The Raconteurs serverer oss.

På mange måter kan man se Broken Boy Soldiers som White og Bensons hyllest til den klassiske rocken fra 60- og 70-tallet. Dette er musikklek fra to ekstremt dyktige låtskrivere som vet å velge sine forbilder. The Raconteurs har laget en plate som flommer over av spilleglede, vitalitet, rockromantikk, nikkbarhet og luftgitarpotensial. Rock on!