KK.NO:  Det er en solrik søndag med deilig høstbris. Jeg og min storesøster er invitert til mamma på lunsj. Vi får servert eggerøre, laks, salat, aioli, potetsalat og nybakte rundstykker.

Det som ofte skjer når min familie skal spise et måltid sammen, skjer også i dag. Mamma konfronterer min søster med matinntaket underveis i måltidet.

«Skal du ikke gjøre noe med problemet ditt snart?»

Min søster er syk, det har hun vært i 13 år. Hun har bulimia nevrosa. Hun spiser mer enn noen gang, virker mer urolig enn noen gang, og snakker mindre enn hun pleier å gjøre.

Etter lunsjen rydder vi av bordet, og setter oss i sofaen for å drikke kaffe. Min søster går på badet, skrur på vasken, og blir der inne i om lag fem minutter. Når hun kommer ut fra badet, virker hun roligere. Hun spør meg om jeg vil bli med ut på altanen for å holde henne med selskap mens hun tar seg en røyk. Det gjør jeg.

Når vi sitter der i den herlige høstbrisen, innpakket i ullpledd, spør jeg henne hvordan hun har det. Hun sier bare: «Jeg sliter» og ser ned. Min kjære søster begynner å gråte.