Kultur

Svart magi fra Depeche

Ingen gjør det mørke mer lysende enn Depeche Mode. Tirsdag kveld eide synthkongene et lite stykke Norge.

Foto: Daniel Barassi
Foto: Daniel Barassi Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Klikk her for å se videoklipp fra turneen.Filmbransjen har gitt oss føling i fjæra. Depeche Mode serverer føling helt ut i tæra. Spektrum er ikke akkurat et spesielt gåsehudfremkallende konsertlokale i utgangspunktet, men det klarer den ravnsvarte britiske trioen å få oss til å glemme selv i et fullstendig nedsnødd Oslo. For Depeche har garantert flere ord for smerte enn eskimoene har for snø. Så hva er vel mer naturlig enn å starte med A Pain That I'm Used To, fra den helstøpte sisteskiva Playing The Angel?Bandet må likevel fire låter ut i gullrekka før Oslo-publikumet virkelig tiner, men den nydelige nykommeren Precious smyger seg til gjengjeld inn under huden som om den var verdens første antrirynkekrem som faktisk virker. Fra da av går det bare oppover. Og innover. Det når så dypt så dypt, for all smerte du noensinne måtte ha følt har låtskriver Martin Gore følt tusen ganger sterkere. Dave Gahans kraftfulle stemme river i og kjæler med nervetrådene etter tur. Vokalisten som bokstavelig talt sto opp fra de døde på midten av 90-tallet har en energi og utstråling som får selv Duracell-kaninen til å framstå som et traust symbol på slow living i forhold. Dave flørter skamløst med publikum. Hans glinsende bare overkropp er like forførende fullkommen som låtene han framfører på den for anledningen sterkt Star Wars-inspirerte scenen. Andrew Fletcher og backingmusikerne skjuler seg bak sølvskimrende UFO-former og en høythengende planet som smeller fram budskap om smerte, sex, kjærlighet og anger. Seks gigantskjermer utfyller lydbildet perfekt med blodrøde ikoner kryssklippet med publikumsbilder og til å dåne for-hoftevrikk fra frontfiguren.Depeche har tatt et par dristige valg i sammensetningen av låtrekkefølgen. Akkurat da det spruter som verst, dempes det hele ned. Martin Gore - for anledningen iført svarte englevinger og ditto øyensminke, toppet av en hanekamlue som understreker hans nerdedivalook til fulle - beviser at han kan mer enn å skrive låter like perfekte som et tungekyss på første date. Han briljerer på vokal i balladene Home og I Want It All. Foran scenekanten glinser det i tårekanalene. Bare et band med baller har mot til et slikt temposkifte rett før klimaks. Men derfra går det strake veien til "lift the roof"-stemning med The Sinner In Me. Også den fra Playing The Angel, i likhet med cirka halvparten av best of-perlene i den to timer lange stjerneparaden av en konsert fra døgnfluene som ikke ville dø.Konsertens høydepunkter: Behind The Wheel, Personal Jesus, Enjoy The Silence og Martins Gores sjelfulle, akustiske versjon av Shake The Disease. Konsertens svakeste: Førstehiten Just Can't Get Enough og avslutningsnummeret Goodnight Lovers(fra det nest siste albumet Exciter, et av deres minst minneverdige, selv om det ga oss I Feel Loved), til tross for at låta ble fremført av Dave og Martin på et podium midt ute blant et euforisk publikum.PS! Fikk du ikke med deg Spektrum-konserten? Depeche spiller også på Quart-festivalen i Kristiansand torsdag 6. juli.LES MER:Depeche utsolgt på rekordtid i OsloDepeche Mode Fanclub Norge

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer