ME

- Sykdommen tok fra meg barndommen

Thea Celine Holstad (22) fikk utmattelsessyndromet ME som følge av kyssesyken i tredje klasse. Nå vil hun fortelle sin historie, i håp om å hjelpe andre.

ME: The Celine (22) fikk ME da hun gikk på barneskolen. FOTO: Kamilla Skjørland
ME: The Celine (22) fikk ME da hun gikk på barneskolen. FOTO: Kamilla Skjørland Vis mer
Publisert

Det er en uvanlig varm vinterdag i februar. Sola skinner på en knallblå himmel, og det er ikke en eneste sky å se i siktet. På en liten kafè på Grünerløkka sitter Thea med en kaffekopp. I rommet myldrer det av klirrende kopper og folk som snakker om livet.

- Foreldrene mine skilte seg når jeg var to år. Jeg vokste opp på Oppsal, men mamma flyttet til Aurskog-Høland fordi hun tenkte det var billigere å skaffe seg gård enn å leie i byen. Hun har en lidenskap for hest, og siden jeg også etter hvert utviklet den samme interessen, var jeg mye hos mamma.

- Skilsmissen har jo preget meg. Jeg skulle ønske vi bare kunne bodd i Oslo alle sammen. Men da hadde jeg ikke hatt mulighet til å drive med hest, noe som også har vært min redning, forteller hun.

Kyssesyken utviklet seg til utmattelsessyndrom

Da Thea begynte på skole i Aurskog-Høland, begynte hun å føle seg i dårlig form. Hun hadde influensasymptomer som tett i nesa og rennende øyne. Legene konkluderte med allergi, men hun fortsatte å være syk i månedene etterpå. Til slutt tok de en blodprøve, og da viste det seg at hun hadde fått kyssesyken.

- Jeg var hjemme og ble ikke bedre. Jeg klarte ikke å få opp energinivået mitt, eller å være den lille jenta som skulle løpe rundt i hagen, leke med venner eller få den relasjonen i det hele tatt. Jeg var sliten, og det kjentes ut som om musklene mine bare forsvant, forteller hun.

Noen måneder senere kommer Thea til en spesialist i Lillestrøm som var barnelege. Han konkluderte da med at hun hadde fått sykdommen ME.

- Håret vokste ikke, neglene vokste ikke og jeg ble underernært fordi jeg ikke hadde matlyst. Dette fulgte meg helt til jeg ble 18 år. Helt fra barneskolen. Jeg liker å si at jeg ikke har noe barneskole-grunnlag, og nesten ikke noe ungdomsskole-grunnlag. ME’en tok fra meg barndommen min, forteller hun stille.

Hva er ME?

Kronisk utmattelsessyndrom. Tilstanden gir en unormal følelse av utmattelse og energisvikt som ikke bedres på normal måte med hvile. Symptomene skal ifølge diagnosekravene være nyoppstått, og skal ha vedvart i mer enn 6 måneder.

Kilde: NHI

Thea forteller videre at sykdommen alltid har vært der og spent bein på henne. Den har gjort at hun kun klarer å gjøre ting halvveis, og når det blir for mye press eller krav, faller hun sammen. Overgangen til ungdomsskolen og videregående var heller ikke lett. Fraværet gjorde at folk rundt stilte spørsmål ved hvorfor hun var så mye borte. Det resulterte i psykisk mobbing.

- Jeg eksisterte kun når jeg var der, og det var mye utestenging. Jeg klarte ikke å stå opp for meg selv, jeg følte meg aldri bra nok. Mobbingen gikk ut på å herse med meg. Det var aldri noe fysisk, men mye psykisk. De sa jo også at jeg bare «faket». Det var ingen som trodde på meg, forteller hun.

Dette gjorde vondt. De mente at hun bare var lat. Thea ville motbevise de andre, og derfor brukte hun mye energi på å gjøre ting for andre selv om kroppen hennes ikke orket det.

- Jeg står opp og gjør alt jeg kan til energien min ikke tåler mer. Det har jeg alltid gjort. Jeg har alltid vært redd for å ikke passe inn. Jeg eksisterte kun når jeg var der, og da gjorde jeg alt i min makt for at jeg skulle synes.

Thea forteller også at hun var redd for ensomheten. Så skjønner hun at det må en endring til for å snu om på tankegangen sin.

- Jeg kom på videregående, og da tenkte jeg at jeg ikke kan gå på den samme stien hele tiden. Jeg måtte endre omgangskrets og kvitte meg med alt som gjorde vondt. Så jeg flyttet til Oslo og startet på skole på Grünerløkka. Jeg klarte det halvveis. Men så ble jeg syk igjen, og fikk ett års sykemelding. Da pressa jeg meg for mye, forteller hun.

Snudde om på tankene

Da hun ble langtidssykemeldt for andre gang, skjønte Thea at dette ikke var bra. Hun måtte jo komme seg ut i jobb. Gjøre noe. Hun bestemte seg da for å søke seg inn på en skole innenfor psykisk helse. For det har alltid interessert Thea.

- Det er det beste jeg har gjort noen gang. Å lære om hvordan kroppen og hjernen fungerer, hvordan man kan snu om på tankene. Å føle at «Dette klarer jeg også». Da kvitta jeg meg med all negativitet. Gjorde et opprør. Jeg ville fylle livet mitt med glede og mestring, forteller hun oppspilt.

BEDRE NÅ: Thea Celine Holstad har klart å jobbe med seg selv, og ser lyst på livet. FOTO: Kamilla Skjørland
BEDRE NÅ: Thea Celine Holstad har klart å jobbe med seg selv, og ser lyst på livet. FOTO: Kamilla Skjørland Vis mer

Thea lurer på hvor hun har fått all styrken sin fra. Hun flyttet tilbake til stedet hun ble født, Oppsal, og så seg ikke tilbake. Hun søkte på en jobb i fjor høst, på Oppsal skole, med barn som trenger ekstra støtte.

- Å hjelpe barna med å stå i skolen og gjøre en innsats, og hjelpe dem med det de strever med, det gir meg glede og kjærlighet. Jeg har ikke hatt en eneste fraværsdag, og heller ikke kjent på sykdommen. Jeg har aldri følt meg bedre enn hva jeg gjør nå, smiler hun.

Hun måtte til slutt ta et tak selv, og begynte å si tre positive ting til seg selv hver dag. Med korte, men bestemte steg, lærte hun seg å porsjonere ut energien sin og prioriterte de viktigste tingene.

- Det å fullføre en arbeidsdag var mer enn bra nok for meg. Etter hvert kom jeg inn i rutiner, og begynte å kjenne på at jeg hadde mer og mer energi. Derfor begynte jeg å trene. Fysisk aktivitet skaper en god følelse for meg, og siden jeg aldri har kjent på så mye energi fra barndommen, så ble dette nesten et lykkerus, ler hun.

TATOVERING: - Det betyr at uansett hvor mørkt det er og hvor sliten du er, så finnes det alltid lykke. På det mørkeste er det alltid noen der som gir deg lykke, forteller Thea om tatoveringen på hånda. FOTO: Kamilla Skjørland
TATOVERING: - Det betyr at uansett hvor mørkt det er og hvor sliten du er, så finnes det alltid lykke. På det mørkeste er det alltid noen der som gir deg lykke, forteller Thea om tatoveringen på hånda. FOTO: Kamilla Skjørland Vis mer

Thea trekker frem sosiale medier som en stor grunn til at ungdom føler på et så stort press. Hun forteller at det er lett å sammenligne seg med andre, men at det da er viktig å gjøre noe med situasjonen selv.

- Da må man tenke at «Jeg får ikke gjort noe med hvordan jeg ser ut eller hvordan jeg lever. Men det jeg kan gjøre noe med er hvordan jeg tenker».

Thea påpeker også at presset har blitt større fra fem år siden og til nå, og mye av grunnen til dette er at man har bedre telefoner og ikke minst, de beste redigeringsprogrammene.

- Man ser jo «flawless» ut. Så sitter det ungdommer der ute, jenter som gutter, som ser på dette og tenker at dette er en fasit. De går til speilet, også er det ikke sånn man ser ut. Da går man i den samme bobla og føler seg elendig.

Hun er derfor opptatt av at de ungdommene, barna eller godt voksne som har dårlig selvbilde, skal få høre at de er bra nok.

- Det er mye mer attraktivt å ha god selvtillit og godt selvbilde uten å ha fiksa på for mye. Det blir en «quick-fix». Vær fornøyd med akkurat den du er, ber hun.

Thea vil nå fortelle sin historie i håp om å hjelpe andre som sliter med det samme som hun gjorde. Selv om presset rundt sosiale medier er verre enn noen gang, oppfordrer hun sterkt til å prøve å ikke la seg påvirke. Hun råder også til å ikke sitte med alt inne for seg selv.

- Ikke bær bagasjen helt alene. Fortell det til noen, enten om det er hesten din, hunden eller mamma og pappa. For meg har pappa vært min største støttespiller. Han fortalte meg alltid at jeg var bra nok gjennom oppveksten.

Derfor vil hun si til de som måtte trenge det, at uansett hvordan man føler seg, så skal man aldri tro at man ikke er bra nok.

- Du skal elske deg selv og ikke tenke på hva alle andre sier. Hvert fall ikke sammenligne deg med noen som har gjort inngrep. Tenk på hva du får til – om det er å spille fotball, skrive noveller eller å være en omsorgsperson for dem du er glad i. Det er utstrålingen som teller, avslutter hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer