– Det er superviktig i parforhold at man har noen felles interesser, sier Anne Linnet. FOTO: Robin Skjoldborg
– Det er superviktig i parforhold at man har noen felles interesser, sier Anne Linnet. FOTO: Robin Skjoldborg Vis mer

Anne Linnet:

- Ta vare på kjærligheten når du har den

Anne Linnet (66) er kjæreste med Kathrine (28), og hun har sju barn. To av dem er adoptert, mens de resterende fem har hun med to forskjellige menn og en kvinne.

Publisert

Anne Linnet (66)

Musiker.
Kjæreste med Kathrine Kjær (28).
Har sju barn. Evamaria og Marcus har hun med Holger Laumann, Xander med Mads Buhl Nielsen, Maria og Peter er adoptert fra Romania, og Elisabeth og Nemo har hun fra ekteskapet med Tessa Franck.
Aktuell med krimromanen «Fucked».

Anne Linnet har vært en av Danmarks mest folkekjære vise- og popartister i en årrekke, og nå har hun sannelig også skrevet en krimroman.

– Jeg trodde ikke du hadde en så kriminell tankegang?

– Det har jeg egentlig ikke heller. Men jeg har faktisk koblet av med å lese krim hele livet. Jeg er jo en som komponerer og skriver tekster. Det er det jeg kan, og da føler jeg at jeg er i flytsonen. Men av og til har man behov for å flytte oppmerksomheten over på noe helt annet.

DATING: Dette bør du huske på dersom du dater. Video: Serilinn Erlandsen / @tenktankenut (Instagram) Vis mer

En liten saftig mordhistorie, for eksempel. I boken som har fått tittelen «Fucked», blir de to kvinnelige etterforskerne Nynne og Fanny satt til å løse et bestialsk og seksuelt motivert kvinnedrap, og heftig seksualitet og grenseoverskridende menn er en rød tråd i fortellingen.

– Jeg har inntrykk av at mange kanskje tror at det er lett å skrive en krim. Men det kan jeg hilse og si at det ikke er, sier Anne, som nå har gitt ut sin første krimroman. FOTO: Robin Skjoldborg
– Jeg har inntrykk av at mange kanskje tror at det er lett å skrive en krim. Men det kan jeg hilse og si at det ikke er, sier Anne, som nå har gitt ut sin første krimroman. FOTO: Robin Skjoldborg Vis mer

Anne sitter på Hotel Sanders i København i stramme, svarte skinnbukser, hvit skjorte, langt, lyst hår og utstråler en slags kjølig velholdt sexy holdning. Hun er 66 år, og hun har – sier hun – «gjennom hele livet tatt meg den frihet å gjøre det som jeg til enhver tid har syntes det var riktig å kanalisere energien min over på».

Hun har alltid spurt seg selv om hvorfor krim som sjanger er så utskjelt.

– Kanskje er det fordi den på en måte plasserer seg midt imellom romanen og underholdningen. Den påberoper seg aldri å være stor litteratur. Det er en blanding av roman og underholdning, men jeg tror mange slapper av med krim. Bruker litt energi på å tenke over hvem som er morderen og prøver å forstå de ulike menneskene i historien. Noe annet er at jeg aldri har lest en krim som foregår i det miljøet som jeg kjenner aller best, nemlig musikkmiljøet. Derfor synes jeg at det kunne være litt gøy å trekke inn det.

– Hva har vært vanskeligst å skrive?

– Å … Jeg har inntrykk av at mange kanskje tror at det er lett å skrive en krim. Men det kan jeg hilse og si at det ikke er. Det er mange ting som skal klaffe og spille sammen, og det aller viktigste er selvfølgelig selve handlingen, plottet. Men det har vært kjempemorsomt å måle krefter med det selv, og det har vært litt av en øyeåpner å prøve å skrive en krim selv, siden jeg har lest så mange av dem. Å finne ut av hvor vanskelig det egentlig er.

– Får du til alt du vil?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg kan heller ikke si at jeg er krimforfatter nå, for det er jeg ikke, men jeg har gjort et forsøk.

Og så er det selvfølgelig anmeldelsene:

– Ja, det blir litt gøy. Det kan jo bli både en gutt og en jente, ikke sant? Hahaha. Så la oss se hva som skjer. Kanskje får jeg blod på tann og prøver å fortsette med dette. Jeg er virkelig spent på lesernes mottakelse.

Jeg sier til Anne at hun er modig. For er det ikke sånn at når man først er i én bransje, slik hun er i musikkbransjen, så skal man helst bli der og unngå å utfordre skjebnen?

– Hm, nja … Jeg har alltid hatt vanskelig med det der at man setter folk i bås. Og jeg synes egentlig at jeg selv har unngått det, og det er jeg glad og takknemlig for. Jeg har kunnet eksperimentere så mye igjennom livet.

«Fucked» er en tradisjonelt oppbygd krimfortelling, men annerledes på den måten at det er kvinnene som har hovedrollene. Nynne oppdager – i tillegg til hva som er opp og ned på krimgåten – underveis nærmest motstrebende at hun kanskje ikke utelukkende er tiltrukket av menn. Og Anne beskriver i det hele tatt kvinnelig seksualitet som mer åpen og utforskende og mindre romantisk og pen.

Anne sitter i relativ ro bak en grønn plante på Hotel Sanders. Hun hadde solbriller på da hun kom. Hun har vært et kjent ansikt i Danmark i det meste av sitt voksne liv.

– Når man har levd i så mange år som jeg har, så har man selvfølgelig hatt fans som har vært grenseoverskridende. Jeg må nå si at jeg har noen herlige og supersøte tilhengere som har fulgt meg i mange år. Som kommer til konsertene og som jeg har en kontakt og dialog med. Og kanskje har tekstene av og til hjulpet dem hvis de har hatt det ille. I vanskelige situasjoner kan jo en sang hjelpe. Men jeg har selvfølgelig opplevd et par ganger at noen har vært grenseoverskridende. Men da har jeg fått folkene mine til å ta seg av det på en pen måte. Det er ikke noe jeg selv tar meg av.

– Det går ikke inn på deg?

– Overhodet ikke. Men jeg har flust av flinke folk rundt meg som tar seg av slikt.

– Jeg tror kanskje det kan være en liten sorg for mine store barn at jeg ikke har hatt tid til å være mormor og farmor, sier Anne. FOTO: Robin Skjoldborg
– Jeg tror kanskje det kan være en liten sorg for mine store barn at jeg ikke har hatt tid til å være mormor og farmor, sier Anne. FOTO: Robin Skjoldborg Vis mer

Annes no nonsense-livsfilosofi har tydeligvis vist seg å være bærekraftig. Hun er livssterk. Hun er også sta. Hvis hun har bestemt seg for noe og lukket en dør, skal det gode grunner til for å gjøre om beslutningen. Hun hadde ikke forestilt seg at de tre danske 80-tallsheltene Lis Sørensen, Sanne Salamonsen og Anne Linnet noensinne skulle samles igjen. Og trekke 16 000 mennesker til Royal Arena to kvelder etter hverandre.

– Jeg trodde ikke det skulle skje. Det var ikke slik at vi ikke ville arbeide med hverandre mer. Men vi har bare hatt behov for å skape vår egen identitet. Jeg har hele tiden tenkt at Anne Linnet Band lå som en fin boble fra fortiden. Men så lagde Janus Køster en tv-dokumentar om oss, og det var superbra. Han hadde en så god måte å spørre på, og det kom så rett fra leveren hvordan hver og en av oss hadde det. Og så kunne vi sitte og se på hvordan de andre reagerte på det ene og det andre.

Da dokumentaren var blitt vist på tv, ble hun oppringt fra bookingselskapet sitt, som gjerne ville snakke om muligheten for at Anne, Sanne og Lis skulle opptre sammen igjen. «Det kommer ikke til å skje», svarte Anne, men lot seg likevel overtale til å diskutere det.

– Jeg tror at både Sanne, Lis og jeg har møtt det med litt engstelse. Men så har det bare gått utrolig bra. Vi har virkelig funnet hverandre igjen, så det har vært en stor greie for oss alle tre.

Så der sto de på scenen i Royal Arena, tre mytiske kvinner i dansk musikkhistorie. De var blitt berømte i Danmark den gang kvinnefrigjøring handlet om et oppgjør med fokus på kvinners utseende. Samtidig må man kunne si at de fortsatt så ufattelig bra ut alle tre.

– Jeg har alltid tatt godt vare på meg selv, og det er egentlig ikke fordi jeg har tenkt så mye over det. Jeg er litt sånn som i sangene mine: Jeg liker at ting er enkelt, og at det er rent. Jeg vasker hendene 20 ganger om dagen. Jeg liker at ting er fine. Og jeg utstår ikke narkotika og slikt, det har jeg aldri gjort. Heller ikke i mine yngre dager. Hasj og slikt – det har aldri vært noe for meg. Det bidrar kanskje til at man holder seg godt. Jeg har nok tatt vare på meg selv uten å tenke over at det egentlig var det jeg gjorde.

– Så det handler ikke om kontroll?

– Nei, overhodet ikke. Det er for eksempel ikke fordi jeg har lyst til å drikke enda et glass vin, lysten min stopper bare der. Så det har ikke noe med kontroll å gjøre. Jeg tror de fleste mennesker liker å ha kontroll på visse ting, og så er det andre ting der de er likeglade. Slik tror jeg også at jeg fungerer.

– Du er ikke typen som legger begrensninger på deg selv med alderen?

– Jeg har aldri tenkt den tanken.

– Er det sosial kontroll på sosiale medier når det kommer til hva kvinner kan og ikke kan gjøre?

– Ja, kan kvinner gå uten bh og alt det der. Jeg har aldri likt slike begrensninger eller båser. Det med å kategorisere ting for å få kontroll på dem eller plutselig å skulle kalle ting noe bestemt og agere på en bestemt måte – jeg tenker ikke over livet på den måten. Det kommer jeg nok heller aldri til å gjøre.

Hvis man skal finne nøkkelen til Annes styrke og evne til å gjøre akkurat det som passer henne og lykkes med det, så må man nok gå tilbake til hennes barndomshjem i Åbyhøj i Århus.

– Faren min var en klippe. Moren min var mer flagrende. Hun var svært intelligent, hun var tannlege, han var lege. Han hadde det så travelt på sykehuset og opererte, hadde privatpasienter i tillegg og underviste dessuten på universitetet. Så hun fulgte med på alt som ble skrevet i The Lancet og hva nå alle de tidsskriftene heter, og så oppdaterte hun ham på alt det nye når han kom hjem om kvelden. Og så koste de seg mens de snakket om det. Det er superviktig i parforhold at man på en eller annen måte er lik i kommunikasjonen og har noen felles interesser. Det hadde de. Så for meg var det en svært trygg bakgrunn. Vi spiste alltid middag sammen i min familie og diskuterte kanskje ulike sykdommer eller holdninger til abort – det var alltid noen samfunnsrelaterte temaer. Det var en god og trygg barndom.Faren min satt alltid og skrev på artikler eller forberedte undervisning til totiden om natta, så når jeg som ung kom hjem fra byen, tok vi alltid et glass sammen og fikk snakket sammen før jeg gikk og la meg. Og da kunne han spørre om hvordan det fungerte med ditt og datt. Eller hva jeg syntes om det ene og det andre. Jeg har hatt nærværende foreldre.

FOTO: Robin Skjoldborg
FOTO: Robin Skjoldborg Vis mer

Mens foreldrene var sammen helt til faren døde i 1979, har Annes kjærlighetsliv vært noe ganske annet. Men det har likevel vært lyspunkter. For det er nettopp den type interessefellesskap som hennes foreldre hadde, som hun nå har med sin kjæreste, Kathrine.

Anne er 66. Kathrine er 28. Nå har som kjent ikke kjærligheten noen alder, og derfor vil jeg ikke belemre henne med spørsmål om aldersforskjellen. Bare konstaterer at Anne definitivt har litt mer erfaring.

– Hva har du lært om kjærlighet i livet ditt?

– Oi, det er vanskelig å svare på. Jeg har lært at det er viktig at du tar godt vare på din store kjærlighet når du har den. Det er nok det viktigste.

– Har du vært flink til det?

– Altså, det synes jeg jo selv. Men jeg er nok blitt flinkere til det nå. Nei, jeg har kanskje ikke alltid vært god til det, men jeg er det nå, synes jeg. Jeg prøver i hvert fall å være det. Det er en vidunderlig roS i å vite at du gjør ting så god du overhodet kan. Og at man passer på hverandre så bra man overhodet kan. Det gjør man jo også helt naturlig når man elsker hverandre. Så enkelt er det.

Det var én, det var to, det var tre, det var fire, det var fem, det var seks, det var sju barn. Anne har sju barn. Spørsmålet er om hun skal ha flere?

– Det må du snakke med Kathrine om, haha.

Når hun skal snakke om barna sine, sier hun:

– I perioder har de kanskje sett for lite til meg. På den andre siden har jeg vært nærværende når jeg har vært der. Og jeg har lange perioder der jeg skriver hjemme, altså hvor jeg er der hele tiden. Men det er selvfølgelig noen år som er verre enn andre jobbmessig, hvor jeg er mer borte og spiller. Jeg er ikke så glad i å overnatte på hotell, jeg vil heller kjøre hjem klokken tre–fire om natten. Men uansett har nok barna lidd under det. Til gjengjeld synes jeg også at jeg har vært flink til å ta dem med noen ganger, så de får oppleve hva det er jeg gjør. De opplever nok noen andre ting enn andre barn. Men jeg tror kanskje det kan være en liten sorg for mine store barn at jeg ikke har hatt tid til å være mormor og farmor. Der må jeg åpent og ærlig si til dem: «Jeg er ikke en farmor-mormor som kan hente hver torsdag.»

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer