Pensjonssparing

- Takket være Silje trenger jeg ikke snu på krona

«Luksusfellen»-profilen gir ikke økonomiske råd kun på tv, hun har også hjulpet sin egen mor til å ta gode økonomiske valg.

<strong>LIVSKVALITET:</strong> Silje har aldri påstått at penger er det viktigste i livet, men hun mener at en mer fornuftig bruk av penger kan føre til høyere livskvalitet. Det gjelder unge som gamle. Her er hun sammen med datteren Celia (7) og mor Kari (67). FOTO: Astrid Waller
LIVSKVALITET: Silje har aldri påstått at penger er det viktigste i livet, men hun mener at en mer fornuftig bruk av penger kan føre til høyere livskvalitet. Det gjelder unge som gamle. Her er hun sammen med datteren Celia (7) og mor Kari (67). FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

På tv er forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl (41), best kjent for å banke fornuft inn i verdens mest forgjeldede folkeslag. Ja, oss nordmenn.

Hver dag jobber hun for å få folk til å snakke mer om hvordan vi bruker pengene våre. Hun mener at vi burde skamme oss mindre og heller be om hjelp dersom det røyner på.

– Vet du, det er jo gjort undersøkelser som viser at man heller vil snakke om kjønnssykdommer enn å vise fram kontoutskriften, sa hun i et intervju med KK tidligere i år.

Selv snakker hun mer enn gjerne høyt om sin egen økonomi, for hvis hun ikke gjør det selv - hvordan skal hun få andre til å gjøre det?

- Handlefrihet og økonomisk uavhengighet er nøkkelordene for meg. Det tror jeg gjelder for mamma også, sier hun og ser bort på moren sin som sitter lenger bort i sofakroken. Silje smiler lurt.

- Ja, jo, du har rett i det. Det er veldig deilig å være så lite bekymret for økonomien, jeg er takknemlig for det hver dag, svarer mamma Kari Nysæter (67).

- Jeg elsker det livet jeg har nå

Vi møter begge to for et intervju om pensjon og sparing i voksen alder. Kari gikk av med pensjon to år før tiden. Et fritt og udramatisk valg fra hennes side - litt fordi det var en slitsom tid i en utsatt bransje, men også fordi hun hadde råd og mulighet til å gjøre det.

- Jeg regnet selvfølgelig på om det ville lønne seg. Fra den offentlige pensjonen tapte jeg vel rundt 30 000 i året på å gå av tidligere, men jeg hadde jo spart på egenhånd. Og var det verdt det? 100 prosent! Jeg elsker det livet jeg har nå, sier Kari begeistret.

Silje skyter inn:

- Penger er ikke det viktigste i livet, det har jeg aldri påstått. Men jeg mener at en mer fornuftig bruk av penger kan føre til høyere livskvalitet. Det gjelder unge som gamle.

- Hvis jeg ikke hadde jobbet med dette og ikke anbefalt mamma å starte med pensjonssparing, da hadde hun heller ikke gjort det.

Kari rister på hodet.

- Niks. Jeg visste jo ikke hva det var. Folk vet ikke om det før man får det fortalt.

Hadde ingen inntekt

La oss skru tiden tilbake noen år. Til en periode hvor økonomien ikke så like rosenrød ut for denne lille familien. Silje og broren Marius var små barn. Kari var nyskilt, nyutdannet og hadde ingen inntekt da hun skulle stå på egne bein med to unger.

Egen bankkonto hadde hun heller ikke da hun ble skilt.

- Vi eide ikke nåla i veggen, for å si det rett ut. Likevel hadde vi det veldig greit - er det litt teit å si?

- Nei, for vi hadde det jo greit!, sier Silje.

Verandaen som kjøleskap

Til tross for en litt vel mager lommebok, så ikke Kari mørkt på livet av den grunn - snarere tvert imot. Å leve under Norges fattigdomsgrense i flere år med to barn så hun på som en morsom utfordring. De handlet på loppemarked, sydde klærne sine selv, hadde masse kvalitetstid sammen og savnet stort sett ingenting i hverdagen.

Det første halve året brukte de verandaen som kjøleskap på vinteren og sov på madrasser på gulvet fordi de ikke hadde seng.

- Det med madrassene var faktisk veldig koselig. Jeg tror vi snudde om på situasjonen og tenkte at det var greit å være annerledes. Det var en fin og lærerik tid, sier Kari.

- Følte du at du gikk glipp av noe som barn, Silje?

- Ikke i det hele tatt!

- Jeg ble oppvokst med verdier som jeg har tatt med meg videre i livet og som jeg har overført til mine barn. Silje Sandmæl

- Mamma sa aldri «vi har ikke råd til å dra til syden», hun sa heller «vi skal på eventyr i skogen» - og hun sa det med begeistring. Jeg lærte meg tidlig at ting som er kos, spennende og gøy ikke trenger å koste penger.

Som sin mor velger Silje i dag familietid i skogen fremfor å dra på kino. På lørdagskveldene er det popkorn i stedet for smågodt. Barna trenger ikke fire jeans eller to par joggesko.

- Det handler om vaner. Der er det foreldrene som legger lista, sier Silje.

<strong>EVENTYRTUR:</strong> Helt siden Silje var barn har hun og mamma Kari gjort det beste ut av en situasjon med lite penger - de har alltid dratt jevnlig på eventyrtur ute i skogen. Den tradisjonen har Silje tatt med videre til sine egne barn. Her sammen med datteren Celia (7). FOTO: Astrid Waller
EVENTYRTUR: Helt siden Silje var barn har hun og mamma Kari gjort det beste ut av en situasjon med lite penger - de har alltid dratt jevnlig på eventyrtur ute i skogen. Den tradisjonen har Silje tatt med videre til sine egne barn. Her sammen med datteren Celia (7). FOTO: Astrid Waller Vis mer

Full kontroll

Økonomien til Kari begynte sakte men sikkert å gå bedre da Silje var rundt 13 år. Renten gikk nedover, den personlige økonomien var mer stabil og hun tjente mer penger enn hva hun hadde gjort før. Åtte år tidligere hadde hun fått innvilget etableringslån i banken og kjøpt en leilighet på Romsås i Oslo.

Silje begynte dessuten å jobbe allerede som 13-åring, noe som ga henne mer økonomisk frihet til å kjøpe ting hun trengte selv.

- Utover det ble ikke livet så annerledes, selv om vi hadde bedre råd. Hverdagen ble selvfølgelig litt lettere i form av at vi ikke trengte å snu på hver eneste krone, men vi har alltid hatt det bra. Jeg fortsatte likevel som før med å ha full kontroll på alt som kom inn og alt som gikk ut.

Kari blir stille et øyeblikk og tenker tilbake på hvordan det var, før hun plutselig bryter ut:

- Jo! Det som ble annerledes var at jeg slapp å ringe til strømleverandøren og be om utsettelse på regningen. Det gjorde jeg nemlig noen ganger for å få litt mer «slækk».

Silje ser forvirret ut.

- Det visste jeg ikke?

- Å joda. Jeg måtte forlenge litt noen ganger, men jeg har alltid prioritert regninger først, for så å leve av det som er til overs.

- Kari, har du fortsatt kontroll på alt som kommer inn og alt som går ut?

- Ja, det har jeg faktisk.

- Har du det, Silje?

Hun ler.

- Ja.

Karrierevalg i ung alder

Som ung hadde Silje aldri planer om å jobbe i bank i fremtiden. Det var ikke noe hun hadde tenkt på i det hele tatt. Hun startet å jobbe rett etter studiene i Nordea - etter en jobbannonse som ble lyst ut i avisen, og som hun tenkte passet perfekt til henne.

Stillingen gikk ut på å lære opp andre i privatøkonomi. Og etter 10 år i Nordea ble hun headhuntet til DNB hvor hun jobber i dag.

- Var du interessert i det på grunn av din egen bakgrunn?

- Tror ikke det. Jeg har bare alltid vært opptatt av penger og sparing.

- Da jeg omsider fikk jobben og snakket med folk, så jeg hvor mye det betydde for folk. Det var ganske spesielt da jeg holdt foredrag om pensjonssom 22-åring og pensjonistene kom bort til meg etterpå og bare «hvorfor visste jeg ikke dette før?!».

Karrieren til Silje skøyt fart og hun brukte mye tid på å øke kompetansen i takt med oppgavene på jobb, nettopp på grunn av sin unge alder.

Folk kom gråtende

Kari husker spesielt godt da Silje kom hjem til henne og var oppgitt over at hun var så ung. «Kan jeg ikke bli litt eldre, så kanskje folk hører mer på meg?», sa hun fortvilet.

- Har du brukt mye av dine egne erfaringer med dårlig råd når du har holdt foredrag?

- Tja, både ja og nei. Det er ikke derfor jeg jobber med det hvert fall. Når jeg tenker meg om, så har jeg aldri søkt på rollen - den bare kom til meg, ler hun.

- Jeg føler jeg har en veldig givende jobb. Det er så mange feil man kan gjøre i privatøkonomien sin som kan gi store konsekvenser, og dette har man ikke lært noen steder før. Man må feile for å lære, noe som er feil vei, spør du meg. Jeg har kjempet om å få mer personlig økonomi inn i grunnskolen. Man må lære seg de gode vanene før man begynner å bruke penger, sier hun bestemt.

Verre med generasjonene

Kunnskap om pengebruk og sparing er med andre ord viktig allerede fra man er barn, men ifølge forbrukerøkonomen er det også viktig å tenke på dette også når man blir eldre - og helst før.

Pensjonssparing er noe Silje er brennende opptatt av, nettopp fordi det kan ha mye å si for hvordan man har mulighet til å leve livet sitt den dagen man trer av fra arbeidslivet. Og som Silje sier: Pensjonistene får det verre med generasjonene.

- Jeg har laget noen regnestykker på det, og for å dra frem et eksempel: Mamma jobbet til hun var 65 - datteren min Celia (7), må jobbe til hun er 75 for å få samme pensjon.

Årsaken til dette er fordi vi har det bedre og lever lengre. Pensjonspengesekken man har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet i Folketrygden blir delt på antall år som det er forventet at ditt årskull skal leve. Når denne alderen øker, må pengene fordeles på flere år. Den årlige livsvarige summen de kommende generasjonene får utbetalt blir altså mindre og mindre.

Her er Siljes to viktigste råd for pensjonssparing:

1. Gå for en arbeidsgiver med en god pensjonsordning (oppsparing fra første krone, høye innskuddsatser, ekstra høy kompensasjon ved høy lønn, gode forsikringsdekninger, uførepensjon etc.) og skru opp aksjeandelen hvis det er mer enn 10 år til du skal av med pensjon. Du har selv ansvaret for hvordan pengene er plassert om du jobber i privat sektor.

2. Start privatsparing tidlig slik at tiden er med deg og bidrar.

Tenke konsekvenser

- Det med at man lever lenger er jo bra også, da! Har du sett de gamle damene i 70/80-åra, som kaster seg ut i utforbakkene i marka? Da er det håp, sier Kari engasjert.

Silje sier seg enig, men påpeker at det nå er desto viktigere å sette i gang med egensparing for pensjonstiden. Kari opprettet sin første pensjonssparing da hun var 50 år, noe hun sier er gull verdt for henne i dag.

- Som ung tenker man ikke på konsekvensene av å ikke spare. Det handler ofte om å bare starte - penger ute av syne, ute av sinn, som jeg pleier å si. Et annet eksempel jeg bruker: Klarer man å kutte utgifter på 33 kroner om dagen, så er det 1000 kroner i måneden og 12 000 i året. Det er en god start på en god pensjon, det.

Hun smiler før hun legger til:

- Det kan vokse seg til en halv million i sparing over en 30 års periode, eller mer - avhengig av avkastningen i aksjemarkedet. Det viktigste er å ikke ende opp som pensjonist å tenke «jeg skulle bare ha gjort.....». Sparing er som med trening: Når du først er i gang føles det helt topp - det gir en god selvfølelse.

- Hvem er best til å spare - kvinner eller menn?

- Menn! De starter tidligere og sparer mer. Kvinner får mindre utbetalt pensjon, kvinner har lavere kunnskap, kvinner jobber mye mer deltid og sparer generelt mindre langsiktig. I tillegg vet vi jo at kvinner i snitt lever lengre enn menn, som for så vidt gjør det enda viktigere at kvinner tar ansvar for egen pensjonssparing.

- Kari, hvordan tror du din pensjon hadde sett ut om du ikke fikk tips fra Silje?

- Den hadde absolutt vært annerledes. Jeg hadde hatt mindre å rutte med og måtte ha jobbet de to ekstra årene. Nå trenger jeg ikke å snu på den minste krona, men jeg sløser ikke heller. Jeg går ikke ut og kjøper kaffe ofte, altså. Den er jo like god hjemme?!

<strong>LITE TÅLMODIGHET:</strong> En av de største feilene nordmenn gjør når det kommer til penger, er å ikke ha tålmodighet til å spare til det man ønsker seg. I stedet for å bruke tid, tyr man til kredittkort og forbrukslån. FOTO: Astrid Waller
LITE TÅLMODIGHET: En av de største feilene nordmenn gjør når det kommer til penger, er å ikke ha tålmodighet til å spare til det man ønsker seg. I stedet for å bruke tid, tyr man til kredittkort og forbrukslån. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Har mistet tålmodigheten

Kari følger Siljes råd, både de større og de små hverdagslige grepene. Hun handler stort sett èn gang i uka, unngår å shoppe ting hun ikke trenger og «bruker huet», som hun selv sier.

- Jeg har begynt å tenke; Hva er det jeg egentlig trenger? Som pensjonist har jeg jo tid til å gå gjennom alle skuffer og skap og vet nøyaktig hva jeg har og eventuelt hva jeg må kjøpe nytt av - men det er ikke mye altså.

Hun trekker frem den perioden da hun skulle begynne å spare til pensjon, og var overrasket over hvor kort tid det tok før det ble en vane hun ikke tenkte noe over.

- Jeg hørte her om dagen at det tar omtrent tre uker før man starter på noe nytt, til det er en vane. Det er litt interessant, sier Silje og snakker videre om tålmodigheten til nordmenn, eller rettere sagt; fraværet av tålmodigheten.

- I stedet for å spare til noe, betaler vi med kredittkortet eller tar opp forbrukslån. Vi har mistet tålmodigheten helt, på flere punkter. I tv-serier er det ikke lenger noen intro, sanger hopper nærmest direkte til refrenget. Ønsker man seg noe, kjøper man det selv om man ikke har penger.

Økonomisk frihet

- Når startet du med pensjonsparing, Silje?

- Da jeg var 22, men jeg sier ikke at det er fasit. Jeg anbefaler alltid folk å starte i riktig rekkefølge. Først: Kjøpe bolig, så nedbetale litt gjeld, bygge seg opp en buffer så kan man begynne å spare.

Start gjerne med 100 kroner i måneden og øk etterhvert. Har du mulighet til begge deler, så kjør på. Silje startet med et beløp på 200 kroner i måneden. I dag er hun sikret økonomisk frihet når hun er pensjonist.

- Det har vel du også, mamma? Hvis ikke er det bare å komme til datteren din, smiler hun.

- Husk at det er da vi skal åpne restaurant sammen, når du blir pensjonist!, svarer moren.

- Ja, der har vi planene klare.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer