Huset ved vannet
Regi: Alejandro Agresti Med: Keanu Reeves, Sandra Bullock, Christopher Plummer Sjanger: Romantisk drama Klikk her og se stor bildespesial fra filmen
Karakter: kkkkkk
Ingen som har sett Sandra Bullock og Keanu Reeves sammen kan nekte for at de to har noe. Akkurat den biten har ikke tapt seg siden en av 90-tallets største suksesser - Speed, filmen hvor de begge slo igjennom for alvor. Men så var det resten, da.
Keanu og Sandra kler hverandre godt, men hver for seg blekner de. Det er derfor ikke helt begripelig hvorfor de lengter alene på hver sin kant med en ikke alltid like vellykket voiceover i mesteparten av filmen. Spesielt Keanu blir flat i en setting uten antydning til action, som kler hans steinansikt best, slik som i Matrix-suksessen. Og Sandras skikkelse er temmelig humørløs, sammenlignet med rollene hun har fylt det siste tiåret.
En ting er at den amerikanske remaken av sørkoreanske Il Mare bygger pået slags twilightzone-plott, hvor hun lever i 2006 og han i 2004. De to kjenner ikke hverandre, men bindes sammen av at begge har bodd i det samme huset ved vannet. Hun skriver et brev til det hun tror er framtidig leietaker, mens det viser seg at brevet på mystisk vis havnet i fortiden.
Litt forvirret?Da er det kanskje betimelig å stille spørsmål som: hvorfor sender hun ham snail mail i stedet for mail når hun lever i internettalderen? For ikke å snakke om at de begge burde google hverandre og at hun kunne fått ham til å påvirke framtiden ved å bruke henne til å se inn i den og avverge alt som har gått ille med verden i de to årene som skiller dem. Livets mysterier, altså.
Det er ikke akkurat mangelpå logiske brister her. Det som kunne dekket over det i stor grad, er flere romantiske scener mellom Sandra og Keanu. Det blir nesten for sløseri å regne å holde dem atskilt så lenge.
Det som er vakkert og fint og rørende er selveste huset ved vannet, et glasshus på trepåler i vannet - og midt i huset er det et fullvoksent tre. Det er et slikt hus som er så spesielt at det påvirker dem som bor der. I tillegg er det, som i The Break-Up, noen flotte byscener fra Chicago. En fin kontrast. Christoffer Plummer (Syriana, A beautiful mind og Dracula 2000, for å nevne noen godbiter) gjør også, som alltid, en troverdig og solid innsats som Keanus berømte arkitektfar med et hjerte av stein. Arkitektsønn Keanu utfyller ham på et vis med sitt steinansikt.
Huset ved vannet er en krysning mellom You've got mail (Meg Ryan og Tom Hanks) og Sliding doors (Gwyneth Paltrow og John Hannah), men den mangler dessverre humoren fra førstnevnte film og har for mange irriterende logiske brister og uttrykksløse ansiktsuttrykk til å kunne måle seg med sistnevnte. Huset ved vannet mangler kort og godt speed. Den svake treeren reddes av den sjarmerende hundetispa ved navn Jack.
LES MER OM FILM:
Hva synes DU om filmen? Skriv din egen anmeldelse.
