NY BOK: Hun ser på tiden som et av vårt tids største filosofiske spørsmål, og den nyeste boken til Siri Hustvedt kretser rundt nettopp dette. FOTO: NTB Scanpix
NY BOK: Hun ser på tiden som et av vårt tids største filosofiske spørsmål, og den nyeste boken til Siri Hustvedt kretser rundt nettopp dette. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Forfatter Siri Hustvedt:

– Tiden blir til en tunnel når du eldes

Forfatter Siri Hustvedt er blitt 64 år, og nå føler hun mer enn før at det haster.

Jeg ringer opp Siri Hustvedt i Brooklyn, New York. En mannsrøst rasper i røret.

– Who is calling, please?

Det er Siris mann, Paul Auster, som svarer.

– Siri! roper han og sier at det er tid for intervju. Det føles stort. Så har jeg pratet litt med Paul Auster også, selv om det var litt kort. Med Siri skal det bli betydelig lenger.

Sammen er Siri og Paul USAs mest kjente forfatterpar. De møttes i 1981 og har vært gift siden 1982. Siri slo igjennom med romanen «Det jeg elsket» i 2003, mens Paul Auster ble verdensberømt med sin New York-trilogi, der den første «City of Glass» kom ut i 1985.

Siri har nettopp gitt ut en ny roman, «Memories of the Future», og det er den vi skal snakke om. Vi hilser på engelsk, men «jeg snakker litt norsk», fortsetter hun. Og det har hun etter moren, som flyttet fra Norge til Minnesota etter andre verdenskrig. Moren lever fortsatt. Hun er 95 år og bor fremdeles i Minnesota. Faren, også han av norsk herkomst, døde for et par år siden.

SKRIVEROMMET: Siri Hustvedt i skriverommet sitt i huset i Brooklyn. FOTO: SCanpix
SKRIVEROMMET: Siri Hustvedt i skriverommet sitt i huset i Brooklyn. FOTO: SCanpix Vis mer

– Romanen min handler mye om tid, sier Siri.

– Men til å begynne med hadde jeg sett for meg en annen tittel. Arbeidstittelen var «Then» (siden), men det fikk forlagets oversettere til å stønne høyt, for det ville høres rart ut når det ble oversatt til en del språk. Så de foreslo den nye i stedet. Men i Tyskland har man beholdt den opprinnelige tittelen. Der heter den «Damals».

Den gamle dagboken

I starten av boken er det en kvinne i 60-årsalderen som har ordet, en kvinne som har initialene S.H. og muligens er Siri Hustvedt selv. Kvinnen og hennes søster rydder ut en femromsleilighet etter at deres aldrende mor har flyttet til et aldershjem, og i en boks finner S.H. en notatbok som har vært borte i mange år, en bok som hun begynte å skrive i da hun kom fra en småby i Minnesota til New York for å forsøke å bli forfatter på slutten av 1970-tallet. Den eldre S.H. blar i notatboken og skriver:

Jeg var 23 år med en bachelor i filosofi og engelsk fra St Magnus College i Minnesota (en liten høgskole som, orientert rundt humaniora, ble grunnlagt av norske immigranter), med fem tusen dollar i banken, en real slant som jeg hadde tjent som bartender i hjembyen min Webster året etter at jeg tok eksamen da jeg også bodde gratis hjemme, en skrivemaskin av merket Smith Corona, en verktøykasse, noen kasseroller og husgeråd som jeg hadde fått av min mamma, samt seks kasser med bøker.

Funnet av boken tar S.H. tilbake til årene på 70-tallet, og en idé fødes til den romanen som nå er blitt skrevet.

Jeg er fri til å følge det tidligere jeget med avbrudd fra det senere jeget ettersom den gamle kvinnen har perspektiv som et ungt menneske ikke kan ha. Da møter jeg meg selv på sidene, på sidene som hun skrev for mange år siden og sidene som jeg skriver nå.

- Alt er mulig når du er ung

Som leser mener jeg at romanen i seg selv er en selvbiografi helt til S.H.s mann dukker opp et godt stykke ut i boken og viser seg å hete Walter Feld og jobbe som teoretisk fysiker med en dragning mot «venstre strengteori». Det er ingen Paul Auster her, ingen forfatterkollega, og jeg må begynne å lese fra starten igjen og lese med helt nye øyne.

Jeg håper at det kommer fram at det er mye lek i denne boken. Den handler også om hvordan man skriver en bok, om minnets natur, om hva som er sant og ikke sant og fantasiens relasjon til virkeligheten.

– Moren i fortellingen kunne nok ha vært min mor, og S.H. kommer fra Minnesota akkurat som jeg.

Hun får også tilnavnet «Minnesota» i teksten, men nei, Siri Hustvedt ble aldri kalt det som ung.

– Leken består i å bruke en forteller som dels er meg selv og dels en fiktiv figur.

Den unge S.H. får tak i en slitt og billig leilighet i New York med en merkelig nabo, en middelaldrende kvinne som av og til får raserianfall. Kvinnen snakker høyt for seg selv, så det høres gjennom veggen, om et dødsfall som kan ha vært et mord. En nysgjerrig S.H. prøver å høre enda bedre med et stetoskop som hun har fått av sin legefar, samtidig som hun forsøker å skrive en kriminalhistorie.

Men for å forsørge seg har hun også tatt på seg et oppdrag for en rik kvinne i øvre middelklasse som vil ha sin selvbiografi skrevet. I tillegg løper hun rundt på poesiopplesninger og andre kunstneriske arrangement halve nettene og treffer mennesker som har de samme drømmene som henne, og der noen blir venner for livet. S.H. har med andre ord ikke noe problem med å fylle tiden.

– Tid er kanskje den største filosofiske gåten her, sier Siri.

– Jeg er fascinert av tiden og funderer mye på den. Den gamle fortelleren i historien minnes en tid da hun så annerledes på framtiden enn hva hun gjør nå.

– Alt er mulig når du er ung, da har du følelsen av at verden ligger åpen for deg. Det er dessverre en følelse som ikke holder hele livet igjennom. Tiden blir til en tunnel når du eldes. Alt smalner omkring deg, og det er litt trist.

Jeg er drøyt 60 år nå, men prøver å gi det en optimistisk vri. Jeg føler mer enn tidligere i livet at det haster med arbeidet mitt, og det er bra. Jeg vet at jeg gjennom de årene som har gått, har samlet erfaring som jeg kan benytte meg av, og jeg jobber hardt for å gjøre det. Fortelleren min sier ved et tilfelle: «Jeg skriver for livet», og jeg kan nok si at hun og jeg deler den egenskapen.

GIFT MED PAUL AUSTER: – Når Paul kommer hjem, pleier han å lese opp det han har skrevet i løpet av dagen, forteller Siri om forfatterektemannen Paul Auster. FOTO: NTBSCANPIX
GIFT MED PAUL AUSTER: – Når Paul kommer hjem, pleier han å lese opp det han har skrevet i løpet av dagen, forteller Siri om forfatterektemannen Paul Auster. FOTO: NTBSCANPIX Vis mer

Alt trenger imidlertid ikke forandres over tid:

Jeg er en klok gammel ugle, gjennomsyret av de plager og innsikter som kommer med årene, men de erotiske fantasiene som utspilte seg i mitt hode da og de som utspiller seg i dag, er bemerkelsesverdig like. Seksuell fantasi er en maskin, ingen organisme. Jeg er fortsatt svak for sex på tog. Det må være rytmen.

– Haha, sier Siri, og kommer raskt inn på et akademisk essay hun nettopp har skrevet om rytme.

– Rytmen er veldig viktig i en tekst. Det er den som skaper de fysiske og følelsesmessige nivåene mellom skribent og leser.

Leseren, skriver hun, er hennes andre kjærlighet, selv om relasjonen er komplisert og ikke alltid lett å forstå seg på.

Fortell meg hvorfor jeg trenger deg som reisekamerat, mitt foranderlige og vinglete andre, min ekte halvdel så lenge boken varer?

– En roman er en gave til noen, men ikke til noen spesifikk, det er en fantasimottaker.

Leser hverandres tekster

Men så finnes det også en leser som er en ekte halvdel selv når boken er ferdig. Siri og Paul har vært et par i 38 år, de har også alltid vært hverandres lesere.

Jeg har arbeidsrommet mitt i øverste etasje i huset vårt, mens Paul har en liten leilighet i nærheten der han jobber. Når han kommer hjem, pleier han å lese opp det han har skrevet i løpet av dagen. Jeg er mer slik at jeg drar igjennom mer tekst, flere kapitler på en gang, når jeg føler at jeg er klar.

– Det dreier seg oftest om ganske enkle kommentarer. Det kan handle om et adjektiv her og der, gjentakelser. «Skal du virkelig bruke det ordet igjen, du brukte det jo ti sider tidligere?» Det er også lett å ta imot kritikk fra noen du respekterer.

Ved siden av romanene skriver hun også essayer om ulike emner. Det kan handle om kunst, om skriving, om filosofi.

– For ikke lenge siden holdt jeg en forelesning i filosofi i Paris under en medisinsk konferanse, og i sommer skal jeg ha en kort «gig» ved Universitetet i Oslo om kognitiv vitenskap og litteratur. Det er et spennende forskningsområde, der forskere fra ulike felt studerer den menneskelig tankens natur.

Jeg har reist inn og ut av tusentall bøker på biblioteket, har gått inn og ut av utallige mentale rom og trasket i korridorer som jeg ikke visste fantes, bare for til slutt å finne ytterligere dører å åpne. Det finnes alltid en ny dør og et nytt rom.

– Den lille stemmen du har inni deg når du ferdes på livets vei, alt det du leser, blir til en del av ditt minne, blir en del av din forandring. Jeg synes at det er interessant å ha blitt okkupert av så mange stemmer i mitt liv. De stemmene er også blitt en del av meg.

– Helt til slutt: Den lille notatboken som ble funnet, og som fortelleren sier er grunnen til romanen, finnes den?

– Forleggeren min var også nysgjerrig, så du er ikke alene. Men nei, den er et påfunn.

(Merk: Avsnittene i kursiv er hentet fra Siri Hustvedts bok)

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: