BLE REDDET FRA ET LIV I KONSENTRASJONSLEIRE: Ekteparet Gilbert og Eleanor Kraus (i midten) med de 50 barna de reddet fra tysk-okkuperte Østerrike i 1939. Her poserer de på skipet SS President Harding som straks er på vei i retning New York fra Hamburg. Blant dem er også kapteinen og sykepleiere. Foto: Utlånt av US Holocaust Memorial Museum, courtesy of Liz Perle
BLE REDDET FRA ET LIV I KONSENTRASJONSLEIRE: Ekteparet Gilbert og Eleanor Kraus (i midten) med de 50 barna de reddet fra tysk-okkuperte Østerrike i 1939. Her poserer de på skipet SS President Harding som straks er på vei i retning New York fra Hamburg. Blant dem er også kapteinen og sykepleiere. Foto: Utlånt av US Holocaust Memorial Museum, courtesy of Liz Perle
Krystallnatten:

Til sammen reddet de flere tusen jødiske barn fra å ende sine liv i de tyske konsentrasjonsleirene

Møt de tapre heltene som ofret alt for barna - som følge av Krystallnatten i 1938.

Etter at Adolf Hitler (1889 - 1945) ble utnevnt til rikskansler i Tyskland den 30. januar 1933 begynte uroen for alvor å sette sitt preg på Europa. I 1935 ble Nürnberglovene vedtatt under riksdagen for Hitlers parti, Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), og dette førte blant annet til at de tyske jødene mistet både rettigheter og sitt tyske statsborgerskap. I mars 1938 ble Østerrike annektert av Tyskland (også kjent som «Anschluss»), og også de østerrikske jødene fikk føle nazi-holdningene på kroppen.

Etter Krystallnatten, natten mellom 9. og 10. november 1938 som markerte starten på opptrappingen av jødeforfølgelsene i Tyskland og Østerrike, var det flere jødiske familier rundt om i Europa som begynte å tenke tanken på å flytte (les: flykte) til et nytt land for å komme seg i sikkerhet.

KRYSTALLNATTEN: Natt til 9. og 10. november ble 91 jøder drept og mer enn 1000 synagoger ødelagt i Tyskland og Østerrike som følge av nazistenes omfattende pogromer mot jødene. Dette bildet er tatt utenfor en butikk eid av en jødisk familie i Tyskland. Butikkvinduer ble knust og mange fikk også ordet «jøde» skrevet på vinduene slik at folk skulle se hvilke butikker de ikke skulle gå inn i. Foto: NTB Scanpix
KRYSTALLNATTEN: Natt til 9. og 10. november ble 91 jøder drept og mer enn 1000 synagoger ødelagt i Tyskland og Østerrike som følge av nazistenes omfattende pogromer mot jødene. Dette bildet er tatt utenfor en butikk eid av en jødisk familie i Tyskland. Butikkvinduer ble knust og mange fikk også ordet «jøde» skrevet på vinduene slik at folk skulle se hvilke butikker de ikke skulle gå inn i. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Men å emigrere til Palestina og USA (som var der hvor de fleste ønsket å bosette seg) innebar at de både hadde penger, kontakter og papirene i orden. Det var en krevende prosess, og for de færreste var dette gjennomførbart. Dessuten var det flere som rett og slett ikke trodde på ryktene de hadde hørt - at jøder ble sendt til såkalte «konzentrationslager»-leire som Dachau og Sachsenhausen. For noen av dem kom jo tilbake. I begynnelsen, riktignok.

LES OGSÅ: Disse 7 andre verdenskrig-dokumentarene burde du notere deg

Vegret seg mot å ta imot Europas jødiske flyktninger - deriblant Norge

DAGEN DERPÅ: For denne tysk-jødiske forretningsmannen var 10. november 1938 en svært tung dag. Da måtte han koste opp alt glasset fra herjingene dagen før - som i ettertid er blitt betegnet som Krystallnatten. Foto: NTB Scanpix
DAGEN DERPÅ: For denne tysk-jødiske forretningsmannen var 10. november 1938 en svært tung dag. Da måtte han koste opp alt glasset fra herjingene dagen før - som i ettertid er blitt betegnet som Krystallnatten. Foto: NTB Scanpix Vis mer

De 6 000 første jødene ankom konsentrasjonsleiren Sachsenhausen etter arrestasjonsbølgen som følge av Krystallnatten i november 1938, og i Dachau ble 10 000 jøder satt i leiren i samme periode. De fleste ble imidlertid sluppet fri fra Dachau under forutsetning av at de skulle forlate Tyskland. Mange ble likevel tvunget til å bli værende i de to nevnte konsentrasjonsleirene, og ble siden sendt til Auschwitz i Polen hvor de fleste endte sine liv.

Det var flere land som vegret seg mot å ta imot Europas jødiske flyktninger - deriblant Norge, Frankrike, Canada, Australia og Sveits.

«Av den omkring halve millionen mennesker som flyktet fra Tyskland og tysktalende områder etter at nazistene tok makten, kom bare cirka 2000 inn i Norge. Adskillig flere kom til den norske grensen, eller søkte om å komme inn i landet ved å henvende seg til ambassaden eller ved å skrive til norske myndigheter. I ettertid kan vi se at den restriktive norske politikken må ha bidratt til at tusenvis av mennesker ble avvist og at de må ha endt sine dager i konsentrasjonsleirene», skrev Knut Kjeldstadli, professor i Historie ved Universitetet i Oslo, i en kronikk publisert i Aftenposten i 2007.

LES OGSÅ: Slik gikk det med den ikoniske «Schindlers liste»-jenta i den røde kåpen

KOM TIL NORGE: Ruth Maier (t.h.) var en østerriksk-jødisk flyktning som kom til Norge i 1939. Hun var venninne med lyriker Gunvor Hofmo (t.v.). Foto: Erling T. Hofmo via NTB Scanpix
KOM TIL NORGE: Ruth Maier (t.h.) var en østerriksk-jødisk flyktning som kom til Norge i 1939. Hun var venninne med lyriker Gunvor Hofmo (t.v.). Foto: Erling T. Hofmo via NTB Scanpix Vis mer

Den østerriksk-jødiske flyktningen Ruth Maier (1920-1942) var én av de som flyktet til Norge i 1939. Hun bodde blant annet i et pikeinternat på St. Hanshaugen i Oslo, men den 26. november 1942 ble hun arrestert av norsk politi og deportert med «Donau» til Auschwitz, hvor hun endte sitt liv den aller første dagen i desember 1942.

Til tross for motstand fra statsmakter over hele verden var det heldigvis enkeltindivider som sørget for at medmenneskelighet fremdeles eksisterte i de harde 30-årene. Blant dem var den britiske bankmannen Nicholas Winton, det amerikanske ekteparet Gilbert og Eleanor Kraus, polske Irena Sendler (født Krzyżanowska) og russisk-fødte Nina Meyer - som selv kom til Norge som jødisk flyktning fra Tyskland i 1936.

Julen 1938, én måned etter den skjebnesvangre Krystallnatten, hadde den britiske bankmannen Nicholas Winton egentlig planlagt å ta turen til de sveitsiske alper for å stå på ski med sin gode venn Martin Blake. Blake var ansatt ved Westminster School i London, men da han spurte om de kunne avlyse skiferien for å bistå ham i Tsjekkoslovakia i forbindelse med arbeidet for organisasjonen British Committee for Refugees from Czechoslovakia, reiste Winton sporenstreks til Praha, skriver BBC. Nicholas var sønn av et tysk-jødisk par som hadde emigrert til London i 1907, to år før han kom til verden, og som siden hadde konvertert fra jødedommen til kristendommen.

REDNINGSAKSJON: Bankmannen Nicholas Winton sammen med en ukjent guttunge i forbindelse med redningsaksjonen. Foto: NTB Scanpix
REDNINGSAKSJON: Bankmannen Nicholas Winton sammen med en ukjent guttunge i forbindelse med redningsaksjonen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Etter besøket i flyktningleiren, som ifølge United States Holocaust Memorial Museum (USHMM) besto av jøder og politiske fanger, bestemte Winton seg for å jobbe for å finne britiske familier som kunne fungere som midlertidige fosterfamilier for de jødiske barna i flyktningleiren.

Den første transporten til London med barn fra Tsjekkoslovakia ble gjennomført 14. mars 1939, dagen før tyskerne invaderte Praha. Turen ble gjennomført med fly, og siden ble flere transporter gjennomført via tog og sjøveien. I London sto flere fosterfamilier klare til å ta imot barna. Den siste transporten ble utført 2. august 1939.

Winton var ikke av typen som snakket høyt om heltedåden han hadde utført, og det var ikke før i 1988, da hans kone Grete Gjelstrup fant en utklippsbok med bilder av 664 barn som Winton hadde gjemt bort, at historien ble kjent. I forbindelse med research til dokumentarfilmen «The Power of Good: Nicholas Winton» (2002) skal det ha vært ytterligere fem personer som ble reddet som følge av Wintons barmhjertighet, skriver USHMM. I BBC-programmet «That's Life» som ble sendt i 1988 fikk Winton endelig den hyllesten han fortjente. BBC hadde invitert flere av barna han hadde reddet under krigen til programmet, og sammen overrasket de den uselviske bankmannen. Se den rørende videoen under! I 2002 ble Winton slått til ridder av dronning Elizabeth II for sitt humanitære engasjement, og ble fra da av titulert Sir Nicholas Winton. Han døde 1. juli 2015 - 106 år gammel.

Amerikansk ektepar reddet 50 jødiske barn fra Wien

Våren 1939 satte det amerikanske ekteparet Gilbert og Eleanor Kraus i gang en lignende operasjon for å redde 50 jødiske barn fra Wien i Østerrike til USA. Han var advokat, og fast bestemt på å få til et samarbeid med amerikanske immigrasjonsmyndigheter angående redningsaksjonen. Både Gilbert og Eleanor var av jødisk herkomst.

Eleanor Kraus fikk etter hvert samlet inn såkalte affidavit, en skriftlig erklæring avsagt under ed, som skulle bevise at de hadde sponsorer til de aktuelle barna. Hun fikk tak i 54 stykker - fire ekstra i tilfelle noe skulle gå galt. Planen var at barna skulle bo på det nyoppussede rekreasjonshjemmet til organisasjonen Independent Order Brith Sholom, et initiativ fra organisasjonens president Louis Levine.

I midten av april var Gilbert Kraus på plass i Wien, etter først å ha ankommet Berlin med båt. Han var i følge med sin gode legevenn Robert Schless som snakket tysk. Kona Eleanor ankom Wien 28. april, og sammen gikk de i gang med å finne 50 barn som oppfylte kriteriene. Ifølge USHMM måtte nemlig barna være mellom fire og fjorten år, og være « ved god helse både i kropp og sinn». Hvert barn gjennomgikk både fysiske og psykiske tester før de ble valgt ut.

I slutten av mai var ekteparet Kraus og deres medhjelpere ferdig med alle vurderingene og 50 barn var blitt plukket ut. Dette var barn av foreldre som alle hadde prøvd å komme seg ut av landet på egenhånd først, men ettersom de ikke hadde noen som kunne stå som sponsor for dem hadde de ikke klart å flykte ut av landet. Ikke før nå.

LES OGSÅ: Fanta ble oppfunnet i Tyskland under andre verdenskrig - men var det nazistene som stod bak?

Siste gang flere av foreldrene så barna sine

Kvelden 20. mai ble det avholdt en farvel-middag for foreldrene og barna, og dagen etter startet ferden med tog mot Berlin, og siden Hamburg, hvor skipet SS President Harding tok dem over Atlanteren og til New York. Flere av foreldrene fulgte barna sine til togstasjonen, og skjebnen ville ha det til at det for mange var aller siste gang de så hverandre.

Da de ankom USA ble barna opplært i amerikansk språk og kultur, men planen om at de skulle bo på rekreasjonshjemmet til organisasjonen Independent Order Brith Sholom ble satt til side. I stedet ble barna plassert i ulike fosterhjem. Gilbert Kraus mente nemlig at barna hadde behov for mer struktur enn det de fikk på rekreasjonshjemmet. Ekteparet Kraus tok til seg to av barna, Johanna og Robert Braun. De ble boende hos dem til frigjøringen, da de ble gjenforent med sine foreldre som emmigrerte til USA i 1947.

På strømmetjenesten HBO kan du se dokumentaren «50 Children: The Rescue of Mr & Mrs Krauss» (2013), som handler om ekteparet Kraus' heltmodige kamp for å redde barna fra nazi-okkuperte Wien. Til venstre kan du se trailer fra dokumentaren.

Gilbert Kraus gikk bort i 1975 og hans kone Eleanor Kraus sovnet inn i 1989.

LES OGSÅ: - Auschwitz-kommandant Rudolf Höss slo meg som en normal person. Det er det som er så grusomt

- Betegnelsen «helt» er noe som irriterer meg grenseløst

I Polen prøvde sykepleier og humanitærarbeider Irena Sendler, født Krzyżanowska i 1910, og hennes kolleger i den polske motstandsgruppen Żegota å redde tusenvis av barn fra nazistenes grusomheter i nazi-okkuperte Warszawa i Polen. Hun var leder for seksjonen som fokuserte på barn.

REDDET 2500 BARN: Polske Irena Sendler risikerte livet sitt for å redde barna i Warszawa-ghettoen. Dette bildet er tatt i 2007 - samme år som hun ble nominert til å motta Nobels fredspris. Foto: NTB Scanpix
REDDET 2500 BARN: Polske Irena Sendler risikerte livet sitt for å redde barna i Warszawa-ghettoen. Dette bildet er tatt i 2007 - samme år som hun ble nominert til å motta Nobels fredspris. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I 1940 opprettet nazistene en egen ghetto i Warszawa, som skulle fungere som en måte å holde jødene samlet på ett sted. Deres største frykt var spredning av den dødelige sykdommen tyfus utenfor ghettoens murer, og Irena hadde, på bakgrunn av sin sykerpleierutdannelse, fått spesialtillatelse til å undersøke ghettoen for tyfus-utbrudd.

Men Irena og hennes medhjelpere benyttet anledningen til å smugle ut så mange babyer og småbarn som de klarte fra ghettoen. De plasserte barna i kjerrer, kofferter og andre transportmidler som ikke vekket oppsikt. Ved noen anledninger brukte de også en ambulanse for å frakte barna ut av ghettoen. For at nazistene ikke skulle høre barnas ukontrollerte gråt og hulk hadde de trent opp hunder til å bjeffe når de gikk forbi sikkerhetskontrollen, opplyser nettsiden IrenaSendler.org

Til sammen klarte de å redde over 2500 barn, skriver Reuters. Barna fikk nye identiteter og ble plassert i polske hjem hos kristne familier. De fikk kristne navn og lærte kristne bønner - i tilfelle nazistene tok stikkprøver. I tillegg ble noen barn tatt hånd om av den katolske foreningen The Franciscan Sisters of the Family of Mary.

IKONISK BILDE: Et sterkt symbol på nazistenes barbariske handlinger. Denne lille gutten var tvunget til å bo i den jødiske ghettoen i Warszawa, hvor nazistene ikke viste dem noen nåde. Det var i denne ghettoen at sykepleier Irena Sendler fikk reddet flere tusen jødiske barn fra den tragiske skjebnen som ventet dem. Foto: NTB Scanpix
IKONISK BILDE: Et sterkt symbol på nazistenes barbariske handlinger. Denne lille gutten var tvunget til å bo i den jødiske ghettoen i Warszawa, hvor nazistene ikke viste dem noen nåde. Det var i denne ghettoen at sykepleier Irena Sendler fikk reddet flere tusen jødiske barn fra den tragiske skjebnen som ventet dem. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I 1943 ble Irena arrestert av Gestapo, som brukte sine barbariske torturmetoder for å få sykepleieren til å snakke. Det var så vidt hun overlevde den grove behandlingen fra gestapistene. Men takket være kolleger i motstandsgruppen Żegota, som bestakk torturistene, slapp hun unna - hun ble riktig nok forlatt bevisstløs i skogen med brukket ben og en brukket arm. Etter krigen ble hun nok en gang utsatt for brutal behandling, denne gangen av kommunistene. Den grove behandlingen førte blant annet til at hun mistet sin premature sønn Andrzej. Hun satt i fangenskap fra 1948 til 1949.

I 2007 ble Irena nominert til å motta Nobels fredspris, men det var den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore (69) som ble hedret med den gjeve utmerkelsen for sitt miljøengasjement. Hun sovnet inn i mai 2008, 98 år gammel. I 2011 kom dokumentaren «Irena Sendler: In the Name of Their Mothers» ut, hvor hun gir sitt aller siste intervju. Se trailer til under:

Til tross for at hun uten tvil kan betegnes som en helt, var dette en merkelapp hun selv aldri ble komfortabel med.

- Betegnelsen «helt» er noe som irriterer meg grenseløst. Det motsatte er sannheten. Det smerter meg fremdeles at jeg gjorde så lite, sa hun i det siste intervjuet hun gjorde før sin død, ifølge The Guardian.

LES OGSÅ: Natzweiler: - Da den fjerde kvinnen ble lagt inn i krematorieovnen, kom hun til bevissthet og satte seg til motverge

34 jødiske barn ble invitert på sommerleir til Norge

Her hjemme i Norge var det også flere som engasjerte seg for de jødiske flyktingbarna. Blant dem var Nina Meyer, født Nina Hackel i Russland i 1910. Da hun var syv år måtte familien flykte fra Russland på grunn av den russiske revolusjon, og de bosatte seg i Berlin. Men etter at Hitler kom til makten i 1933 ble det farlig for jødene å bli værende i Tyskland. På oppfordring fra sin norske venninne Nic Waal (født Caroline Schweigaard Nicolaysen i 1905, senere psykriater og foregangperson innen barnepsykologi) flyktet hun derfor til Norge fra Tyskland i 1936. Hun inngikk et proformaekteskap med Bertold Hasvoll for å få oppholdstillatelse i Norge.

REDDET 14 BARN: Nina Meyer kom selv til Norge som flyktning i 1936. Hun ble etter hvert bestyrer for et jødisk barnehjem i Oslo. Etter at krigen brøt ut flyktet hun og barna til Sverige hvor de oppholdt seg til krigens slutt. Foto: Privat foto i Nina Grünfelds eie.
REDDET 14 BARN: Nina Meyer kom selv til Norge som flyktning i 1936. Hun ble etter hvert bestyrer for et jødisk barnehjem i Oslo. Etter at krigen brøt ut flyktet hun og barna til Sverige hvor de oppholdt seg til krigens slutt. Foto: Privat foto i Nina Grünfelds eie. Vis mer

Nina var fast bestemt på å fortsette studiene, men da Marcus Levin (1899-1965) i den Jødiske Forsamling insisterte på at hun var den perfekte kandidat som bestyrerinne for et nytt jødisk barnehjem kunne til slutt ikke Nina si nei. Barna det var snakk om var 34 jødiske barn fra Wien som i 1938 hadde blitt invitert til Norge på sommerleir på bakgrunn av Anschluss - nazistenes inntog i Østerrike. Barna var ledsaget at representanter for Nansenhjelpen og Kvinneligaen for fred og frihet. Ettersom tingenes tilstand forverret seg i Østerrike ble barna midlertidig værende i Oslo.

Da krigen brøt ut i april 1940 flyktet Nina med barna til en hytte i Bærum. Da panikken hadde lagt seg flyttet de tilbake til barnehjemmet i Holbergs gate i Oslo. Her begynte en utrygg hverdag under den harde okkupasjonstiden. Seks av barna ble sendt tilbake til sine foreldre ettersom foreldrene følte at situasjonen i Norge var for risikabelt for dem. I 1942 begynte forberedelsene til «Den endelige løsning på det jødiske problem» å merkes også i Norge, og alle jøder skulle nå fordufte fra jordens overflate - også barn og ungdom.

I TRYGGHET: Noen av barna som Nina Meyer reddet under andre verdenskrig utenfor huset i Alingsås i Sverige. Foto: Privat foto i Nina Grünfelds eie.
I TRYGGHET: Noen av barna som Nina Meyer reddet under andre verdenskrig utenfor huset i Alingsås i Sverige. Foto: Privat foto i Nina Grünfelds eie. Vis mer

Nina og hennes medhjelpere, blant andre Nic Waal, satte i gang en ny redningsaksjon for å få barna i sikkerhet i nøytrale Sverige. Bare to timer etter at Nina og barna hadde flyktet fra barnehjemmet i Holbergs gate banket Norsk Statspoliti (som hadde fått i oppdrag av nazistene å innhente alle norske jøder i landet) på døren. Men det var det heldigvis ingen jødiske barn å finne. Da var Nina og barna allerede på vei i retning Sverige, og turen gikk til fots gjennom Finnskogen i Hedmark.

MORSFIGUR: Nina Meyer ble en viktig person i de jødiske flyktningbarnas liv. Foto: Privat foto i Nina Grünfelds eie.
MORSFIGUR: Nina Meyer ble en viktig person i de jødiske flyktningbarnas liv. Foto: Privat foto i Nina Grünfelds eie. Vis mer

I Sverige innlosjeres de på kråkeslottet Ängabo i Alingsås. Her blir de værende til krigens slutt. Barna ønsker å flytte tilbake til Norge, og i september 1945 er de endelig tilbake på barnehjemmet i Holbergs gate. Nina flytter til København med ektemannen Peter Meyer som hun møtte i Sverige under krigen, men holder kontakten via brev med flere av barna - som nå var blitt ungdommer.

Nina reddet 14 jødiske flyktingbarn. I dokumentaren «Ninas barn», som ligger på NRK, møter vi tre av barnehjemsbarna som forteller om kvinnen som skulle bli deres andre morsfigur. Historien er fortalt av dokumentarskaper Nina Grünfeld (51). Hennes far Berthold Grünfeld (1932 - 2007) var et av flyktningbarna som ble reddet av Nina Meyer og hennes medhjelpere.

LES OGSÅ: Slik gikk det med de beryktede nazi-kvinnene

Til forsiden