Synes du at du bruker mye mer penger i dagligvarebutikken nå, enn du gjorde for bare noen få måneder siden?
Det er i så fall ikke særlig rart. Ifølge SSB har nemlig prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer, økt med mer enn ti prosent det siste året.
Hvordan vil dette påvirke familieøkonomien og hva kan vi gjøre for å unngå å blakke oss helt?
Kristoffer Tvilde, kjent på Instagram som @krisslovesfood, er i disse dager aktuell med Sparekokeboka, som nettopp handler om hvordan man kan spise godt på budsjett.
Interessen for å lage billig og god mat startet for rundt ti år siden, da han og samboer Christina kjøpte rekkehus og lånte over evne. I dag består familien også av barna deres på seks og åtte år, samt en katt, allikevel klarer de å holde matbudsjettet under 6000 kroner i måneden.
– Summen var litt høyere i juli da kosebudsjettet sprakk, innrømmer han.
– Går vi noe over, er det ikke krise, men vi har latt det gå sport i å prøve å spise god og sunn mat til en billig penge. Den første fredagen i hver måned har vi økonomidate, og da deler vi en flaske vin og går gjennom forbruket vårt fra forrige måned.
– Etter et brudd kan man være kjempeirrasjonell
Spiser mindre kjøtt enn før
Ifølge SSB har noen matvarer økt mer enn andre, og blant de matvarene som har økt aller mest finner vi fryst frukt (21,9 prosent) og kaffe (19 prosent). Men prisøkningen merkes også godt på matvarer som smør (7,5 prosent), syltetøy (8,5 prosent) og svinekjøtt (13,3 prosent).
Kristoffer, som har stålkontroll på matkostandene sine, merker godt at matprisene har steget. Familien har derfor valgt å gjøre noen endringer i innkjøpsvanene sine.
– Vi merker prisøkningen spesielt på kjøtt, meieriprodukter og kaffe. Her ser jeg flere eksempler på at de har gått opp mellom 30-60 kroner i pris. Det merket vi nå i sommermånedene hvor matbudsjettet gikk opp med 1000 kroner. Vi spiser derfor mer frukt og grønt, og så spiser vi vegetar minimum to ganger i uka, sier han.
– I tillegg bruker jeg mye mer belgfrukter enn tidligere. Disse er billige, næringsrike og veldig enkle å bruke i hverdagen. Eksempelvis når det er tacofredag, da deler vi 400 gram kjøttdeig i to og fryser ned halvparten til neste fredag. Når kjøttdeigen er stekt, tilsetter jeg 200 gram sorte bønner som koster rundt en tier. Vi sparer over 2000 kroner i året på dette grepet, samtidig som tacoen blir sunnere og etter min mening bedre.
Linda (34) ønsket seg dopapir i julegave
Mange vil trenge det dobbelte
Familien bruker langt mindre penger på mat enn det som er anbefalt i SIFOs referansebudsjett. Dette er et budsjett som ofte brukes av forbrukerøkonomer når de skal sette opp hva ulike husholdninger minimum bør ha på forskjellige utgiftsposter.
Ifølge dette budsjettet burde familien minst sette av 11 230 kroner i måned til mat, noe som er 90 kroner mer i måneden enn året før (2021).
Men også dette beløpet kan trolig være noe knapt for en familie på fire akkurat nå. Marthe Hårvik Austgulen, forsker hos SIFO ved Oslo Met, forteller at referansebudsjettet oppdateres en gang i året og at de vanligvis bruker februarprisene som utgangspunkt for de årlige oppdateringene.
Siden prisene på mat og drikke har økt betraktelig i løpet av de siste månedene, vil det ikke reflekteres før i neste utgave av referansebudsjettet.
– Konsumprisindeksen for mat og drikke økte marginalt fra februar 2021 til februar 2022, derav den lave økningen i referansebudsjettet. Siden februar 2022 har imidlertid prisene steget mye mer, og en justering av referansebudsjettet til juli-priser ville økt budsjettet for denne referansefamilien betraktelig. Det er viktig at brukerne av referansebudsjettet tar høyde for dette i sin bruk av budsjettet, forklarer hun.
- Ingenting har kostet meg mer enn tanken «det er bare en liten sum»
Mange handler på autopilot
Guro Sollien Eriksrud er forbrukerøkonom, adferds-coach og medgründer av økonomiappen Frid. Hun mener mange av oss kan kutte ned på matkostnadene våre uten at det går ut over livskvaliteten, og at vi kan spare mye på å innføre noen få gode vaner.
– Jeg tror mye handler om tidsklemma og at vi går på autopilot. Om du har lyst på ei dyr jakke, tenker du gjerne nøye over om du har råd til den eller ikke. De færreste gjør det samme før de går i matbutikken, men så fremt du ikke kjøper dyre jakker kjempeofte, er egentlig matvanene våre mye viktigere enn det jakkekjøpet.
– Hva vi velger å kjøpe i matbutikken er egentlig enorme økonomiske beslutninger, fordi vi gjør det så ofte. Men jeg har inntrykk av at få reflekterer over dette. De kjøper bare det samme som i går, eller noe de får øye på og plutselig får lyst på.
Et av de viktigste grepene du kan gjøre, er ifølge forbrukerøkonomen å se på hvilken butikk du handler maten din i. Gjennom å velge den billigste matbutikken, kan du spare mange tusen kroner i løpet av et år.
– Noen tenker kanskje «dette koster bare to kroner mer på Meny, har det noe å si da?». Og nei, hvis du bare kjøper den ene tingen spiller det ingen rolle, men fordi du kjøper mange matvarer i løpet av en uke har det mye å si. Du bør derfor typisk velge butikker som Rema 1000, Kiwi eller Oda.
– Selv har jeg blitt skikkelig fan av Oda etter at de begynte å konkurrere på pris, og det handler om planlegging. Du sparer penger når du sitter hjemme og tenker deg godt om før du sender inn en bestilling, i motsetning til butikken hvor du gjerne har lavt blodsukker og dårlig tid slik at du bare river med deg noe.
Får sinte meldinger fordi de sparer så mye
Mange fordommer mot lavprismerker
Å være oppmerksom på hvilken liter- eller kilopris de ulike alternativene har, er et annet viktig tiltak for å redusere sluttsummen på kassalappen.
– Se etter de billigste alternativene butikken har, det er ofte store prisforskjeller på varer vi bruker mye av, som ost, skinke, brød, fisk, frukt og grønt. Det er gjort masse tester på smak og ernæring, som viser at de billige varene ofte, men ikke alltid, er like bra. Mange har fordommer mot disse lavprismerkene, men vi må øve oss på å være rasjonelle i stedet for å la markedsføring styre valgene våre. Ofte er prisforskjellen 30-40 prosent mellom den standard merkevaren og de rimeligste alternativene, sier hun.
– Noen er veldig opptatte av rettferdig handel, dyrevelferd eller andre ting de vil ta hensyn til. Jeg har stor respekt for den typen verdier, men om det er viktig for deg må du sette deg inn i det. Du kan ikke alltid anta at det dyre er bedre enn det billige, fordi det er det ofte ikke.
Betaler for drømmebryllupet med panteflasker
Kjøper frukt og grønt i sesong
God planlegging er ifølge Kristoffer noe av det viktigste du kan gjøre om du ønsker å redusere matkostnaden. Han anbefaler å handle to ganger i uka og at du planlegger middagene ut ifra hva som er tilgjengelig i kjøleskap og fryser.
Det er også lurt å handle frukt og grønnsaker som er i sesong.
– Om sommeren er melon ofte billig, mens rotgrønnsakene faller i pris mot høsten og gjennom vinteren. Frukt og grønnsaker i løsvekt er som regel mye billigere enn de som er pakket i plast, tipser han.
– Bli også venn med frysedisken. Opptint fisk er ofte mye dyrere enn den som ligger i frysedisken, det samme gjelder kjøtt. Nå som det er sensommer og høst er det også mange som kan sanke mat som epler og sopp selv. Dette er gratis og en fin aktivitet med barna.
Et annet godt tips er å kjøpe frukt, grønt og basisvarer som oljer, kaffe, ris og pasta, hos grønnsakhandlere, da de ofte er billigere på disse varene.
– Vi sjekker ut tilbudsavisene først for å se om det er noen gode tilbud. Da holder jeg meg kun til de gode tilbudene og datorvarer når jeg handler på de dyrere butikkene, og handler basisvarene hos billigkjedene, sier han.
«Pengesnakk»-Lise deler sparetips på badet: – Noen tror det er tull
Testet dumpster diving
Kristoffer er også veldig opptatt av å redusere matsvinn. Da han først fattet interesse for å redusere matkostnadene, testet han i en periode dumpster diving, det vil si å finne mat i søpla.
Han ble sjokkert over å oppdage hvor mye spiselig mat som faktisk kastes og siden den gang har han brent ekstra for at vi må spise opp maten vår.
– Det å kaste mat er som å kaste penger i søpla! Innfør en fast restemiddag en gang i uka. Her gjelder det å bruke de matvarene du har tilgjengelig og slenge dem sammen i pannen. Det er ikke farlig om denne middagen ikke blir ukas høydepunkt. Tenk på det som en gratis middag og at en familie på fire minimum vil spare 1000 kroner i måneden ved å gjøre dette, sier han.
– Et annet tips går på matpakken til barna. Hva gjør man med restene? Brødmaten fungerer helt supert som ostesmørbrød til kvelds og er det noe frukt igjen, får ikke barna mine mer kveldsmat før frukten fra matpakken er spist opp. Dette er nok kanskje litt vanskeligere å få til med tenåringer i hus!
Ny forskning: Slik bør dere fordele pengene i forholdet
Det meste kan fryses
Flere burde ifølge Kristoffer også bli oppmerksom på at varer som egg og melk gjerne holder mange måneder etter «best før» datoen.
– Bruk sansene. Ser melka fin ut og lukter godt, er sjansen veldig stor for at den også smaker godt. Har den blitt sur vil du både lukte og se dette, men den kan helt fint brukes i vaffelrøra.
– Jeg handler mye datovarer. Det vil si varer som ofte er nedpriset 30-50 prosent, avhengig av hvilken butikk du er i. Her er det mye å spare forutsatt at man bruker fryseren aktivt ved ukehandlingen. Finner jeg kjøtt eller vegetarprodukter fryser jeg det gjerne ned og bruker det aktivt i planleggingen av fremtidige middager. De aller fleste butikker har egne disker forbeholdt datovarer.
– Det meste kan fryses ned. Frukt som begynner å bli dårlig er nydelig i smoothies. Mens for eksempel chili og hvitløk fryser veldig bra, da er det bare å ta de opp og raspe det du trenger og de holder i mange måneder, sier han.
– Jeg har brukt over 200 000 kroner på håret mitt
– Barna gjør det ikke for å være slemme
