BLE SYK AV PC OG MOBIL: Eilin Schjetne måtte ta en digital detox.  Foto: All Over Press Norway
BLE SYK AV PC OG MOBIL: Eilin Schjetne måtte ta en digital detox. Foto: All Over Press NorwayVis mer

Internett

Tobarnsmoren var konstant pålogget

Eilin Schjetne (39) ble syk av pc og mobil.

KK.NO: - Jeg klarte ikke å slippe oppgavene mine. Det var en avhengighet hos meg. Jeg digget jobben min og tok på meg mer og mer ansvar, sier tobarnsmor Eilin Schjetne.

Før satt hun foran laptopen hver kveld. Nå møter hun KK ute i ute i hagen og spiller fotball med sønnene og sin nye hund.

LES OGSÅ: - Jeg var så langt nede som et menneske kan komme

Ble utmattet

Syv år etter at iPhonen kom til Norge, er den nesten blitt en forlengelse av hånden for mange av oss. Nordmenn sjekker telefonen i snitt 150 ganger i døgnet. Det meldes om snart 180 millioner internettjunkier på verdens­basis, og nordmenn er i verdenstoppen på nettdekning og deltakelse i sosiale medier.

Samtidig er det i samfunnet etablert en forventning om at vi er tilgjengelige. Mange jobber er vanskelig å besitte om du logger deg av på slaget fire.

Akkurat det kjente tobarnsmoren Eilin Schjetne (39) lenge på kroppen. Hjemme i stua på Jar lyste det fra laptopen hver kveld etter at barna var i seng. Sosiale medier og surfing hadde hun ikke tid til. Men som forretningsutvikler på digitale plattformer i DnB var hun alltid tilgjengelig for jobbtelefoner og svarte på mailer og meldinger med en gang de kom.

– Jobb og barn, det var alt jeg fikk plass til. Jeg klarte ikke å være sosial, og gleden ved ting jeg likte forsvant. Til og med å møte venner føltes som et krevende prosjekt, sier Eilin.

Så fikk hun feber. Hun lå rett ut, og det eneste hun klarte var å ha sønnene på seks og åtte år annenhver uke.

– Jeg klarte ikke engang å snakke i telefonen. Jeg ble utredet for en rekke sykdommer, men legene konkluderte med at det var utmattelse.

LES OGSÅ: Mindre stress med et enkelt grep

Ukonsentrert og rastløs

Etter tre måneder ble hun litt bedre, såpass at hun klarte å kare seg på et fly til India, hvor hun gjennom venner hadde fått plass ved en meditasjonsresort.

– Det var så vidt jeg klarte reisen. Da jeg kom fram, måtte jeg levere fra meg mobilen. Etter ti dager skulle jeg få den tilbake. Det var kjempetøft ikke å være tilgjengelig for omverdenen lenger. Du vet når du sitter på jobb og har glemt mobilen hjemme. Den følelsen – bare mye sterkere.

Eilin bodde på enerom, sov på en tynn madrass, fikk ikke lov å snakke eller ha øyekontakt med de andre deltakerne. Meditasjon startet klokken halv fem hver morgen, og de mediterte i timesbolker helt fram til kvelden.  

– De første dagene var jeg ukonsentrert og rastløs og preget av det raske samfunnet jeg kom fra. Hodet var fylt opp av alle slags tema, forteller Eilin.

Den tredje dagen får hun et sterkt angst­anfall. Hun kjenner taket komme mot seg, får ikke luft og kjenner panikken. Da får hun sitte på rommet til en av instruktørene, og kjenner selv at hun roer seg med det.

– Etter fem dager begynte rastløsheten å slippe, jeg ble friere og gladere. De siste dagene begynte jeg å kjenne en kribling over at jeg snart skulle ut i verden igjen.

LES OGSÅ: Derfor bør du leve i nuet

Hyperaktiv tilstand

Ut til en verden og mobiler og chatte­programmer som gjør at du kan nås hele tiden. Når vi kjenner et snev av kjedsomhet eller ensomhet, kan vi kaste oss ut i en chat eller en diskusjon på Twitter.

NY HVERDAG: Kroppen ga meg signaler om at den ikke trivdes, men jeg ignorerte dem, sier Eilin Schjetne. Her sammen med sønnene og hunden Luka som de har skaffet seg etter at hun la om livsstilen. Foto: Astrid Waller / All Over Press Norway
NY HVERDAG: Kroppen ga meg signaler om at den ikke trivdes, men jeg ignorerte dem, sier Eilin Schjetne. Her sammen med sønnene og hunden Luka som de har skaffet seg etter at hun la om livsstilen. Foto: Astrid Waller / All Over Press Norway Vis mer

– Vi lever i en tilgjengeligelighets- og umiddelbarhetskultur, sier Cecilie Schou Andreassen. Hun er psykolog og klinisk spesialist ved Universitet i Bergen og Bergensklinikkene, hvor de jobber med avhengighet.

– De kontinuerlige digitale distraksjonene kan gå utover konsentrasjonen, og føre oss inn i en tilstand som det er vanskelig å koble av fra. Det biokjemiske og psykologiske systemet forblir i en slags hyperaktiv tilstand, hvor noen mister nattesøvnen, siden de ikke klarer å legge fra seg de digitale dingsene når de går til sengs. Og noen setter samlivet på prøve, utdyper hun.

Selv deaktiverte hun alle sine sosiale profiler, utenom LinkedIn for over to år siden.

– Hvor mange blir avhengige?

– Det er vanskelig å måle, men meta-studier indikerer at dataspillavhengighet rammer tre prosent og internettavhengighet mellom fire og seks prosent. De fleste av oss klarer å finne balansen.

- Hva skiller sunn bruk fra avhengighet?

Jeg pleier vanligvis å si at sunt engasjement tilfører livet noe, mens avhengighet tar noe bort fra det. For å klargjøre dette skillet tar jeg ofte utgangspunkt i noen kjernekriterier eller symptomer, sier Cecilie Schou Andreassen.

Hun lister opp: Overopptatthet av online aktiviteter, man logger seg på for å føle seg bedre eller for å flykte, man trenger stadig mer, man opplever fysisk og psykisk ubehag når man ikke er på nett (abstinens), man utsetter eller nedprioriterer andre behov og aktiviteter og man ønsker eller gjør mislykkede forsøk på å kutte ned.

LES OGSÅ: Så skadelig er stress i lengden

Kysset telefonen

Da Eilin Schjetne skulle ut i informasjonssamfunnet igjen etter ti dager i full stillhet, reagerte hun med spontan glede da hun fikk tilbake mobilen.

– Jeg kysset telefonen!

Eilin ler hjertelig.

– Det var så godt å være tilgjengelig igjen!

KK20, i salg fra 15. mai
KK20, i salg fra 15. mai Vis mer

Men Eilin bestemte seg for å rydde opp.

– Jeg måtte ta grep og bli mindre ytrestyrt. Jeg måtte strukturere når, hvordan og for hvem jeg ville være tilgjengelig, og ikke bare flyte med.

Hun flyttet også tv-en ut av stuen og inn i et kaldt kjellerrom, fordi hun merket hvilket støysenter den var. Også fikk familien hund. Å gå tur med Luka er en fin og rolig tid på dagen.

– Har du et bevisst forhold til din og barnas skjermbruk?

– Ja, og det oppfatter jeg også at barna har. De bruker iPaden sin kun innimellom, jeg ser jo at for mye av den gjør dem stressede og ukonsentrerte.

Eilin merker en ny ro i familien. Hun og sønnene er mer ute i hagen sammen og hun er mer til stede. Hun er nå på vei ut i jobb igjen.

– Hva har endret seg hos deg?

– Før kjente jeg et jag etter input, det var både en flukt og en avhengighet. Jeg klarte ikke å kontrollere det, jeg var alltid tilgjengelig, men så merket jeg at ting begynte å hope seg opp i innboksen. Nå mediterer jeg hver dag, og har fått en helt annen konsentrasjon. Og gleden er tilbake i livet mitt, den barnlige gleden.  

Denne reportasjen er opprinnelig publisert i KK20, hvor du også kan lese om hva forfatter Agnes Ravatn gjorde da hun innså at hun var internettavhengig.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: