SCIENTOLOGIKIRKEN: Svenske Mariette Lindstein var medlem av kirken i 25 år, før hun forlot den. I dag lever hun av å skrive og forelese for å advare andre. FOTO: Patrik Ljungman
SCIENTOLOGIKIRKEN: Svenske Mariette Lindstein var medlem av kirken i 25 år, før hun forlot den. I dag lever hun av å skrive og forelese for å advare andre. FOTO: Patrik Ljungman Vis mer

Scientologikirken:

Tok med sønnen (2) til Scientologikirken: - Jeg kommer aldri til å tilgi meg selv

Mariette Lindstein var medlem av den kontroversielle kirken i 25 år.

Sommeren 1977: I den lille byen Halmstad sør i Sverige går en 19 år gammel jente rastløst gjennom gatene. Hun vet hun burde studere, men hun er eventyrlysten og vil gjøre noe annerledes.

Kjæresten er fem år eldre, det er han som introduserer henne for det som skal komme til å forandre alt. Mariette, jenta med det krystallblå blikket og det lange bølgede håret, blir først med på et foredrag, så litt senere leser hun en bok de gir henne, så tar hun et kurs. Alle hun møter er så hyggelige. Unge, utadvendte, hun føler seg hjemme.

Det skal gå mange år før hun mistenker at det hele var nøye regissert, at alle hun møtte var håndplukket for nettopp å gi henne denne gode følelsen.

– Det var et veldig sterkt fellesskap, forteller Mariette Lindstein (59) til KK.

LES OGSÅ: - Jeg ble lagt på isolat, de fant ikke ut hva som var galt

Fikk jobb i Scientologikirken

Sammen med kjæresten flytter hun året etter noen mil sørover, til Malmö. Her ligger Scientologikirken, det er hit de har reist det siste året for å være med på foredrag og kurs. Ganske snart får paret tilbud om å jobbe for kirken. På den måten kan de fortsette med kursene, men slipper å betale kursavgiftene, som Mariette opplever at blir stadig dyrere.

– Ofte er det sånn at alt virker veldig tilforlatelig og fint i starten. Du får ikke vite de mest merkelige tingene først, sier Kjersti Hellesøy, som har en mastergrad i religionsvitenskap og har vært redaktør for boken «Handbook of Scientology».

Hun har sett mange eksempler som ligner Mariettes møte med kirken.

– Mange takker ja til kurs i kirken. Det kan for eksempel være at de har problemer med å kommunisere og blir tilbudt et kurs som gir dem enkle verktøy for å bli bedre på dette. Så blir man tilbudt flere kurs, som koster mer penger. Og om man ikke har råd til å fortsette, kan man bli tilbudt gratis kurs i bytte mot å jobbe i kirken, forklarer Hellesøy.

Forholdet til kjæresten varer ikke, men Mariette forelsker seg snart i en enda mer dedikert scientolog. De gifter seg, og det går ikke lang tid før hun blir gravid. Den vesle gutten de får er det største som har skjedd henne, og akkurat nå er ingenting viktigere enn den lille familien hennes.

Så viktig at hun begår sitt livs største feil.

LES OGSÅ: Christine følte seg ung og udødelig, så skjedde det

Flyttet til Los Angeles

BOKAKTUELL: Mariette har skrevet tre romaner om Sofia, som blir dratt inn i en sekt. Nå er den første kommet på norsk, under tittelen «Sekten på Tåkøy». FOTO: Patrik Ljungman
BOKAKTUELL: Mariette har skrevet tre romaner om Sofia, som blir dratt inn i en sekt. Nå er den første kommet på norsk, under tittelen «Sekten på Tåkøy». FOTO: Patrik Ljungman Vis mer

Gradvis handler mer og mer om kirken. Sønnen er blitt to år da Mariette og mannen får tilbud om nye jobber. Og ikke hvilke som helst jobber. Kirken vil at de skal komme til California og jobbe ved hovedkvarteret i Scientologikirken. Mannen er fast bestemt på å takke ja, men Mariette tviler. Skal hun virkelig ta med seg den lille gutten sin og flytte til USA?

Ønsket om å holde familien samlet, vinner. Og hun kan jo bare reise hjem igjen om hun ikke trives.

Som hun har angret på den tanken.

– Det ble min felle. For til slutt gikk det ikke å komme seg ut, og jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for at jeg tok med meg sønnen min inn i en sekt, sier Mariette.

Selv hevder kirken at de verken er en sekt eller at noen er der mot sin vilje. Heller ikke Hellesøy vil nødvendigvis kalle kirken en sekt. Hun forklarer at det kan være vanskelig å definere nøyaktig hva det er.

– Hvis noen utenfra hadde spurt hvorfor de var der, så ville de alle sannsynligvis svart «fordi jeg vil være her». Det går fint an å være med i Scientologikirken og leve et helt vanlig liv, og det er ikke nødvendigvis farlig eller noe galt i å være medlem av kirken. Men, hvis det gjør at du ikke tar frie valg, da er det et problem, sier Hellesøy.

LES OGSÅ: - Jeg har møtt kvinner som har endt med å bli drept

- Jeg ble hjernevasket

Møtet med Scientologikirkens hovedkvarter Gold base, blir et sjokk. Langt utenfor Los Angeles, omgitt av ørken så langt øyet kan se, ligger noe som minner om, ja, nærmest et paradis.

– Alt var så pent. Grønne enger, badebasseng, strandpromenader, fine kontorer, alle pent kledd, unge, attraktive, forteller Mariette.

Hun var på forhånd blitt advart mot at Scientologikirken kunne være en sekt, men det hun møter, det er så vidunderlig, det kan umulig være en sekt.

– Det skjedde veldig gradvis at jeg ble hjernevasket. Forandringene var så små og ubetydelige hver for seg, at jeg nesten ikke merket det, forteller hun.

Derfor aksepterer hun det ingen mor kan tenke seg at det er mulig å akseptere.

Mariette forteller at hun kort tid etter at hun kommer til hovedkvarterer får beskjed om at den lille gutten hennes ikke skal bo sammen med henne. Han skal i stedet bo ved en annen avdeling, sammen med de andre barna i kirken. To timer tar det å kjøre dit. Det er best slik, sier de.

– Jeg gråt meg selv i søvn, tenkte på all tiden jeg var borte fra ham. Jeg trodde at jeg beskyttet ham mot alt det som var farlig i samfunnet utenfor: narkotika, mobbing og at det jeg gjorde var å gi ham en trygg oppvekst, sier Mariette.

Den første tiden fikk de være sammen hver helg, etter hvert ble det sjeldnere.

– I Scientologikirken tror man at barn er gamle sjeler i små kropper, barns rettigheter er derfor ikke så viktige. At man skiller barna fra foreldrene, blir derfor ikke sett på som ille, forklarer Hellesøy, som har hørt lignende beretninger også fra andre avhoppere.

Hjemme i Sverige føler familien at noe er galt, men Mariette er for lengst myndig, hun har reist til USA frivillig, og de innser at det er lite de kan gjøre. I brevene datteren sender hjem står det hver gang «alt går bra». Hver gang mistenker de at det er en løgn.

LES OGSÅ: For tre år siden fikk Jane beskjeden som endret alt

Bevæpnede vakter og piggtrådgjerder

Scientologikirken ble startet i 1951, som et alternativ til psykoterapi av science fiction-forfatteren L. Ron Hubbard. Målet var å utvide intellektuell kapasitet og selvinnsikt. Men scientologenes virksomhet ble etter hvert kontroversiell. Spesielt etter at kirken i 1987 fikk ny leder, David Miscavige, som fortsatt styrer kirken.

– Det første Miscavige gjorde var å fjerne alle inntrykk fra omverdenen. Vi fikk ikke se på tv, ikke lese aviser. Det var ikke bra for oss. Vi skulle heller ikke ha særlig kontakt med omverdenen, forteller Mariette.

Så forteller hun at sikkerheten rundt hovedkvarteret ble økt. Høye piggtrådgjerder, bevegelsessensorer, overvåkningskameraer, væpnede vakter.

– Vi fikk høre at alt dette var for å beskytte oss. Og jeg trodde på det. Helt til jeg en dag sto og så på piggtrådgjerdet og tenkte: «Hvorfor vender piggene innover?» Det var da jeg forsto at vi faktisk var fanger, sier Mariette.

Hun er ikke den eneste som har beskrevet hovedkvarterer som en fangeleir.

– Det vi vet om dette hovedkvarteret er basert på vitneutsagn, og slik forskere ut fra det vurderer det, så er forholdene fangeaktige, og stedet omtales også som «the hole». Det finnes en del beretninger fra hovedkvarteret, som minner om tortur, sier Hellesøy.

Hvor mange medlemmer Scientologikirken har, vet ingen nøyaktig. Kirken opererer med høye tall, men det er tvilsomt at disse tallene faktisk stemmer.

– I Norge tror vi at det er færre enn 200 medlemmer, og på verdensbasis er det heller ikke veldig mange medlemmer, sier Hellesøy.

LES OGSÅ: For første gang i livet mistet jeg grepet

Gold base

Med Miscavige som leder, opplever Mariette det som at de altfor få stundene hun får med sønnen blir enda færre. Hun forteller at mannen sendes til kirkens avdeling i New York, og at det går mange år før hun ser ham igjen. Da er ekteskapet for lengst dødt.

Jobben beskriver hun som stadig mer krevende. Arbeidsdagene starter klokken ni om morgenen, ferdig for dagen er hun ikke før nærmere midnatt. Innimellom kan det gå flere måneder hvor hun kun sover noen få timer hver natt. De siste tolv årene hun tilbringer ved Gold base, kan hun ikke huske at hun hadde én eneste dag fri.

– Vi vet at dersom du blir veldig involvert i kirken og kommer nær makten, så kan det bli farlig, sier Hellesøy.

Mariette opplever at hun har suksess i kirken og at hun blir belønnet med høye administrative stillinger, og jobber etter hvert direkte under den beryktede lederen. Men ettersom årene går, går det gradvis opp for henne at det som foregår ved Gold base ikke er sunt for henne. Så oppdager hun kollegaen som skal gi henne tilbake troen på et godt liv.

Amerikaneren Dan Koon og hun får stadig oftere øyekontakt. Ikke egentlig flørtende, blikkene handler om mer enn det. Så forsiktig at det er umerkelig for de andre veksler de blikk og hever øyebrynene, bare en anelse, når merkelige situasjoner oppstår.

Etter hvert tør de også å veksle noen ord, korte setninger om alt det som foregår innenfor gjerdene. Hun vet at hun kan stole på ham.

Så, en desemberkveld i 2003 skjer det. Det er bare noen dager til jul, og Mariette forteller at Dan har fått innvilget to timer fri for å handle julegaver. På sykkel drar han av sted, ut porten. Han kommer aldri tilbake.

LES OGSÅ: - Sorgen går aldri over

SNUDDE NEGATIVT TIL POSITIVT: Mariette lever i dag sammen med mannen Dan og tre hunder, ved kysten utenfor hjembyen Halmstad. Hun føler livet har fått en ny betydning og mening, etter at hun forlot Scientologikirken og begynte å skrive om det hun opplevde. – Jeg ser på det som min plikt å snakke om hva som skjedde med meg. FOTO: Patrik Ljungman
SNUDDE NEGATIVT TIL POSITIVT: Mariette lever i dag sammen med mannen Dan og tre hunder, ved kysten utenfor hjembyen Halmstad. Hun føler livet har fått en ny betydning og mening, etter at hun forlot Scientologikirken og begynte å skrive om det hun opplevde. – Jeg ser på det som min plikt å snakke om hva som skjedde med meg. FOTO: Patrik Ljungman Vis mer

Rømningsplanen

Ensomheten treffer henne som en stein. Likevel, for Mariette er det ikke et svik, hun vet at det var hans ene sjanse, at skulle han, skulle de, noen gang føle seg fri, så var det sånn det måtte skje.

Kirkens ledere har sett det tette båndet mellom Mariette og Dan, og hun opplever at sikkerheten rundt henne intensiveres. Det blir vanskeligere å rømme. Så hun legger en masterplan, fast bestemt på å ta tilbake sitt gamle liv.

Mariette later som hun er forvirret, sliter psykisk, er deprimert og lurer de andre til å tro at hun tenker på å ta sitt eget liv. Alt dette gjør hun, fordi hun mistenker at kirken på ingen som helst måte ønsker ustabile personer og i alle fall ikke suicidale personer ved hovedkvarteret. Hun blir degradert og flyttet til en mindre avdeling utenfor Gold base, i den nærmeste byen, en avdeling hvor sikkerheten er langt lavere. Første del av planen har fungert. Nå er det bare å vente på en gyllen anledning.

Noen måneder etter at Dan har rømt, kommer den. Det er onsdag og den aller siste dagen i mars. Luften er kjølig til Los Angeles å være, men det tenker hun ikke på. Mariette konsentrerer seg om planen.

Hun går tidlig fra jobb, later som hun har et viktig ærend. I stedet for å gå rett tilbake til sovesalen hun bor på, går hun med raske, men ikke så raske at det vekker mistanke, skritt mot den første bussen hun ser. Bare en liten ryggsekk har hun med seg, i bh-en har hun sydd inn 200 dollar. Sitt eget pass forteller hun at hun ble fratatt da hun kom til Gold base mange år tidligere. Ingen fatter mistanke. Så er hun heldig, bussjåføren er den første av to reddende engler hun møter den dagen. Han kjører en omvei, til et hotell hvor han vet det er trygt.

Før Dan rømte, hadde han fortalt henne telefonnummeret hjem til familien sin. Hun har memorert sifrene, og en tilfeldig mann hun møter ved hotellet lar henne låne telefonen sin. Skjelvende taster hun sifrene. Det tar ikke lang tid før Dan er der og henter henne. De er gjenforent.

– Jeg hadde nesten ikke hatt kontakt med omverdenen på 10 år, og var blitt innbilt at verden var livsfarlig. Så kom jeg ut, og mitt første inntrykk var at folk var så snille. Spesielt de to som hjalp meg å flykte, bussjåføren og han som lånte meg telefonen sin, sier Mariette.

LES OGSÅ: - Jeg ble holdt innesperret og mishandlet hver dag

Panikkangst og mareritt

– Å komme ut var som å tre inn i en ny verden. Vi hadde vært fanget på Gold base i 25 år og kledde oss fortsatt i 80-tallsklær, internett var som science fiction. Det var som å begynne helt på nytt.

Dans familie hjelper henne i gang, skaffer henne jobb som nanny. Hun jobber også for en advokat som hjelper henne. Både Mariette og Dan får skilt seg fra sine tidligere partnere. De kan endelig gi hverandre sine ja.

Men Mariette tenker stadig oftere på dem hun forlot i Halmstad. Hun må hjem. Dan blir med, og de bosetter seg ikke langt fra Mariettes foreldre.

– Jeg kan ikke beskrive gleden med ord. Jeg sto utenfor huset der jeg vokste opp, og vi bare gråt. Det er et av de fineste øyeblikkene i hele mitt liv, sier Mariette.

Foreldrene hjemme i Halmstad er ikke lenger like unge og spreke som de var. Hun vil ikke miste mer tid med dem, hun skylder dem så uendelig mye.

Men selv om det er himmel å være hjemme i Sverige, så skjer det noe med henne. Det er som om det å komme hjem utløser noe i henne. Hun tenker på hvordan livet hennes kunne blitt hadde hun tatt et annet valg, sagt nei til han som ville ha henne med til USA.

Hun sover dårlig, avbrytes stadig av mareritt om at hun er fanget og tilbake i ørkenen utenfor Los Angeles.

– Marerittene var så sterke at de ga meg panikkangst, sier Mariette.

Samtidig blir det tydelig for henne at hun ikke kan tie om det hun har opplevd. Hun begynner å skrive, ikke dagboknotater for egenterapi. Dette er større. Hun skriver for å advare andre.

– Jeg ser på det som min plikt å snakke om hva som skjedde med meg. Jeg vil at folk skal forstå at disse tingene skjer. På ekte. Sektmentaliteten finnes overalt i samfunnet. I mobbesituasjoner, mishandlingssituasjoner, kriminelle gjenger og på arbeidssteder hvor sjefen bruker hersketeknikker, sier Mariette.

Flere år senere er resultatet tre romaner om Sofia, som blir dratt inn i en sekt ledet av tyranner. Selv om det er fiksjon, så er det ingen hemmelighet at bøkene har mye av hennes egen historie i seg.

– Handlingen er inspirert av virkelige hendelser, og bøkene gir et ganske korrekt bilde av hvordan man kan dras inn i en sekt, hvordan det er å være medlem av Scientologikirken og hvor vanskelig det er å komme seg ut, mener Mariette.

LES OGSÅ: - Jeg forsto ikke at jeg aldri skulle se ham igjen

Slites mellom sønnen og foreldrene

Marerittene og panikkangsten som slet henne ut den første tiden etter at hun kom hjem, er borte. De forsvant da hun begynte å skrive.

Den smertefulle, dårlige samvittigheten er ikke borte. Kanskje blir den aldri borte. At hun kunne ta med seg sin egen sønn inn i Scientologikirken. At hun i dag lever av å skrive og forelese for å advare andre, hjelper og gir mening. Hun føler hun har klart å snu det negative til noe positivt. Livet har fått en ny betydning og mening.

– Hvorfor ble du så mange år i Scientologikirken?

– Hele mitt liv var på innsiden av de gjerdene. Jeg kjente ingen andre i USA, hadde ikke pass, ingenting. Og hver eneste dag fikk vi høre at vi var det eneste håpet i verden og planetens eneste redning. Men, det eneste ærlige svaret, er at jeg var hjernevasket, sier Mariette.

En stund etter at hun forlot Scientologikirken, fulgte sønnen, som er blitt voksen, etter. Men, Sverige var ikke hans hjemme, det var Los Angeles. Mariette slites mellom sønnen i Los Angeles og foreldrene i Sverige.

– Det er veldig vanskelig. Men, jeg besøker sønnen min så ofte jeg kan, og han besøker meg. Det har tatt tid å lappe sammen forholdet, men vi har klart det. Det at han klarte å rømme og nå har det bra, det betyr alt, sier hun.

Også har hun fått oppleve det nest største i livet, det som lyser opp og skal fylle framtiden. To små jenter som hun er farmor til.

LES OGSÅ: 500 personer i Norge lever på kode 6, i skjul og på flukt

Dette svarer Scientologikirken:

KK har vært i kontakt med Scientologikirken i USA og de bekrefter at Mariette Lindstein tidligere var medlem av kirken. De er imidlertid ikke enige i hennes påstander og opplevelse av kirken og lederen David Miscavige. I et fem sider langt svar, som også inneholder flere grove beskyldninger og karakteristikker av Lindstein, svarer de at:

– Mariette Lindsteins anklager er falske og hun forsøker å tjene penger på å sverte kirken og religionen hun var en del av i mer enn 30 år, skriver Karin Pouw i medieavdelingen på vegne av kirken.

– Beskyldningen om at kirken er et fengsel, er avskyelig og stemmer ikke. Lindstein kunne komme og gå som hun ville. Det stemmer heller ikke at medlemmene blir overvåket, de har privatliv og kan ta fri fra jobb og dra på ferie, skriver Pouw.

Pouw hevder at Lindstein ikke ble skilt fra sin sønn, men at hun frivillig sendte ham til en privat kostskole for barn som har foreldre i kirken. Pouw hevder videre at Lindstein ikke rømte fra kirken, men ble utvist på grunn av upassende og uakseptabel oppførsel.

LES OGSÅ: - Jeg har to barn i himmelen

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: