Cathrine dukket opp da Torben Dyhr-Nielsen gikk på videregående. Han prøvde å stenge henne inne og holdt henne skjult i mange år. Det foregikk hele tiden en indre kamp, som var både vond og vanskelig.

– Jeg ble tidlig fascinert at det feminine, likte jenteklær, sminke og sånt. Jeg er født i 1971. På den tiden var det liten åpenhet, og på 80-tallet var homo et skjellsord, sier Torben.

– Jeg skammet meg over følelsene mine og ville bare være en vanlig gutt. Først da jeg begynte å studere teologi på Menighetsfakultet i Oslo, skjønte jeg at det var flere som meg.

Det var en aviskrok på fakultetet, og helt tilfeldig kom jeg over en artikkel om transpersoner.

Da forsto jeg at det bor både en kvinne og en mann i meg.

Paraplybegrepet transpersoner

KKs journalist er litt spent på om det er Cathrine eller Torben som tar telefonen når hun ringer til Sandnes. De to har like stemmer, men ulike personligheter. Det er Torben som svarer og samtalen glir lett. Torben er opptatt av åpenhet og opplever at det fremdeles trengs mer kunnskap om transpersoner i samfunnet. Han forklarer at det finnes mange varianter under begrepet transpersoner, og at han selv bare tilhører én av dem. Han er opptatt av at identitet ikke må forveksles med seksuelle behov.