Skoler og barnehager er i full sving igjen etter sommerferien og med det kommer en velkjent problemstilling for mange foreldre: hva i huleste skal vi putte i barnas matpakker?
For mens den typiske norske matpakka tidligere bestod av et par tørre skiver og litt svett hvitost, kan det virke som om den ser ganske så annerledes ut i dag. I alle fall hvis vi skal tro matpakketipsene som deles på Instagram og i ulike Facebook-grupper for foreldre.
Granateplekjerner, chiafrø, pekannøtter, fruktmos, speltlomper, grove kjeks, mellombar og mozzarella-sticks, er bare noen av det foreldre oppgir å sende med barna sine til skolen og barnehagen.
– I dag er det nesten pinlig å sende med barna en matpakke som bare består av to grovbrød med pålegg, sier trebarnsmor Guro Sollien Eriksrud.
Hun reagerer veldig på hvordan matpakkene har utviklet seg de siste årene, og sier det kan bli en forventning om at barna skal ha en medbrakt buffé hver dag.
– Mye av det som puttes oppi matpakkene er innmari dyrt og en del er også pakket inn i engangsplast. Om man har flere barn blir det sykt mange matpakker i løpet av et år, så valgene du tar når du lager dem har både betydning for økonomien, helsen og klima, sier hun.
- Mange mammaer i sosiale medier har trodd at hver eneste matpakke må være pakket som et koldtbord
Dyrt og tidkrevende
Guro sier hun ikke har noe imot varierte og fristende matpakker, men hun synes foreldre bør bli mer obs på hvor de legger lista.
– Til slutt risikerer vi å skape barn som ikke spiser ting som er for kjedelig, som et helt vanlig brødmåltid for eksempel. Jeg er generelt tilhenger av å lære ungene å skille mellom hverdag og fest, samt ukedager og helger.
– Hvordan skal vi klare å skape dager hvor vi vil gjøre noe ekstra, hvis det er noe ekstra hver dag, spør hun, og understreker at også hun strever med å finne den rette balansen mellom alle hensyn og tidspress.
Guro, som også er forbrukerøkonom, mener matpakkene påvirker økonomien vår i langt større grad enn vi gjerne tror. Hun regnet for eksempel ut at hun selv ville spare rundt 20 000 kroner på ett år bare ved å velge havregrøt med frukt som lunsj hver dag, fremfor å kjøpe en påsmurt bagett eller lignende.
– Vi ser ofte ikke helt effekten av de valgene vi tar som isolert sett er små, men som vi gjør veldig ofte. Derfor blir også matpakker viktige. Dersom du har dårlig råd og hiver deg på buffépresset, kan det fort bli det som avgjør om du kan dra på sommerferie eller ikke.
– Barna som får buffét i matpakka hver dag skal jo også klare seg selv en dag. Det kan bli dyrt og krevende å skulle holde den standarden gående som student for eksempel. Foreldre må derfor være bevisste på at de etablerer noen vaner og forventninger som barna tar med seg. Summen av disse valgene er ekstra viktige i disse dager med økende priser.
Forsøker å overgå hverandre
At en del foreldre kjenner på dette matpakkepresset, er det ingen tvil om.
En undersøkelse Norstat gjennomførte i fjor på vegne av opplysningskontorene i landbruket, viste at fire av ti foreldre opplever mye press og mas rundt det å lage gode matpakker.
KK har også tidligere skrevet om småbarnsmoren som følte et sånt press om å ha med kreative matpakker i barnehagen, at hun til slutt valgte å vente med levering til barnehage-frokosten var over.
Skolelunsjen kan ifølge Guro også fort bli en arena hvor både voksne og barn forsøker å overgå hverandre.
– Jeg har hørt barn fortelle at de har opplevd at barn kikker i hverandres matbokser og sier æsj. Barn må få slippe å være flaue over matpakkene sine. Da må vi jobbe med holdningene, både våre egne og barnas. Jeg har også hørt om barn som har med seg typisk take away-mat på skolen. Det er klart de andre synes det er fristende!
– Men kanskje skal vi minne oss om at hverdagsmaten har en viktig funksjon, nemlig at vi får i oss nok av forskjellige næringsstoffer og energi til å holde det gående. Det blir jo nesten helt borte i alt dette.
Tobarns-familien bruker bare 1500 kroner i uka på mat
Dyre automater med drikke
Guro mener matpakkepresset starter allerede i barnehagen og at det følger barna gjennom hele skolegangen. Idet de begynner på barne- og ungdomsskolen kommer det også et nytt element som synliggjør forskjellene mellom barna, nemlig vareautomater og diverse abonnement på mat og drikke.
– Det begynte med skolemelk og så har tilbudet bare økt. I dag kan man kjøpe sjokomelk og mye annet som andre kanskje får på turer og helg.
– Jeg spurte skolen vår hvorfor de tillot dette og fikk til svar at mange foreldre ønsker det. De som har råd til å kjøpe seg ut av litt av morgenstresset vil nok gjerne ha dette, men de som ikke har råd sier sannsynligvis ingenting. Vi må huske at når det gjelder økonomi, er det som regel ikke de som synes slike ting er vanskelig som sier ifra.
Barnehagen må være tydelig
Katja P. Myllyoja, styrer ved Læringsverkstedet Nordre Øyen barnehage, kjenner seg ikke helt igjen i matpakkepresset og buffé-lunsjene som Guro beskriver.
– Dette er nok et press som først og fremst skapes på ulike Instagram-kontoer, da vi ikke ser så mange slike matpakker hos oss. Men det kommer nok helt an på hvor i landet man holder til, jeg kan godt tenke meg at det finnes steder hvor dette er et større problem. For å lage slike matpakker må man ha god tid og god råd. Jeg tror ikke at det er så mange foreldre fra lavinntekts-familier som kjøper mozzarella sticks, sier hun.
– Når det gjelder matpakker må barnehagen være tydelig ovenfor foreldre om hva som skal være i dem og da handler det ikke om at det skal se pent ut. Men det skal være godt og fristende for barna, og helst inneholde noe mer enn bare en skive med svett ost.
– Trenger virkelig barn matpakker utformet som kunstverk?
Valgte å droppe matpakkene
Hun er imidlertid helt enig i at matpakker er med på å tydeliggjøre sosiale forskjeller mellom barna. Etter å ha sett hvor dårlige matpakker enkelte barn hadde med seg, valgte barnehagen for tre år siden å gå over til fullkost.
– Det er stor variasjon blant foreldre når det kommer til kunnskap om ernæring. Noen barn, gjerne de som kom fra familier med god råd, hadde med seg innholdsrike matpakker med næringsrik mat. Men de barna som kom fra hjem med mindre penger, kunne ha ganske så stusselige matpakker. De hadde gjerne også for lite mat for å kunne klare seg en hel dag.
– Da vi gikk over til fullkost, og vi fikk kontroll over maten fra frokost til ettermiddagsmaten, opplevde vi at miljøet i barnehagen ble mye bedre, sier hun.
Lager all mat fra bunnen av
Barnehagen har valgt å fokusere på ren og god mat uten tilsetningsstoffer. Maten lages fra bunnen av og de benytter seg ikke av halvfabrikata. Til og med skinke- og rekepålegget lages fra bunnen av.
For 400 kroner i måneden får barna frokost, lunsj og ettermiddagsmat, noe som ifølge SSB er rundt snittet for kostpenger i private og kommunale barnehager (336 kroner per barn).
Det å droppe matpakkene er ifølge barnehagestyreren også et viktig bidrag for å redusere matsvinn og søppel i barnehagene.
– Vi har veldig lite matsvinn, om det er rester forsøker vi alltid å bruke det til noe annet. Kokt havregrynsgrøt kan for eksempel brukes til lapper eller i havremuffins i dagene som kommer. Men generelt sett har de fleste barnehager i dag et stort fokus på miljø og klima. Dersom barn for eksempel har med seg yoghurtbeger til barnehagen, lærer de å skylle og resirkulere dem riktig, sier hun.
– Jeg tror ikke vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å lage matpakken
Planlegger rimelige matpakker
Guro mener foreldre som kjenner på matpakkepresset først og fremst må tøffe seg litt opp og snakke med barna sine om det.
– Når ungene våre forteller at andre har det slik og slik, må vi tørre å si at dette ikke passer for oss med tanke på penger eller våre verdier. Det er lettere sagt enn gjort, men man kan kanskje alliere seg med andre foreldre og lufte temaet på skolen, sier hun.
Planlegging er også alfa og omega for å redusere hverdagsstresset og lage en god matpakke som ikke koster for mye.
– Det er alltid mer økonomisk å kjøpe større forpakninger. I stedet for å kjøpe små yoghurtbegre, kan du for eksempel kjøpe et stort beger og fordele yoghurt over i noen mindre bokser som kan gjenbrukes. Gjenbruksbokser i ulike størrelser er en investering jeg anbefaler, da det både blir billigere, mindre plast og sannsynligvis mindre matsvinn fordi du kan ta oppi så mye som faktisk blir spist.
Hvis du har lyst til å gi barna dine noe annet enn brødskiver en gang i blant, kan det også være lurt å bake en stor porsjon med noe godt og fryse det ned.
– Sønnen min klagde over kjedelige matpakker, så da ble løsningen at han selv lagde en stor batch med grove pizzasnurrer som han puttet i fryseren. Det var kanskje ikke det sunneste, men det ble spist opp fordi han tok ut så mange han trengte hver dag, sier Guro.
– Vi pleier også å lage vaffelrøre med grovt mel, uten sukker. Den holder seg lenge i kjøleskapet, slik at vi kan steke opp noen vafler til frokost og lunsj som faktisk er sunnere enn brødskiver. Vi sørger også for at vi alltid har frukt og grønnsaker i huset som barna kan ta med seg, de behøver ikke skjæres ut som blomster for at det skal smake godt.
– Matpakker behøver bare å være bra nok til hverdags. De skal mette, være ernæringsmessig fine og smake helt ok!
Fantasi og kjærlighet i hver eneste matpakke
