Katastrofen Kielland

Trebarnsmoren angrer på at hun ikke lot barna delta i begravelsen

- Jeg tenkte at det ville bli for vanskelig for dem å se kisten til pappa i kirken, sier enken Liv Irene Berland (69) til KK.

KIELLAND-ULYKKEN: Plattformarbeider Karstein Berland etterlot seg tre små barn. Elin og Thomas, og lille Kim som lå i konas mage da Kielland-ulykken rammet. FOTO: Privat
KIELLAND-ULYKKEN: Plattformarbeider Karstein Berland etterlot seg tre små barn. Elin og Thomas, og lille Kim som lå i konas mage da Kielland-ulykken rammet. FOTO: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Den 27 år gamle elektrikeren Karstein Berland er straks på vei mot en ny arbeidsøkt i Nordsjøen. Året er 1980, og det er syv år siden han giftet seg med kjæresten Liv Irene Berland.

Karstein snur seg i det han er på vei ut, kommer tilbake og sier til kona:

- Nå må du være flink.

Kona Liv Irene, som også er 27 år, er nemlig gravid i åttende måned med ekteparets tredje barn. Fra før har de femåringen Elin og treåringen Thomas.

Paret er bosatt på Tertnes i Bergen, Karstein er en del av det norske oljeeventyret og familien på snart fem har tilsynelatende en lykkelig fremtid foran seg.

FAMILIELIV: - Vi fikk syv gode år, Karstein og jeg, sier trebarnsmoren Liv Irene Berland til KK i dag. FOTO: Privat
FAMILIELIV: - Vi fikk syv gode år, Karstein og jeg, sier trebarnsmoren Liv Irene Berland til KK i dag. FOTO: Privat Vis mer

Mener at katastrofen aldri er blitt lukket ordentlig

Men dette øyeblikket blir det siste 27-åringen Liv Irene har med ektemannen sin. Han er nemlig én av de totalt 123 menneskene som omkommer da boligplattformen Alexander L. Kielland kantret på Ekofiskfeltet i Nordsjøen, klokken 18:29 den 27. mars 1980.

Kroppen hans blir funnet etter 11 dager.

PÅ HODET: Fire av bena på boligplattformen 'Alexander L. Kielland' stikker opp av sjøen. Bildet er tatt 28. mars 1980, dagen etter at det ene av plattformens fem ben løsnet og riggen kantret. FOTO: Erik Thorberg / NTB
PÅ HODET: Fire av bena på boligplattformen 'Alexander L. Kielland' stikker opp av sjøen. Bildet er tatt 28. mars 1980, dagen etter at det ene av plattformens fem ben løsnet og riggen kantret. FOTO: Erik Thorberg / NTB Vis mer

Av totalt 212 personer om bord på boligplattformen var det bare 89 mennesker som overlevde. Pappaen til Elin, Thomas og Kim var ikke en av dem.

I januar 2022 slapp TV2 dokumentaren Katastrofen Kielland, der overlevende og etterlatte sitter igjen med flere spørsmål rundt hva det var som egentlig skjedde den skjebnesvangre mars-kvelden for nå snart 42 år siden.

Til KK forteller enken Liv Irene Berland (69) at det er viktig at denne dokumentaren blir laget nå, til tross for at det er gått over fire tiår siden hendelsen, fordi at det er på tide å avdekke alt som hun mener ikke tåler dagens lys.

- Det er så mye som ikke er gjort rett. Personlig er det stor belastning med alt som nå rippes opp i. Det er fremdeles tungt å snakke om dette. Tapet var så stort for meg og vår familie, sier Liv Irene.

MOR OG DATTER: Elin var bare fem år da faren Karstein omkom i Kielland-ulykken. Liv Irene var 26 år, og ble alene med tre små barn. - Det er viktig at det rettes nytt søkelys på saken, sier de til KK. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN
MOR OG DATTER: Elin var bare fem år da faren Karstein omkom i Kielland-ulykken. Liv Irene var 26 år, og ble alene med tre små barn. - Det er viktig at det rettes nytt søkelys på saken, sier de til KK. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN Vis mer

Noe av det som tynger henne mest er det at ektemannen aldri fikk oppleve barnas oppvekst og at han aldri fikk treffe barnebarna sine.

- Sorgen og tapet blusser opp på nytt i forbindelse med alle merkedager i familien som barnedåper, konfirmasjoner og bryllup der det er så merkbart at en ektemann, far og bestefar ikke er der, forteller Liv Irene videre.

Hun mener at ulykken aldri er blitt lukket på en ordentlig måte fra det offentliges side.

- For at det skal skje, er det nødvendig å få frem hele historien på nytt. Vi vi ha svar på hva som egentlig skjedde den fatale kvelden, og hva som var den egentlige årsaken til ulykken, sier Liv Irene alvorlig.

Angrer på at de ikke lot barna bli med i begravelsen

Dagene etter ulykken er kaotiske. På 80-tallet hadde man hverken smarttelefon eller Internett, og nyhetsformidling gikk via radio eller de få TV-kanalene som eksisterte.

Dagsrevyen sto på døgnet rundt, og det var slik de pårørende fikk den første informasjonen om hendelsen. Siden kom politi og prest på døren.

Til tross for at 30 personer om bord som aldri ble funnet, ble det avholdt begravelse og minnestund for samtlige av de 123 omkomne. Barna til Karstein, seksåringen Elin og treåringen Thomas fikk ikke lov til å bli med i begravelsen.

LEKEN OG AKTIV: Elin minnes faren som en aktiv og livlig far, som ofte lekte med henne og lillebroren Thomas. Dette bildet ble tatt i julen, et par år før ulykken. FOTO: Privat
LEKEN OG AKTIV: Elin minnes faren som en aktiv og livlig far, som ofte lekte med henne og lillebroren Thomas. Dette bildet ble tatt i julen, et par år før ulykken. FOTO: Privat Vis mer

Dette er noe enken Liv Irene angrer på i dag.

- Tanken bak å ikke ha barna med i begravelsen var å skjerme dem mest mulig. Jeg tenkte at det ville bli for vanskelig for dem å se kisten til pappaen sin i kirken, sier hun til KK.

På den tiden følte Liv Irene at det helle ikke var noen å drøfte det å skulle ha med barna i en begravelse med.

- I samtaler med presten var det å ha med barna ikke et tema i det hele tatt. Alle andre rundt var også veldig preget av sorg, og fortsatt i sjokk over det som hadde skjedd. I ettertid har jeg angret på denne avgjørelsen. Det var ikke riktig å stenge barna ute.

Hun føler at barna ble fratatt en avslutning.

- Jeg tror det hadde vært lettere for barna i ettertid å snakke om tapet av faren hvis de hadde vært i begravelsen. Det hadde nok vært enklere og mer naturlig for meg å ta dem med på graven i årene etterpå også, dersom de hadde vært med fra starten av og fått med begravelsen, sier Liv Irene og legger til:

- I dag hadde jeg selvfølgelig valgt å ta dem med, det er ikke vanskelig å se i ettertid at de burde vært der sammen med meg.

Bærer ikke nag

Men eldstedatteren Elin bærer ikke nag overfor sin mor med tanke på det som ble gjort den gangen.

- Jeg tror at man har en annen kunnskap og holdning til barn og sorg i dag, enn det de hadde den gangen. Det ville nok vært helt naturlig at vi var med i begravelsen dersom denne ulykken hadde rammet i dag, sier Elin til KK.

BÆRER IKKE NAG: - Jeg tror at man har en annen kunnskap og holdning til barn og sorg i dag, enn det de hadde den gangen, sier Elin Berland til KK. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN
BÆRER IKKE NAG: - Jeg tror at man har en annen kunnskap og holdning til barn og sorg i dag, enn det de hadde den gangen, sier Elin Berland til KK. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN Vis mer

Hun tenker at barn også har behov for å se, vite og være med selv om det er tøft og vanskelig.

- Jeg vet at avgjørelsen om å ikke ta oss med i begravelsen ble tatt i beste mening for å skjerme oss. Ulykken, og det at pappa døde var et voldsomt traume for hele familien. Alle var veldig preget, og de voksne hadde kanskje nok med seg selv akkurat i begravelsen, sier Elin.

Hun er selv mor til to barn.

- Det er lett å forstå tanken om å skjerme små barn fra disse følelsene som det beste der og da. Jeg tror samtidig at det har bidratt til at vi barna ikke fikk et naturlig språk rundt det som skjedde. Det at det var ikke noe konkret å henge det på, alt det voldsomme med døden, sier Elin videre.

En aktiv og handy far

Hun husker faren Karstein som en stor og trygg figur, som ruvet godt i terrenget.

- Han likte å leke og herje med oss på gulvet. Hele familien var mye ute på tur både sommer og vinter, og jeg husker at jeg var kjempestolt over at jeg hadde samme type ski som han og mamma, sier hun med et smil.

Åsnes treski var de ultimate skiene den gangen.

- Jeg hadde røde, han hadde turkise og mamma hadde brune. Og lillebror Thomas satt i bæremeis eller på akebrett.

UT PÅ TUR: Eldstejenta Elin på en rast med pappa Karstein. FOTO: Privat
UT PÅ TUR: Eldstejenta Elin på en rast med pappa Karstein. FOTO: Privat Vis mer

For Elin var Karstein en pappa som likte å veilede og lære fra seg ting til barna. Men hun husker også at han var mye ute på jobb og borte fra familien hennes første leveår.

- Jeg husker også godt at han dro på jobb, og kom hjem fra jobb, med en svær bag. Han var en god del borte fra oss på jobb i de fem og et halvt årene av livet mitt som han levde. Det gjør kanskje at minnene om ham er mest knyttet til lek, turer og følelsen av familiefelleskap - som var viktig for ham når han var hjemme og hadde fri, forklarer Elin.

Også mamma Liv Irene minnes en aktiv og turglad ektemann, som elsket å lage praktiske ting familien kunne ha glede av.

- Han var en veldig glad, snill og positiv person, og han klaget aldri. Han var handy, og laget alt fra senger, benker, juletreføtter og ryggstøtte til akebrett. Jeg husker at han var veldig glad og fornøyd når de tingene han laget til familien ble slik som han hadde tenkt.

- ET GODT BILDE: Dette fotografiet av ektemannen Karstein med sønnen Thomas i bæremeisen synes Liv Irene er et spesielt flott fotografi av far og sønn. FOTO: Privat
- ET GODT BILDE: Dette fotografiet av ektemannen Karstein med sønnen Thomas i bæremeisen synes Liv Irene er et spesielt flott fotografi av far og sønn. FOTO: Privat Vis mer

Hun husker også «driven» Karstein hadde til å få ting gjort.

- Han var ikke redd for å gå i gang med ting. Han bare begynte, og så gav han seg ikke før det var ferdig. Han var en omsorgsfull person som var veldig stolt av familien sin. Karstein og jeg fikk syv fine år sammen.

Alene med tre små barn

- Hvordan klarer man å gå videre fra en slik livsomveltende opplevelse, og alene med tre små barn, Liv?

- Det å gå videre var på et vis ikke et valg, men noe som bare måtte skje med to små barn på fem og tre år, og en baby på vei.

Minstemann Kim ble født seks uker etter ulykken.

- Hverdagen var naturlig travel, og det ble ikke mye tid til å bearbeide egne følelser. Jeg hadde også god støtte og hjelp fra svigerforeldrene mine som stilt opp for meg og barna hele tiden, minnes Liv med takknemlighet.

STERK DAME: Enken Liv Irene Berland ble alene med tre små barn etter Kielland-ulykken som tok fra henne ektemannen. - Jeg kan ikke huske å ha sett mamma helt knust, for hun har nok holdt mye tilbake, sier datteren Elin til KK. FOTO: Privat
STERK DAME: Enken Liv Irene Berland ble alene med tre små barn etter Kielland-ulykken som tok fra henne ektemannen. - Jeg kan ikke huske å ha sett mamma helt knust, for hun har nok holdt mye tilbake, sier datteren Elin til KK. FOTO: Privat Vis mer

- Hvordan var det for deg, Elin, å se mammaen din alene med deg og dine to småsøsken?

- Jeg kan ikke huske å ha sett mamma helt knust eller helt satt ut av det å være enke og alene med oss barna. Hun har nok holdt mye tilbake, og skjermet oss fra hvor tøft dette egentlig var for henne, forklarer Elin.

Elin beskriver moren som en enormt sterk person, som har klart å bære både seg selv og barna gjennom oppveksten deres.

- Det må ha kostet mye. Hun er et stort forbilde for meg med tanke på hvordan hun har stått i alle utfordringene som livet har sendt i hennes retning.

Som eldstesøster var også Elin veldig glad i å hjelpe til de gangene mamma Liv Irene trengte det.

- Jeg husker den gode følelsen av å kunne hjelpe med små og store ting hjemme. Det var kanskje noe som vokste frem fordi jeg opplevde at mamma hadde mye på skuldrene sine, og at det var et behov for at jeg bidro.

ENKEN: Liv Berland ble alene med tre barn, da ektemannen Karstein omkom under Kielland-ulykken. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN
ENKEN: Liv Berland ble alene med tre barn, da ektemannen Karstein omkom under Kielland-ulykken. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN Vis mer

Men Elin erkjenner også at hun den gangen kunne kjenne på negative følelser knyttet til det at moren var helt alene med ting der andre gjerne var to.

- Jeg kan huske å ha kjent på sinne og urettferdighet over at mamma måtte gjøre alt alene, mens de andre mødrene rundt hadde en far å samarbeide med og lene seg på i hverdagen, sier hun ærlig.

Også Elin mener at det nå er helt nødvendig og viktig med et nytt søkelys på Kielland-tragedien.

- Denne dokumentaren er så viktig fordi det fortsatt er flere spørsmål enn svar på hva som skjedde. Viktig for oss som er direkte berørt, og som har fått livene våre endret av plattformen som veltet i Nordsjøen.

NÆRT BÅND: Liv Irene og Elin Berland har et sterkt mor-og-datter-bånd, og har sammen med brødrene Thomas og Kim, og øvrig familie, kjempet seg tilbake til hverdagen etter Kielland-katastrofen. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN
NÆRT BÅND: Liv Irene og Elin Berland har et sterkt mor-og-datter-bånd, og har sammen med brødrene Thomas og Kim, og øvrig familie, kjempet seg tilbake til hverdagen etter Kielland-katastrofen. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN Vis mer

Men hun mener også at det er viktig for at storsamfunnet og det offentlige skal ta ansvaret, hun og mange av de pårørende mener at de faktisk har for at ulykken skjedde.

- Det var ikke tilfeldig, og det var mange som burde tatt grep lenge før det fatale skjedde. Ingen har vært nødt til å ta ordentlig ansvar for at 123 liv gikk tapt. Ingen med makt til å finne ut av årsaker har vært villige til å komme helt til bunns i årsaken til ulykken. Derfor blir det heller ikke ro rundt dette. Vi trenger svar på alle ubesvarte spørsmål.

'Katastrofen Kielland' sendes på TV 2 og TV 2 Play.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer