- Min verste fiende, sier Trine Sundby og trykker håndflaten på venstre kinn.

Der, ved øret, er nerven ødelagt, en nerve som på en måte lever sitt eget liv. Smertene river og sliter nesten konstant. De kan komme plutselig, som lyn fra klar himmel, særlig hvis hun svelger eller nyser.

- Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har avlyst avtaler i siste liten fordi jeg har hatt så vondt, forteller Trine. Sola skinner, og i hagen på Kløfta blomstrer både rodo­dendron, løytnantshjerte og fløyelsblomst.

Hagestell er helsebot, er de enige om – Torill Hugh Uhlen og Trine Sundby, der de sitter i sofaen i stua hos Trine. I flere år har begge to slitt med en sykdom få har hørt om. Torill var bare 45 år da livet tok en brå vending.

- Første gangen jeg oppdaget at noe var galt, spiste jeg en kakebit med ei sølvskje. Da jeg satte tennene i sølvet, var det som om jeg ble rammet av et lynnedslag.

Hun stusset veldig, men tenkte ikke mer over det. Smertene kom og gikk. Først som murring, før det ble så vondt at hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg.

Torill har ikke tall på hvor mange ganger hun oppsøkte tannlegen uten at han forsto hva som var galt. Til slutt sendte han henne til en oral­ kirurg. Men heller ikke han fant ut av det.