Det var den perfekte barndomsidyll: Fjord, fjell, dyr og mer boltreplass enn en byunge kan drømme om å se i sitt liv. Mamma var den hjemmeværende, alltid tilstedeværende og trygge søndagsskolelæreren som sto parat med hjemmelaget husmannskost så vel som åndeligføde.
Bestemoren bodde i samme hus, alle hadde tid til å diskutere politikk og lyrikk og lytte til klassisk musikk. Det er jo til å få fullstendig prestasjonsangst av.
– Jeg kan aldri gi mine barn akkurat det samme. Jeg skulle gjerne ha vært en sånn som kunne si til ungene mine at det ikke blir flere oppbrudd, at vi skal være «bufaste» her for resten av livet.
- Men jeg kan ikke love det, jobben min er ikke sånn. Jeg som ikke trodde jeg skulle bli mor engang, min egen barndom var for mye å leve opp til, sier Herborg i et åpenhjertig intervju med KK.
LES OGSÅ: Derfor elsker Jens moren sin
Takker Gud for sine to barn
La oss slå det fast med det samme: Hun takker Gud for sine to barn, hun hadde bare ikke trodd at ønsket om å bli mor skulle komme.
Og her kommer jeg og spør om hun har følt seg egoistisk som dro med seg mann og to barn fra landet de kjente som hjemme, fordi HUN ville hjem. Herborgs ektemann er nemlig dansk og døtrene Agnes (10) og Petra (8) er født og oppvokst i Danmark.
Og selvsagt har hun det. Hun reiser seg. Rister løs, retter ryggen. Forteller om venninnen som alltid minner henne om å huske å være snill med seg selv, noen damer glemmer så altfor ofte det.
– Noe av det aller viktigste jeg har lært her i livet, er å tilgi seg selv.
LES OGSÅ: Lisa Nilsson: - Jeg trodde ikke jeg kunne få barn
Dansk er «turn off»
Herborg Kråkevik er så naturlig ujålete som en teaterdiva kan være, halvsminket og i morgenkåpe i garderoben sin bak scenen på Det Norske Teatret – nynorskens høyborg midt i tjukkeste Oslo. Teatergarderoben er hennes for ett år. Lenger ville hun ikke binde seg til en plass, og til våren skal hun attpåtil ha permisjon og pendle til Den Nationale Scene i Bergen.
Men nå er hun altså her, i rollen som Tevjes kone Golde i musikalklassikeren «Spelemann på taket».
Det virker bare naturlig, hovedstadens eneste nynorskscene er på en måte det nest beste når hun først skulle forlate Vestlandet. Det gikk med henne som med Sissel, vi mistet henne til Danmark. Til også hun plutselig var tilbake igjen. Lengselen ble for sterk, hun måtte hjem til fjellene og til en scene der hun kunne snakke sitt eget språk.
– Jeg prøvde å jobbe på dansk, men det var ikke meg. Skal jeg skrive noe selv for publikum, må det være på nynorsk for å bli godt. Man blir en annen versjon av seg selv på et annet språk, litt fremmed om du vil.
- Mannen min liker ikke når jeg snakker dansk, han synes det er skikkelig turn off, haha!
Intervjuet kan leses i sin helhet i KK13, som er i salg fra fredag 28. mars.
