Trude Vasstrand:

Trude Vasstrand: - Jeg visste at vi kom hjem til inkasso og havregrøt

Man skulle tro at det å oppdra fire barn så å si alene, er det vanskeligste Trude Vasstrand (57) har stått i. Men økonomien var det aller tøffeste.

EN NY TURKAMERAT: Trude mistet hunden sin for kort tid siden. Men å leve uten hund vil hun ikke, derfor adopterte hun nylig huskyen Freke. Foto: Ida Bergersen
EN NY TURKAMERAT: Trude mistet hunden sin for kort tid siden. Men å leve uten hund vil hun ikke, derfor adopterte hun nylig huskyen Freke. Foto: Ida Bergersen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bakken utenfor det hvite huset i Jessheim er dekket av is. Vinden er sur, men gradestokken viser plussgrader. Trude Vasstrand (57) åpner døra med et smil, og forteller at hun holder på å rydde plass til intervjuet på kontoret. Ved siden av henne står Freke, og stirrer forhåpningsfullt med et isblått blikk.

I siste sesong av Funkyfam fikk vi se at Trude adopterte huskyen Alaska, men hun døde for kort tid siden på grunn av sykdom. Trude innså raskt at hun ikke ville leve uten hund – derfor adopterte hun tre år gamle Freke fra Sjusjøen husky tours, for knappe tre uker siden.

Trude bor fortsatt i Ålesund, men hun besøker barna på Østlandet så ofte hun kan. Denne helgen er hun hos Jørgine og familien. Jørgine er opptatt med familiens nyeste tilskudd, Indigo Iro, mens Morten underholder Sokrates og Milano utenfor.

- Det frister ikke å flytte hitover, da?

- Alle ungene bor i området, så jo, det frister. Men så har jeg jobben min, foreldrene mine, og Oslo-området er dyrt. Og så bor jeg på fjellet, noe jeg elsker, forteller Trude.

BOR I ÅLESUND: Trude Vasstrand kunne tenkt seg å bo nærmere barna, men hun elsker å bo på fjellet, og går på tur nesten hver dag. Foto: Privat
BOR I ÅLESUND: Trude Vasstrand kunne tenkt seg å bo nærmere barna, men hun elsker å bo på fjellet, og går på tur nesten hver dag. Foto: Privat Vis mer

Sammensveiset gjeng

Gjennom Funkyfam har man fått sett hvor sammensveiset familien er. Trude forteller at det ikke er noe hun har tenkt over – det har bare alltid vært sånn.

- Bestefaren min var opptatt av å holde familien samlet. Mamma, hennes søstre og deres barn har alltid holdt sammen. Jeg har fire søsken, og vi er ganske nære. Vi har det bare i blodet, og vet ikke om noe annet.

Selv om de er nære, understreker Trude at det ikke alltid er rosenrødt innad i familien.

- Vi har aldri hatt store konflikter, men jeg har hatt diskusjoner med mine søsken, og ungene mine. Jørgine er voksen, tvillingene er i ferd med å bli ordentlig voksne – det er en løsrivelsesprosess, og det går ikke smertefritt. Men vi hadde aldri greid oss uten hverandre heller.

SAMMENSVEISET: Trude sammen med tvillingene Emil og Silas, Jørgine, Noah og Morten. Foto: TV2
SAMMENSVEISET: Trude sammen med tvillingene Emil og Silas, Jørgine, Noah og Morten. Foto: TV2 Vis mer

Voldsomt temperament

Bokhyllen i rommet er fylt opp med bøker Jørgine har skrevet. Ved siden av står det en rekke med priser som Jørgine har vunnet. Hun er blitt en svært profilert person de siste årene. Og familien er blitt med på slep.

- Jeg har fått gjennomgå noen ganger, og det har vært tøft, men barna har fått mer pes, sier Trude, og ser ned på Freke som ligger sammenkrøllet på gulvet.

- Det som er fint, er at ingen av oss har stått alene i det – vi har alltid hatt hverandre, noe som er en kjempestyrke.

Det kan være slitsomt å ha TV-kameraer på slep, men Trude synes bare at det har vært gøy. Men læringskurven har vært bratt, og hun har vært nødt til å bli mindre impulsiv.

ENGASJERT: Trude forteller at hun er den på jobb som er størst i kjeften. Men det har hun ingen problemer med. Foto: Ida Bergersen
ENGASJERT: Trude forteller at hun er den på jobb som er størst i kjeften. Men det har hun ingen problemer med. Foto: Ida Bergersen Vis mer

- Jeg har voldsomt mye temperament. Det er alt eller ingenting, alltid. Jeg har lært meg at jeg ikke lenger kan bli rasende og eksplodere om noen sniker foran meg i køen, fordi det er en fare for å bli gjenkjent. Jeg er ikke anonym lenger, sier hun, og legger til:

- Jeg er veldig engasjert, og tør å ta kamper for andre. Den egenskapen har Jørgine også. Det er klart man går på noen smeller når man er sånn – men heller det enn å holde munn. Det er ikke så rart at jeg er verneombud på jobben: Jeg er den som er desidert størst i kjeften, sier hun, og ler godt.

Ingen planlagt graviditet

Mange er nysgjerrige på familiesituasjonen til Trude og barna – det er ulike fedre inne i bildet, og det har vært litt frem og tilbake.

Det hele startet med at Trude jobbet som guide i Roma, hvor hun møtte italieneren Lello. Hun ble gravid med Jørgine, og forholdet tok slutt.

JØRGINE: Selv om Trude ikke hadde planer om å bli gravid på daværende tidspunkt, var det aldri et alternativ å ta abort. Foto: Privat
JØRGINE: Selv om Trude ikke hadde planer om å bli gravid på daværende tidspunkt, var det aldri et alternativ å ta abort. Foto: Privat Vis mer

Trude flyttet tilbake til Norge. Under OL i Lillehammer i 1994, jobbet hun som host for CBS. Tilfeldigvis møtte hun Lello under et arrangement i OL-byen. Han hadde fått et barn, halvbroren til Jørgine, og var nyskilt.

- Så ble vi sammen igjen. Men det viste seg å ikke fungere så bra denne gangen heller, og på cirka samme tidspunkt som vi valgte å ende forholdet, fant jeg ut at jeg var gravid med tvillingene. Det var veldig tøft.

Fikk tilbud om fosterreduksjon

Trude husker godt at hun fikk tilbud om fosterreduksjon på Bærum sykehus. Hun var alene, hadde ansvar for Jørgine, og var gravid med tvillinger.

- Det var en vanskelig situasjon. Men å fjerne en av tvillingene, var ikke et alternativ. Jeg skjønner at enkelte velger fosterreduksjon om det er snakk om sykdom eller i ekstreme situasjoner, men tanken på å fjerne den ene, gjør meg fysisk kvalm. Jeg klarer ikke tanken på at jeg skulle ha valgt bort en av dem.

Å gå gravid med tvillinger tar på. Trude veide over 90 kilo til slutt, og da er det ikke så lett å jobbe og passe på eldstedatteren.

- Det var en tung og kaotisk situasjon. Lello og jeg var ikke så flinke til å samarbeide.

Tanta til Trude var med på fødselen da tvillingene Emil og Silas kom til verden. Jørgine var sammen med pappaen sin.

TVILLINGENE: Emil og Silas. Foto: Privat
TVILLINGENE: Emil og Silas. Foto: Privat Vis mer

Ble gravid med Noah

Etter noen år tok Trude med seg de tre barna, og dro tilbake til Italia igjen. Planen var å bli boende der i ett år.

- Jeg ønsket at Jørgine skulle lære italiensk. Jeg tenkte at det var viktig for identiteten hennes.

Og der ble Trude forelsket i en ny italiener. Sammen fikk de Noah.

- Jeg høres sikkert ut som den gærningen, og det er jeg sikkert også, sier hun, og ler litt av seg selv.

- Det skar seg jo med det forholdet også. Jeg har nok tatt noen dårlige valg, som har ført til at jeg har vært mye alene med barna.

BRØDRE: Tvillingene sammen med lillebror Noah. Foto: Privat
BRØDRE: Tvillingene sammen med lillebror Noah. Foto: Privat Vis mer

Å ha mesteparten av ansvaret for fire barn alene, kan høres ut som en sinnssyk jobb. Men Trude ser ikke på det på den måten.

- Man gjør det man må, og står i det man må stå i. Jeg visste ikke om noe annet.

Men at det var hektiske tider, spesielt det første leveåret til tvillingene, legger hun ikke skjul på.

- Jeg husker at Jørgine sa: «Mamma, du er ikke her, hvor er du?» Jeg var så trøtt. Men jeg fikk masse hjelp fra foreldrene mine, og søstrene mine. Det er jeg veldig glad for.

DOBBELT OPP: Trude forteller at det var tøft å være alene med Jørgine og tvillingene, men at hun fikk mye hjelp fra familien. Foto: Privat
DOBBELT OPP: Trude forteller at det var tøft å være alene med Jørgine og tvillingene, men at hun fikk mye hjelp fra familien. Foto: Privat Vis mer

Økonomien var det verste

Trude forteller at det som er aller verst med å være alenemor, er økonomien. Da Trude og barna flyttet hjem fra Italia, bodde de i en leilighet med to soverom. Der bodde hun på samme soverom som Noah i seks år.

- Jeg hadde veldig dårlig råd, men jeg hadde ikke tid til å jobbe mye. Jeg måtte ta meg av barna, og de skulle til og fra aktiviteter. Dårlig økonomi har vært det tyngste av alt.

Mens de andre foreldrene kom kjørende til fotballkamper i SUV-ene sine, kom Trude gjerne syklende med ungene og en svær schæfer på slep.

- Jeg måtte bare stå i det. Det er viktig å tenke på hva du skaper av gode minner og opplevelser for barna. Med eller uten penger – det viktigste er å orke å gjøre det.

Trude forteller at hun trolig ikke var like populær blant alle foreldrene på fotballaget. Hun hadde sjelden mulighet til å kjøre og hente alle andres barn, fordi hun hadde nok med sine egne.

- Jeg var den som alltid kom litt for sent, hadde litt for mange barn i bilen, og det var alltid noe som var glemt. Jeg var den forelderen som ikke hadde råd til å kjøpe åtte vafler i kiosken ved fotballbanen. Det gjør deg utad til en litt kaotisk person, som ikke alltid har oversikt. De fleste var tålmodige med meg, men det er klart du kan oppfattes som irriterende når du alltid kommer for sent.

KAOTISK: Trude forteller at hverdagen var kaotisk til tider. Foto: Privat
KAOTISK: Trude forteller at hverdagen var kaotisk til tider. Foto: Privat Vis mer

Sparte for å få råd til reise

Selv om økonomien var trang, ønsket Trude å gi barna gode opplevelser. En gang bestemte de seg for å reise til New York. Da ble det kveldsjobbing i tillegg til vanlig jobb.

- Jeg visste at vi ville komme hjem til havregrøt og inkasso. Det er ikke tull engang. Jeg husker sjefen min forsiktig spurte om vi kanskje ikke skulle reise likevel. Jeg svarte nei, for når skal vi reise da? Av og til må man ta sjanser, og gripe de mulighetene man får. Jeg har makset det lille vi hadde – på alle mulige måter. Og jeg er så inderlig glad for at vi gjorde det.

Trude tenker tilbake til da tvillingene gikk på ungdomsskolen, og de skulle på klassetur til London.

- Det var ikke sånn at de måtte være med. Den gangen kunne egenandelen bli ganske høy. De som absolutt ikke hadde råd, fikk turen dekket av klassekassen, men det er ikke stas å be andre om å betale for seg. Derfor var det nesten alltid noen som ble hjemme.

Trude måtte ikke bare betale for én – hun hadde jo to. Derfor måtte hun øke studielånet for å klare å betale for begge guttene.

- Det er kjipt. Jeg visste at inkassokravene kom, og jeg har virkelig fått kjenne på postkasseskrekk.

TUR TIL NEW YORK: Trude klarte å skrape sammen nok penger til en etterlengtet USA-tur. Foto: Privat
TUR TIL NEW YORK: Trude klarte å skrape sammen nok penger til en etterlengtet USA-tur. Foto: Privat Vis mer

Trøblete ungdomstid

Jørgine som tenåring, var en håndfull. Trude mener at det ikke er så rart, da både hun selv og pappaen hennes er likedan.

- Hun gjorde egentlig det samme som jeg gjorde da jeg var ung: La puter under dynen så det skulle se ut som at hun lå i senga, før hun stakk av midt på natta, stjal skoene mine, knakk hælene på dem, la dem tilbake i skoesken… men da jeg gjorde disse tingene, var verden mindre farlig.

Trude var ung på slutten av 70-tallet, og hun forteller at de fant på mye sinnssvakt på den tiden.

- Da Jørgine var ung, var det fri flyt av kokain, og alkoholservering til 14-åringer. Jeg husker at jeg rant ned dørene til politiet, fordi jeg ville vite alkohollovgivningen i Italia. I Norge finnes det regler for det meste – sånn er det ikke i Italia. Men jeg var mest redd for narkotika, og slåsskamper med jentegjenger. Det var et slags kvinneopprør fra unge jenter på den tiden.

Hun forteller at Jørgine skulket skolen, og fant på mye rart da hun først var der.

- Jeg ble kalt inn til foreldremøter, men skjønte lite av det de snakket om, fordi de kun snakket italiensk.

SKOLEJENTE: Jørgine som liten. Foto: Privat
SKOLEJENTE: Jørgine som liten. Foto: Privat Vis mer

Sendte Jørgine hjem til Norge

Trude innså til slutt at nok var nok, og sa at dersom Jørgine fortsatte å skulke, ville hun bli sendt til besteforeldrene sine i Norge.

- Hun fortsatte å være rampejente og skulke, så da ble hun satt på et fly tilbake til Norge. Jørgine er klok, og hun skjønte selv at det var til det beste.

Trude forteller at hun kjenner seg veldig igjen i Jørgine.

- Vi er like på mange måter. Men hun har alltid vært veldig reflektert. Jeg har vært mye mer i opposisjon, og brukt mye energi på å pønske ut hvordan jeg kan gå mot strømmen.

LIKE: Trude forteller at hun kjenner seg veldig igjen i Jørgine. Foto: Privat
LIKE: Trude forteller at hun kjenner seg veldig igjen i Jørgine. Foto: Privat Vis mer

Emil og Silas derimot, er roligere. De har ikke vært så fartsglade, og de begynte ikke å drikke noe særlig før de var 18 år.

- De begynte å trene tidlig, og var gode i fotball. De fikk utløp for energien sin der. Noah er også rolig – jeg er ikke bekymret for han. Det verste er når de ikke kommer hjem på kvelden, da blir jeg livredd.

Tanker om ny partner

- Er du åpen for å få en ny partner?

- Jeg har alltid trodd at jeg har vært åpen for det, men når jeg tenker tilbake, har jeg nok ikke vært det. To dårlige erfaringer har gjort noe med meg.

Hun forteller at hun har prøvd seg på datingapper, og truffet noen hyggelige menn. Men så har det ikke blitt noe mer.

- Jeg har nok rett og slett ikke vært klar. Jeg har ikke så stor tro på den éne rette. Spesielt i min alder, må du være litt mer fornuftig. Men jeg ønsker ikke å bli gammel alene.

ÅPEN FOR NY PARTNER: Trude vil ikke bli gammel alene, og er åpen for å møte en ny mann. Foto: Ida Bergersen
ÅPEN FOR NY PARTNER: Trude vil ikke bli gammel alene, og er åpen for å møte en ny mann. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Forbanna på markedsverdi-debatten

Samtalen dreier seg inn på den betente debatten psykologene Peder Kjøs og Frode Thuen sparket i gang for en liten stund siden, om kvinners markedsverdi. Kort fortalt handler det om at kvinner som er kommet litt opp i årene, sliter med å finne seg en partner, da menn på 50 pluss ofte ser etter yngre kvinner.

- Jeg er så forbanna på de to. To middelaldrende menn som sitter på sin høye hest, og uttaler seg om kvinners markedsverdi med den største skråsikkerhet. Det er både arrogant, og ignorant.

Trudes temperament og engasjement skinner igjennom. Hun er tydelig frustrert, og rister oppgitt på hodet.

- Det var en skikkelig smell: Jeg gikk mye mer i kjelleren enn jeg hadde trodd. Jeg gikk ut hjemmefra, og tenkte at jeg ikke var verdt noe. At jeg blir alene resten av livet, sier hun, og tar en pause, før hun legger til:

- Jeg kommer aldri til å tilgi dem for dette.

Vokst opp i en aktiv familie

Trude har vokst opp med to spreke foreldre, og hun har alltid vært opptatt av å holde seg i form. Nå prøver hun å trene styrke to ganger i uken, i tillegg til at hun går én til to timer i fjellet nesten hver dag.

Hun mener at det er utrolig viktig at foreldre oppfordrer barna sine til å finne en aktivitet de trives med.

- Hvis man legger grunnlaget for barna ved at man orker å introdusere dem for ulike aktiviteter, tror jeg at de har lettere for å komme tilbake til trening selv om de faller ut av det i tenårene, sier hun, og fortsetter:

- Jeg har alltid tenkt at det er viktig å introdusere barna for idretter som for eksempel volleyball og fotball, for uansett hvor de er, kan de bli med og spille. På den måten kan man unngå at barna føler seg ensomme og havner utenfor. Det er noen som ikke er skapt for idrett, men da gjelder det å finne noe annet. Om barna får mulighet til å mestre ting, er det lettere å gå ut i verden og være sosial, og få venner.

VIKTIG MED AKTIVITET: Trude har vært veldig opptatt av at barna skal holde på med en aktivitet de liker. Foto: Privat
VIKTIG MED AKTIVITET: Trude har vært veldig opptatt av at barna skal holde på med en aktivitet de liker. Foto: Privat Vis mer

Mest stolt over

- Hva er du mest stolt over?

Trude tar en tenkepause.

- Jeg vet veldig godt hva jeg ikke er stolt av. Ikke så mye hva jeg er stolt av, før hun forteller om det aller mest innlysende:

- Jeg synes det er bra jobba at jeg har oppdratt fire barn, så å si alene. At jeg lærte dem å stå på ski, selv om den ene lå og hylte ett sted i slalåmbakken, og den andre raste nedover. Det var hyling og skriking – rett og slett et mareritt. Men alle de småtingene har gjort at jeg har barn som tør å prøve ting, og tør å stå for ting. Mye fordi jeg har pushet dem til det. Det er jeg stolt av, sier hun med et smil.

STOLT MOR: Trude er stolt over barna, og jobben hun har gjort med å oppdra dem nesten helt alene. Foto: Privat
STOLT MOR: Trude er stolt over barna, og jobben hun har gjort med å oppdra dem nesten helt alene. Foto: Privat Vis mer
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer