Medavhengighet

Trudes mann var rusmisbruker: - Jeg ønsket ham død av og til

Selv da «Trude» lå på operasjonsbordet, bekymret hun seg kun over ektefellen og hans rusproblem. Å tenke på seg selv var det ikke plass til.

LEVE SAMMEN MED RUSAVHENGIG: Trude forsøkte i mange år å hjelpe ektefellen ut av rusen, samtidig som hun tok ansvar for alt på hjemmebane. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB
LEVE SAMMEN MED RUSAVHENGIG: Trude forsøkte i mange år å hjelpe ektefellen ut av rusen, samtidig som hun tok ansvar for alt på hjemmebane. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Vis mer
Publisert

Å leve sammen med en rusavhengig kan for noen mennesker bli et altoppslukende livsprosjekt. «Trude», som ønsker å fortelle sin historie anonymt, forsøkte i ti år å hjelpe mannen hun elsket ut av misbruket. Til slutt innså hun at hun ikke kunne redde ham.

– Det har tatt lang tid å komme hit og jeg kan fortsatt gråte fordi jeg er redd for hva som kan skje med ham, men jeg kan ikke gjøre noe med det, sier hun.

«Johan» hadde en bakgrunn som heroin- og pillemisbruker, men hadde vært uten heroin i nesten ti år da Trude møtte ham for første gang. De fant tonen ganske raskt og ikke lenge etterpå dro de på en lenger ferie sammen.

– Jeg tenkte ikke noe særlig over at han hadde hatt et rusmisbruk. Innstillingen min var at alle fortjener en ny sjanse, uavhengig av hva du har gjort. Under ferien ble det klart for meg at dette var mannen jeg ville være sammen med. Deretter gikk alt ganske kjapt og kort tid etter ble jeg gravid med vårt første barn, forteller hun.

Oppdaget at hun ruste seg igjen

Men allerede under graviditeten begynner Trude å se antydninger til at Johan ruser seg igjen.

– Han var så rastløs, utagerte litt og sa ting som ikke stemte. Jeg begynte å skjønne at problemet hans kanskje var større enn jeg først hadde trodd. Den sommeren fikk han besøk av en kamerat som kom fra et sted med mye misbruk, og han hadde nok en dårlig påvirkning på ham.

– Etter hvert innrømte han at han hadde røkt hasj og for min del var det helt uakseptabelt. Jeg har aldri brukt rus selv og var veldig tydelig på at dette ikke var greit nå som vi ventet barn sammen. Han gikk derfor med på å prøve et 12-trinns rusbehandlingsprogram.

Trude er optimistisk, men dette skal vise seg å bare være starten på mange år med gjentatte tilbakefall, flere ulike behandlingstiltak og innleggelser ved psykiatrisk sykehus.

En stor del av problemet var at Johan på grunn av psykiske problemer ofte fikk utskrevet antidepressiva og andre medikamenter, til tross for at han slet med pillemisbruk.

– Det skulle egentlig ikke være mulig, men legene fortsatte å skrive dem ut. Til syvende og sist er det jo hans eget ansvar og han vet at han ikke kan ta tabletter, men når man først har «sprukket» i hodet hjelper det ikke. De fleste tilbakefallene hans startet med at han fikk piller på resept, det tirrer frem trollet, sier Trude.

Tok ansvar for alt

Selv gikk hun inn i rollen som omsorgsperson for Johan. Hun fikset med avrusning og innleggelser, snakket med leger og sykepleiere på hans vegne, og i periodene hvor han ruset seg tok hun ansvar for alt på hjemmebane.

I en periode ble hun selv alvorlig syk, men til og med fra sykesengen tenkte hun kun på Johan og hans rusproblem.

– Han ble selv innlagt for en operasjon i samme tidsrom og fikk med seg en resept med medisiner. Denne gangen var det riktignok planlagt fra sykehuset at han skulle legges inn til avrusning etter operasjonen. Likevel husker jeg at jeg tenkte veldig mye på hva som kunne skje.

– Da jeg ble lagt i narkose for en operasjon jeg måtte ta, visste jeg at han var ruset. Han var den første og siste jeg tenkte på. Samtidig var det dette som ga meg kraft til å komme meg gjennom sykdommen min, for hvis jeg ikke var der – hvem skulle ta seg av ungene mine da?

Ble vekket av politiet

Trude forteller om mange vanskelige år hvor hun har brukt mye tid på å bekymre seg over Johan, og hvor hun har vært livredd for at han skulle dø av en overdose.

– Jeg var hele tiden i beredskap i tilfelle noe skjedde. Samtidig tillot jeg ikke meg selv å kjenne på følelsene mine, fordi jeg måtte fungere for barnas skyld. En gang holdt vi på å brenne inne på grunn av ham. Jeg våknet midt på natten av at brannalarmen gikk og der stod han og hadde tent på en kurv. Han var så ruset at det ikke gikk an å få noe fornuftig ut av ham.

– Jeg har også hatt politiet her midt på natta fordi han har vært ute på lekeplasser og lett etter ungene sine. Han har flere ganger vært innlagt på grunn av psykoser. I perioder har jeg blitt sykemeldt fordi jeg har vært så sliten at det hele.

Fikk tilbakefall under pandemien

Nedstengingen på grunn av koronapandemien fører til nok et tilbakefall. Johan gir uttrykk for at han føler seg deprimert og går til legen, hvor han nok en gang får utskrevet antidepressiva og sovetabletter.

For Trude blir dette dråpen som til slutt får begeret til å renne over.

– Da jeg fikk høre det, visste jeg hva som kom til å skje. Han klarte seg bra hele den sommeren, men jeg så at jeg mistet ham mer og mer. Han er vanligvis en veldig sosial person som elsker mennesker, men han trakk seg mer og mer tilbake og ble helt stille og innesluttet.

– Først tok jeg igjen rollen som hans personlige sykepleier og ble med ham til fastlegen hvor jeg tok opp hvor dårlig det fungerer å sette ham på tabletter uten noen form for oppfølging. Men en dag våknet jeg opp og tenkte at dette orker jeg bare ikke mer. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ha noe mer med hans rusmisbruk å gjøre, nå måtte han ordne alt selv. Nå er han inne på avrusning igjen, han ønsker virkelig ikke dette livet men har alltid havnet mellom to stoler.

– Når han ikke ruser seg er han verdens beste, det er nok derfor jeg klarte å holde ut så lenge. Han er en kjempegod pappa og ektefelle, og en av de snilleste personene jeg kjenner, men han er ikke god med seg selv. Derfor var det så ekstra sårt å gi slipp.

Fører til mye skam

Trude forteller at hun i begynnelsen alltid var åpen med familie og venner om hva som foregikk i hjemmet, men de siste årene har hun valgt å ikke snakke så mye om det.

– Jeg orker ikke å få alles meninger. Det virker som at alle har en fasit om hvordan man skal håndtere det. Det gidder jeg ikke, da er det bedre å ikke snakke om det. Som pårørende blir du veldig låst og alene med alt. Utfordringen er at man må oppsøke hjelp selv, men når du er midt inne i det har du ikke overskudd til å gjøre det.

– Det er også veldig mye skam forbundet med å være pårørende. Jeg har noen ganger tenkt at livet hadde vært lettere om han bare hadde sovnet inn, og så har jeg skammet meg over å ha slike tanker. Det er også veldig vondt å få høre at andre sier de har sett ham og du får «stakkars deg»-blikkene. Til slutt trekker man seg fra det sosiale fordi man ikke orker å møte de blikkene. Det er forferdelig urettferdig, det er jo han som skal skamme seg og ikke meg!

Mange måter å være pårørende på

Psykologspesialist Kari Lossius har jobbet med rusproblematikk siden 1986 og har vært medforfatter av flere bøker om psykologi, rus og behandling.

Hun forklarer at begrepet pårørende brukes om alle som har en relasjon til en rusavhengig person, om det så er som kjæreste, ektefelle, barn eller foreldre.

Som pårørende kan du være i en relasjon som til tider er dysfunksjonell og som kan være skadelig. Men fordi det ikke alltid er slik, er det viktig at man ikke skjærer alle over en kam.

– Det som kjennetegner pårørende er at de, enten de vil det eller ei, blir dratt inn i noe. Du kan være viklet inn i en relasjon hvor dere negativt forsterker hverandre, eller hvor du er villig til å gjøre hva som helst for en endring uten å få det til. Men det finnes mange måter å være pårørende på, noen har for eksempel ingen idé om at de skal forsøke å endre den andre, sier hun.

– For noen kan det å være pårørende prege hele hverdagen, det blir altoppslukende og et livsprosjekt. Man gjør det man kan, som å skjule flasker, få tak i behandling og stoppe den andre i å ruse seg. De kan bekymre seg så mye over den andre personen at det blir en stor psykisk belastning. Du er i en slags dobbeltposisjon hvor den du elsker også er den som skader deg.

VANSKELIG SITUASJON: Det finnes ifølge psykolgspesialist Kari Lossius mange måter å være pårørende på, det er derfor viktig å ikke skjære alle under en kam. FOTO: Privat
VANSKELIG SITUASJON: Det finnes ifølge psykolgspesialist Kari Lossius mange måter å være pårørende på, det er derfor viktig å ikke skjære alle under en kam. FOTO: Privat Vis mer

– Unngå å gi råd

Ifølge Lossius finnes det ingen enkel oppskrift på hvordan man som pårørende skal komme seg ut av et destruktivt forhold.

– Det finnes tusen veier inn og tusen veier ut, folk er forskjellige. Det viktigste er at du får kloke mennesker du kan snakke med, slik at du får sortere tankene dine. Slik kan du selv finne ut om du vil ut eller være i forholdet. Noen går med en gang, noen går etter en stund og noen går ikke i det hele tatt.

For mennesker på utsiden kan det være lett å komme med råd, men ifølge Lossius bør vi være svært forsiktige med dette. Dersom venninnen din for eksempel er i et destruktivt parforhold bør du være støttende og empatisk, men unngå å gi henne råd om at hun bør avslutte forholdet.

Jeg jobber en del med voldsutsatte kvinner og hvis vi råder dem til å avslutte forholdet, vil de til slutt ikke snakke om det som skjer og ende opp med å isolere seg. Da får man ikke muligheten til å gi den kommunikasjonen underveis som skal til for å komme seg ut. Når du har det dårlig trenger du støtte, empati og noen som bekrefter at det du opplever er dårlig.

– Folk rundt ser ikke hvor vanskelig det er å bryte opp. Man blir ikke i destruktive forhold fordi det er kult å ha det dårlig, men fordi man er viklet inn i det på måter som gjør at det er vanskelig å komme seg ut av det. Vi mennesker er utstyrt med evnen til å føle frykt og evnen til tilknytning. Hvis den som står oss nær også er den som skader, vekker den både frykten og tilknytningen slik at vi knytter oss enda tettere til vedkommende. Mishandling blir noen ganger limet i forholdet, som gjør at det kan være mye vanskeligere å komme seg ut av et dårlig forhold enn et godt et.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer