Noen har mer uflaks enn andre. Noen gir bort litt for mange flakslodd med høy gevinst. Visse får hull i dekket på sykkelen litt for ofte.

Men det er vel ikke vanlig å havne i seks bilulykker i løpet av livet?

Det er nemlig det som er tilfellet for australske Trudy Vains (45). I løpet av sitt 45 år lange liv har hun havnet i seks bilulykker, og ingen av dem har hun forårsaket selv.

- Jeg er takknemlig for å være i live, sier Trudy til KK.

For tre uker siden ble hun operert nok en gang. Trudy har vært inn og ut av sykehuset siden hun var 13 år. Det var da den første bilulykken fant sted. Da ble hun truffet av en bil som kom mot henne i 70 km/t, 10 km/t over fartsgrensen.

- Jeg husker ikke en eneste detalj fra livet mitt før den dagen. Hukommelsen min er borte. Mitt første minne er at jeg ble fraktet i en ambulanse mens jeg så lys og hørte sirener.

Da 13 år gamle Trudy ankom sykehuset, så de flere brudd i hennes venstre kne. Når hun tenker tilbake på det som skjedde, er hun bare glad for å være i live.

Men det skulle vise seg å være mer enn knebrudd som skjedde den dagen.

- Guiden ropte «LØP», og så smalt det. Det verste øyeblikket i mitt liv

Fem år senere sitter Trudy på i en bil som passasjer i baksetet. Fire andre mennesker var også i bilen. De kommer inn på ulendt terreng idet sjåføren mister kontrollen. Siden av bilen kjører inn i et tre.

- Bilen var så ødelagt på venstre side. Jeg vet ikke hvordan vi kom oss ut og gikk hjem. Vi fikk senere beskjed om at bilen var et vrak og ikke kunne fikses.

Samme året sitter hun på i en annen bil. De kjørte på motorveien. Hun og de andre passasjerene sovnet. Men det gjorde også sjåføren. Bilen traff et tre 100 km/t. Trudy våknet brått av airbag-en, og var veldig, veldig redd.

- Jeg trodde jeg skulle dø.

Spole frem 14 år. Vi befinner oss i 2007 og bilen til Trudy ble truffet mens hun ventet på grønt lys. Sjåføren i den andre bilen røyket en sigarett mens han spiste mat – for distrahert til å se hva som skjedde foran ham.

Samme året skjer det nok en gang. Trudy står parkert på skoleparkering. Idet hun skal gå ut av bilen sin velger sjåføren som står parkert ved siden av henne å rygge og dermed krasjer inn i bilen hennes. Trudy tilbragte ni måneder i rullestol etter dette.

Mistet familiehjemmet to ganger - bare én gang følte hun massiv støtte

To år senere står Trudy stille med bilen sin ved et stoppskilt. Dessverre er det en bilist som ikke følger så godt med. Han treffer henne og dermed dytter bilen hennes inn på veien hvor andre kjører. Heldigvis var det lite trafikk den dagen.

- Det var den gangen jeg tenkte «HVORFOR MEG?». Jeg kunne ikke tro det, sier Trudy og fortsetter den utrolige fortellingen:

- Jeg fikk kjørt bilen bort fra veien da jeg så at den andre sjåføren ikke hadde tenkt til å stoppe. Jeg klarte å veive så mye med armene at det var umulig å ikke se, så han stoppet. Vi byttet informasjon for forsikringens skyld, og så dro han.

2016 endret alt

Midt oppi alt dette utdanner Trudy seg til å bli yogalærer. Hun møter ektemannen Craig og de starter en familie sammen. Hun har også skrevet en bok om de mange ulykkene: «Fused».

- Fremdeles unngår jeg å se meg selv i speilet

Etter den siste bilulykken i 2009, får Trudy en «pause» på sju år.

Selv om ulykken som fant sted i 2016 ikke ble forårsaket av en bil, var det denne dagen som skulle føre til at legene oppdaget noe som skulle blitt funnet ut av da hun var 13 år gammel.

På ferie i Gold Coast med noen venner, befinner hun seg på en sykkeltaxi med noen venner. Akkurat denne hendelsen klassifiserer hun ikke som en bilulykkene, men den er vesentlig for hennes medisinske historie.

Sykkeltaxien havnet nemlig delvis i grøfta, noe som gjorde at de som satt på hoppet opp og ned i setet.

- Jeg kunne ikke gå etter dette. Det gikk mange uker forbi før jeg fikk beskjed at jeg trengte en diskektomi (et kirurgisk inngrep som går ut på å fjerne hele eller deler av en mellomvirvelskive, red.anm).

Etter det måtte Trudy undervise sin store lidenskap, yoga, fra rullestol.

- Jeg kunne ikke bevege meg uten smerte. Kunne ikke stå. Det var forferdelig.

Operasjonen ble utført i oktober 2016 og hjalp heldigvis Trudy med en gang. Likevel valgte hun å utføre yoga-timene fra rullestolen.

- Frykten var der fremdeles. Jeg var redd for at noe skulle skje hvis jeg flyttet meg feil.

- Jeg smiler

I dag er det annerledes. Hun smiler bredt og står på begge bein - så ofte hun kan.

- Jeg ser ut som alle andre, men likevel er det jo noen ting som er annerledes.

- Jeg kan bare gå 150 meter før jeg trenger å sitte. Jeg kan sitte, stå og gå, men jeg tar det ett steg av gangen for å unngå for mye smerte.

Ann-Monica fikk hjerneslag i tannlegestolen

Hun har fått beskjed om å bevege seg hvert 20. minutt. Hun må også kjenne på hvordan hun føler seg får hun går noe sted. Trudy har en rullator som er fin å ha dersom hun står i kø og trenger å sitte.

Yoga-timene hennes har blitt mer verbale da hun ikke kan bøye eller snu på seg. Likevel skal hun aldri slutte med det fordi det er hennes hjerte så nært.

- Jeg kan ikke gå fort, løfte ting fra bakken, og ikke kan jeg løpe eller løfte vekter. Men jeg smiler, lever livet mitt og har en fantastisk krets av venner og verdens beste ektemann og datter som har støttet meg hele veien.