VG må kutte kostnadene med hele 100 millioner kroner. Dermed skal 70-90 årsverk vekk.
Det er første gang i VGs historie at avisa må foreta så store kutt. På et allmøte i ettermiddag ble de ansatte informert om spareplanen. De omfattende kostnadskuttene skal gjennomføres i år og neste år. Fra før er det identifisert kostnadskutt i avisA i størrelsesorden 40 millioner kroner, men dette har inkludert nedbemanning.
For å nå målet om å kutte 100 millioner kroner, vil ledelsen iverksette nedbemanning på 70 til 90 årsverk. VG har i år 438 årsverk, hvorav 229 årsverk er journalister.
- Hvor nedbemanningen kommer, og hvilke avdelinger som blir berørt, er ikke klart ennå. Det pågår et arbeid for å definere hvilket VG vi skal lage i årene som kommer, og de nærmeste ukene vil ledelsen og de tillitsvalgte fortsette dialogen for å få til så gode prosesser som mulig for nedbemanningen vi skal gjennom, sier administrerende direktør Rolv Erik Ryssdal i en pressemelding.
Før sommeren skal de ansatte i VG få et bedre innblikk i situasjonen. Innen den tid vil de ansatte få oversikt over hvilke tiltak og tilbud som vil komme for å oppnå den ønskede nedbemanning. Leder av redaksjonsklubben i VG, Sven Arne Buggeland, uttalte til Dagens Næringsliv at kriseforståelsen er på plass hos journalistene, som har tatt inn over seg at tæring må settes etter næring.
- Men vi forventer velvilje, forståelse og takknemlighet. Vi håper de er rause i denne prosessen og vet at mange av dem som antagelig skal forlate VG, har lagt ned en enorm innsats gjennom årene for at konsernet skal gå bra, sa Buggeland.
VG har levert over to milliarder kroner i konsernbidrag til Schibsted-konsernet siden 1989. I årene 1995-2004 hadde avisa et resultat før skatt på 3,1 milliarder.
- Vi vil ha noe igjen for alle pengene vi har brakt inn i konsernet. Hvis det blir snakk om å spare på sluttpakkene, vil vi motsette oss det, sier klubbleder Buggeland.
LES MER OM VG:
