– Det måtte en pandemi til for at jeg skulle våge å gjøre det jeg hadde tenkt på flere år tidligere, sier Tuva Bjørnstad.
Hun kjøpte en Ford Transit 2013, innredet den til et hjem på hjul, og tenkte å bo der noen måneder.
– Jeg er overrasket over hvor godt jeg trives, og hvor intense gledene blir ved å bo på denne måten. Jeg lever et rikt liv for lite penger, sier Tuva, som fortsatt bor i bilen.
Elisabeth lå på sykehuset med åpen buk i 16 måneder
Utradisjonelle valg
Da Tuva snakker med KKs journalist, befinner hun og bilen seg i Bremen i Tyskland. Hun har kjørt dit for å treffe en tidligere studiekompis, en mulighet hun har nettopp fordi sneglehuset er med. Tuva trenger verken å pakke eller å gjøre annet enn å sjekke bilen og fylle drivstoff før hun reiser av gårde i inn- og utland.
Saken sto først omtalt i Romerikes blad.
Tuva forteller sprudlende og ler mye under samtalen. Hun vokste opp på Gan utenfor Fetsund, med mamma, pappa og to storebrødre.
– Vi har aldri vært en typisk A-4 familie. Den ene broren min er utviklingshemmet, det har nok vært med på å gjøre oss mer bevisste på hva som er viktig i livet, sier Tuva.
– Barndomshjemmet mitt ligger landlig til på bygda. Folk kikket litt da mamma og pappa kjøpte en afrikansk dverggeit, det er typisk sånne ting de kunne finne på. Dessuten dyrker mamma alt mulig av grønnsaker, og jeg er fremdeles så heldig at jeg kan forsyne meg derfra.
Tuva er opptatt av at vi lever her og nå, fremtiden har vi intet løfte om. Hun mener mange har lett for å vente på det perfekte øyeblikk for å gjøre det de drømmer om.
– Som oftest dukker det opp noe nytt rundt hver sving, slik at det perfekte øyeblikket aldri dukker opp. Så kjør på nå, sier Tuva.
Bratt læringskurve
Tuva valgte å gjennomføre deler av videregående og videre studier i utlandet.
– Som 17 åring var jeg utvekslingsstudent og bodde hos en katolsk familie i USA. Måten de levde på, med strenge regler, har preget meg videre i livet, sier Tuva.
– Jeg ble enda mer bevisst på rikdommen livet byr på, hvis man tør å gå litt ut av komfortsonen.
Tuva har senere studert i India, Vietnam, Nicaragua og Uganda, noe som har gitt henne en bachelor i utviklingsstudier. Hun jobbet hjemme i Norge innimellom alle reisene, og hadde sin faste base på Gan. Tuva ler når hun beskriver nomadelivet sitt, men er seriøs når hun forteller hvordan det å møte mennesker og andre kulturer har vært med på å berike livet.
Hun har spart penger fra hun var 14 år, uten helt å vite hva hun skulle bruke dem til. Tuva kjente på at hun kunne mye teori, men følte seg på bar bakke når det gjaldt praktisk arbeid.
– Da bestemte jeg meg for å bruke sparepengene mine på van-prosjektet, sier Tuva.
– Jeg kjøpte bilen, og satte i gang med å bygge hjemmet mitt i den. Det tok fire måneder, der jeg jobbet fra klokka 08 til klokka 21 hver dag.
Tuva gjorde alt selv, leste seg opp på lover og regler, og ble guidet av fagfolk i familien, venner og i nærmiljøet underveis. Hele bygda syntes prosjektet var spennende, og heiet på Tuva. Når arbeidsoppgavene krevde at man var to, trådte mamma til som håndlanger.
Det var viktig at bilen ble så funksjonell og praktisk som mulig. Tuva var opptatt av at hun både ville sove godt og ha mulighet for å ha middagsgjester. Med fiffige løsninger fikk hun det til.
– Jeg ble drevet av en indre motivasjon og var aldri i tvil. Dette kjentes helt riktig, sier Tuva.
– Jeg har to gassbluss, kjøleskap, fryser, 20 liter vann, vask med pumpe og kran så jeg kan dusje utenfor. Trenger jeg en skikkelig do, finnes det overalt, både på bensinstasjoner og hos familie og venner.
Tuva forteller at det å bo i en ombygget bil er mye mindre komplisert enn hun trodde på forhånd.
Ikke bundet til ett sted
– Jeg var redd for at jeg skulle føle meg møkkete og ustelt, men har funnet ut at man kommer langt med en god kattevask, sier Tuva.
– Og hittil er det ingen som har sagt nei når jeg er på besøk hos venner og spør om å få bruke dusjen. Jeg tror tvert imot de fleste er litt fascinert over måten jeg lever på. Dessuten finnes det et hav av innsjøer i inn- og utland.
Tuva sto i vinter parkert på parkeringsplassen til en kompis, som ikke har bil. Hun forteller om mange strenge parkeringsregler, både i Oslo og andre steder. I 2021 bodde hun ett år i Spania og Portugal, nær både skog og strand. Nå vil hun lære spansk, og deltar på et nettbasert studium.
Det første året hadde Tuva såpass mye igjen av sparepengene, at hun ikke trengte å jobbe. Hun er opptatt av å høste av markens grøde, og fyller fryseren med både bær, frukt og sopp.
– Jeg elsker smoothie, og sørger for å ha nok i fryseren til hele vinteren, sier Tuva.
– Jeg er også glad i å treffe folk, både gamle venner og nye mennesker. Jeg opplever at jeg lett kommer i kontakt med andre, og når jeg har lært spansk, får jeg enda flere millioner å snakke med.
Tuva sier hun trives overraskende godt i sitt eget selskap, men er bevisst på ikke å utvikle seg til en einstøing. Hun kjenner på en god balanse mellom det å være alene og sammen med andre, og sier hun har truffet mange flotte folk.
– Jeg er opptatt av de små øyeblikkene som gir de store gledene, som for eksempel en soloppgang. Men jeg setter også pris på en kafétur med en venninne. Det ene utelukker ikke det andre, understreker Tuva.
– Selv om jeg verken har huslån eller husleie, trengte jeg en inntekt da sparepengene gikk mot slutten. Jeg føler meg imidlertid ikke klar for fast jobb enda, og er svært fornøyd med levebrødet jeg har skapt meg.
- Jeg klarte ikke å fortelle hvor avhengig jeg var
Den viktige pusten
Tuva forteller at hun bruker svært lite penger når hun står parkert ett sted over lengre tid. Når hun kjører, som for eksempel nå til Tyskland, blir det selvsagt dyrere. Gass må hun ha uansett, og drivstoff er dyrt.
– I gjennomsnitt tror jeg utgiftene mine ligger på cirka 4000,- kroner i måneden, det er inkludert mat, sier Tuva.
– Og fordi jeg finner glede i ting som ikke nødvendigvis koster så mye, har jeg stort sett råd til det jeg har lyst til å gjøre.
I sommerhalvåret jobber Tuva som gartner, noe som passer perfekt. Hun er interessert i alt som vokser og gror, enten det er fritt i naturen eller i potter og kar.
Men for det meste lever Tuva av å lære folk å puste. Hun sier det finnes mange måter å puste på, og at pusten er helt essensiell når det gjelder å finne indre ro i seg selv. Hun holder kurs, og har dannet firmaet: tuvabjornstad.com/bedriftsbreathwork, der hun henvender seg til både bedrifter og privatpersoner i alle aldre.
Tuva forteller at hun selv, ved stadig å bevege seg ut i det ukjente og ukomfortable, har fått oppleve muligheten til å utvikle seg og avlære seg ting som ikke gagner henne. Hun måtte selv lære og erfare, før hun innså hvilken betydning pusten faktisk har. Dette er noe av det hun ønsker å være med på å spre videre til flere mennesker, gjennom et mer bevisst forhold til vår egen pust.
Tuva er også aktiv på kontoen instagram.com/tuva.bjornstad/, der hun legger ut mye som omhandler verdiene hun lever etter.
– Det er fascinerende at jeg kan gjøre alt dette fra dukkehjemmet mitt på fire hjul, men det går veldig fint, sier Tuva og ler.
– Igjen handler det om å våge å tenke litt utenfor A4-boksen. Ett av mine mål er å kunne se tilbake på livet, når jeg sitter i gyngestolen som gammel, og være både fornøyd og takknemlig for de valgene jeg har tatt.
Slik hjerteloker Tuva
Sammen med en venninne har Tuva skapt begrepet «hjerteloking», og forklarer at det er mange måter å hjerteloke på. Det viktigste er å være til stede i øyeblikket, påkoplet sin egen pust. Hun mener at når vi mennesker gjør det hjertet har lyst til, og ikke lar frykt begrense valgene våre, kommer vi nærmere den verdenen vi ønsker å leve i.
– Det kan være skummelt å tråkke utenfor komfortsonen, men det er så inderlig verdt det, sier Tuva.
– Se på barn. De blir ikke styrt av begrensninger, og hjerteloker uten tanke for noe annet. Der har vi voksne mye å lære.
Tuva har et inderlig ønske om å inspirere andre til å gjør det de har lyst til, og ikke være så redde for det ukjente. Hun mener ikke at drømmen for alle er å bo i en bil, men håper at hver og en kan kjenne etter hva som virkelig er viktig, og prøve å følge drømmen i hjertet.
Hun har lagt ut en sang som omhandler hjerteloking her: spotify.link/rfqoxIeWgDb
– For mange handler det kanskje ikke om de store endringene i livet, men å være åpen for å ta litt alternative valg. Det kan gjøres når som helst i livet, sier Tuva.
– Vi trenger å finne styrke i oss selv, og ikke bry oss så mye om hva andre tenker. Det handler heller ikke om egoisme, tvert imot. Når vi selv har tillit til oss selv, har vi også muligheten til å være noe for andre.
Tuva sier at hun har vært kjempeheldig med bilen, som det ikke har vært noe tull med. Nå lyser imidlertid en gul lampe, som en mekaniker skal se på. Dette gjør ikke Tuva spesielt bekymret.
– Jeg vet at den dagen kommer, da det vil kreve kostbare reparasjoner å holde bilen på veien. Men uansett når det skjer, har jeg hatt gleden av å bo i bilen i flere år. Jeg er virkelig glad for at jeg lyttet til hjertet og fulgte drømmen, sier Tuva.
– En dag er denne epoken forbi. Men når jeg smeller igjen bildøra for siste gang, er jeg helt sikker på at andre dører åpnes. Det er dette som gjør livet så spennende, det gjelder bare å gripe mulighetene.
