På ekte sognemål forteller Klara Valsvik på telefonen om den lange og vonde reisen. Selvironi har hun mye av, og ler litt av alt tvangslidelsen (OCD) fikk henne til å gjøre. En tabubelagt sykdom som ødela 40 år av Klaras liv. Hun er ikke bitter. Har bare så mye å ta igjen.

Klara er født i Sogn, bor nå i Stavanger. Hun har tre voksne barn og tre barnebarn. Hun var alene med barna i mange år, som 50 åring giftet hun seg. Endelig har hun overskudd til familien og slipper å bruke energi på å prøve å skjule tvangshandlingene.

Ble syk som barn

Klara fikk epilepsi som treåring, men angst for anfall har aldri preget livet hennes. Hun ble godt fulgt opp og medisinert. Det var noe helt annet som skulle gjøre livet til et helvete på jord.

– Det begynte allerede i 8-10 års alderen. Friske barn leker ofte at det er «forbudt» å tråkke bestemte steder, hos meg ble det sykelig fra første stund. Vi hadde svarte og hvite ruter i gulvet i gangen, og jeg kunne bare tråkke på de hvite, sier Klara.

– Svart var en farge jeg forbandt med døden. Hvis jeg tråkket på en svart flis og noen i familien døde, ville jeg tro det var min skyld. Den sjansen våget jeg ikke å ta. Svarte klær kunne jeg ikke bruke de 40 årene jeg var syk.