INNFØDT: Mona er tredjegenerasjons saksumdøl på småbruket Stugulykja i Lillehammer. Her bor hun sammen med sin mann og deres to sønner. Hun har bodd i Saksumdal hele livet, og trives godt med det rolige livet på landet. FOTO: Astrid Waller
INNFØDT: Mona er tredjegenerasjons saksumdøl på småbruket Stugulykja i Lillehammer. Her bor hun sammen med sin mann og deres to sønner. Hun har bodd i Saksumdal hele livet, og trives godt med det rolige livet på landet. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Saksumdalsfruer

- Tykkelsen på lefsa er viktigere enn midjemålet på bakstekona

Mona (43) var over 30 år før hun turte å si at hun var fra bygda. Nå er hun sjefsblogger for Saksumdalsfruer og fremsnakker livet på landet.

Publisert

Mona Forfang Jensløkken er tredjegenerasjons saksumdøl på småbruket Stugulykja i Lillehammer. Bloggen hun skriver på vegne av flere saksumdalsfruer skal være en motvekt til alle som fokuserer på en perfekt kropp og et plettfritt utseende. Mona ønsker å sende ut helt andre signaler.

– Løvtynne leiver kan utkonkurrere både akrylnegler og løsvipper, sier hun.

– Hvis du i tillegg kjører traktor og jager ku, da er du heit!

Mona jobber som lærer og miljøpedagog ved Lillehammer læringssenter, og hun følger godt med på debatten om bloggeres og influenseres påvirkningskraft.

– Jeg hører jenter fortelle at de skal leve av å blogge, derfor trenger de ingen annen jobb. Noen drømmer til og med om å bli filmet mens de vasker håret, og tjene penger på det. Jeg er redd de har lite å falle tilbake på etter noen år.

LES OGSÅ: Trebarnsfamilien flyttet fra Oslo til nordnorsk idyll. Så kom savnet

Blogger for voksne

Mens mange blogger leses mest av unge jenter, er saksumdalsfruer-bloggen ment for litt mer voksne lesere.

– Vi skriver om hverdagslivet på bygda, ofte koplet opp mot det som skjer ute i verden og med et humoristisk skråblikk. Til og med mannfolka leser bloggen vår, sier Mona.

Hun forteller at det er mye jobb med en blogg som ikke blir sponsa, og at hun må holde seg oppdatert på andre sosiale plattformer. Hvis de får et godt tilbud fra en sponsor som har skikkelig godt turutstyr, kan de vurdere sponsing. Men du vil ikke se ansiktsmasker eller dildoer hos saksumdalsfruer. Bloggen har vanligvis 300-500 lesere, men har vært oppe i 1700. Dermed er saksumdalsfruer med på topp 100 lista på www.blogg.no

Vi møter de sju saksumdalsfruer i bakstehuset til Mona. Gjengen består av Mette Rundsveen (38), Heidi Aure (33), Hanne Strandeng Pedersen (40), Trine Thoresen (30), Vibeke Jenssveen (44) og Andrine Caspersen Høysveen (37), i tillegg til sjefsblogger Mona.

GJENGEN: En glad gjeng på låvebrua hos Mona.

Bak fra venstre: Trine, Hanne og Mette.

Foran fra venstre: Andrine, Heidi, Vibeke og Mona.

Alle damene er medlem av Saksumdal Helselag, som er et lokallag av Nasjonalforeningen for folkehelsen. FOTO: Astrid Waller
GJENGEN: En glad gjeng på låvebrua hos Mona. Bak fra venstre: Trine, Hanne og Mette. Foran fra venstre: Andrine, Heidi, Vibeke og Mona. Alle damene er medlem av Saksumdal Helselag, som er et lokallag av Nasjonalforeningen for folkehelsen. FOTO: Astrid Waller Vis mer

De har bobler i glassene og snart blir det pizza, det er høyt under taket og latteren sitter løst. De andre jentene forteller at Mona er rå til å snappe opp ting som skjer med de andre i gjengen og ellers i bygda, og at hun klarer å blogge med snert. Hun ber aldri om tillatelse til å publisere noe, og det synes de andre er helt greit.

– Vi skal ikke henge ut noen i bloggen, men om folk kjenner seg igjen, er det bare gøy. Bloggen skal skape glede og underholdning, og jeg skal ikke underslå at folk er glade i sladder her.

Bygdedyret lever

– Det er mulig at bygdedyret lever noen steder, men som bygdekvinne kan du være med og sette standarden, fremsnakke i stedet for å baksnakke, og ikke minst være åpen for og heie på nye ideer og forslag, sier rådgiver i Norges Bygdekvinnelag, Astrid Seime (40).

Hun har erfaring fra å bo både i bygd i Sogn og Fjordane og i by, og kjenner bygdelivet og bygdekvinnene godt. Saksumdalsfruer snakker i kor når vi kommer inn på dette emnet. De forteller om uskrevne lover, som det ikke er lett for en innflytter å kjenne til.

– Man kommer for eksempel ikke tomhendt til et arrangement, sier Mona.

– Da kan du fort bli uglesett. Selv om ingen sier fra, er det en selvfølge at alle bidrar med mat. Det er få som vet hvilket veinummer de ulike husene har. Er du innflytter, må du for eksempel si at du har flyttet inn i «Bergersen-huset» eller «Salvesen-huset». Alle hus har navn etter de som bodde der før.

Saksumdal er en levende bygd med mange lag og foreninger, innen idrett, musikk, 4H, Grendeutvalget, revygruppa. Det er ikke noe Bygdekvinnelag i Saksumdal, men alle fruene er medlem av Saksumdal Helselag, som er et lokallag av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Noen av de første som kommer på besøk til nyinnflyttede, er loddselgere, og dem har vi mange av, ler Mona.

En av de andre jentene forteller at hun ble litt overrasket da loddselgeren gikk langt inn i huset, og ikke stoppet utenfor eller i gangen. Her gjaldt det tydeligvis å få mest mulig info om de nye innbyggerne så fort som mulig. Men jentene tror bygdedyret var et større problem før. Nå går det mer på vanlig nysgjerrighet, og ledere i lag og foreninger er raske til å invitere nykommere inn, slik at de blir inkludert i lokalmiljøet.

– Alle bygder er ulike, men det er kanskje ikke så store forskjeller på folk i byen og på landet, så vær åpen for nye vennskap hvis du flytter til en liten bygd, sier Seime.

Astrid Seime er rågiver i Norges Bygdekvinnelag. FOTO: Privat
Astrid Seime er rågiver i Norges Bygdekvinnelag. FOTO: Privat Vis mer

Hun legger til at det er fint å sjekke om det finnes et Bygdekvinnelag i bygda, det kan være et fint sted å bli kjent med andre kvinner som engasjerer seg for og er glad i bygda si. Før man flytter, er det greit å sjekke ut avstandene, kollektivtilbudet er ikke like godt alle steder. Mange drømmer om småbruk, men jo flere hus, desto mer vedlikehold.

– Det er fordeler med både by og bygd, så her må den enkelte finne ut hvilke verdier som er viktigst, sier Astrid Seime.

Var flaut å bo på landet

Saksumdalsfruer er enten oppvokst i Saksumdal eller de har flyttet dit senere. Mona og Vibeke forteller at de gikk på grendeskole frem ut barneskolen, men at de gikk på ungdomsskolen på Lillehammer.

– Det var grusomt de dagene du ikke skulle på skolen, for da var jeg helt alene, sier Vibeke.

– Ja, vi to holdt alltid sammen, og ble nok sett på som noen raringer av byungdommen. Da de begynte å henge i byen og drikke øl og røyke, satt vi fortsatt på feristene og mjølkerampene og skrev bilnummer, ler Mona.

– Det er først de siste ti årene jeg tør å si hvor jeg kommer fra. Før jeg ble ordentlig voksen og trygg på meg selv, var det flaut å bo på landet. Nesten alle her kommer opprinnelig fra gårder, og vi hørte ofte at vi luktet fjøs.

Astrid Seime i Bygdekvinnelaget er stolt av stedet hun kommer fra, og mener mulighetene man har for å lærdom i naturen er god kunnskap. Det går faktisk ganske fort, selv for en bygdekvinne, å finne ut at T-banesystemet når hun kommer til byen.

– Her går det bare buss morgen og kveld, og siden vi alle har barn, blir det mye kjøring, sier Mona.

De andre er enige i at det er det eneste negative ved å bo i Saksumdal.

Fordeler med å bo på landet

– Det er mange fordeler med å bo på landet, sier Astrid Seime. Kanskje kan du få realisert drømmen om enebolig med hage og bo i nærheten av familien din. Seime fremhever stillheten, og det at man kan se stjernehimmelen klart. Hun forteller at mange av medlemmene i Bygdekvinnelaget har et sterkt personlig engasjement for hjemstedet sitt, skolen, sosiale tiltak og mer. Færre folk gir bedre oversikt over hvem som bor i bygda, man kan se og bli sett, og ta vare på hverandre.

Saksumdalsfruer kunne ikke ha vært mer enige. De er alle opptatt av naturen, som de bruker flittig hele året. Beina, sykkel, hest og spark er vanlige fremkomstmidler. De digger stillheten, og sørger for å bryte den når de vil ha litt liv.

– Det er kanskje lenger sesong for stiletthæler i byen, men vi har helst joggesko eller støvler på beina, sier Mona, som innrømmer at de trenger litt glam på landet også, og gjerne vil se bra ut.

– Det er åtte kilometer til butikken, men vi har også www.kolonial.no som kjører mat hit. Vi er vant til avstander, og savner egentlig ikke flere butikker. Derimot er vi rå på nettshopping.

Tidligere var gardskjerringene hjemme, men alle de sju fruene er i jobb. Det er bare Hanne som fortsatt bor på gård med dyr, og hun og Trine kom ridende til Mona i dag. De andre ble kjørt, det er uansett for langt å gå.

TIL HEST: Hanne og Trine kom ridende til dagens treff. Hestene Adam (12) og Tyr (13) tilhører Hanne. Hun er den eneste som fremdeles er gardkjerring på en gård med dyr. FOTO: Astrid Waller
TIL HEST: Hanne og Trine kom ridende til dagens treff. Hestene Adam (12) og Tyr (13) tilhører Hanne. Hun er den eneste som fremdeles er gardkjerring på en gård med dyr. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Det er svært få som bruker ringeklokke her, de fleste knakker på døra. Og mange av den eldre generasjon går fortsatt rett inn, uten å banke på, sier Mona.

– Dette forsvinner nok med vår foreldregenerasjon. Det er heller ikke så vanlig å komme ubedt til hverandre, alle er travelt opptatt med hus, barn, jobb – og noen av oss har til og med mann. Yrkene som er representert rundt bordet er sykepleier, jurist, lærer, barnevernspedagog og statsautorisert revisor. Jentene er ulike på mange områder, men de har en felles tilknytning og kjærlighet til Saksumdal.

Mer trendy å bo på landet

Det er ingen av jentene som skammer seg for å bo på landet lenger. De er opptatt av stuttreist mat, baking og strikking, og mener de på den måten følger dagens trender. Tidligere var Saksumdal en jord- og skogbruksbygd, med langt flere innbyggere enn de 130 husstandene som er her i dag. Mange av pensjonistene har flyttet til byen, for å få en enklere hverdag, nærmere mange fasiliteter. Men selv om andre ser på Saksumdal som en bratt bygd der det meste er tungvint, setter saksumdalsfruer pris på nærheten alle får til hverandre i bygda. De trenger ikke å være så mange, og hva gjør det med litt bratt terreng?

– Det er ymse tilstelninger i løpet av året, og vi synes det er hyggelig at flere generasjoner samles, sier Mona.

– Og barna våre blir ikke sett på som rare bygdeunger på samme måte som vi ble. Det har skjedd en positiv holdningsendring siden den gang.

– Mye av det som er med på å definere bygdelivet er trendy i dagens samfunn, sier Astrid Seime.

– Jeg tenker på å dyrke sin egen mat, tilgang på lokal og kortreist mat, mindre fokus på forbruk og det å være opptatt av å leve miljøvennlig og lære seg å skape noe ved å gjøre ting selv. Likevel er det stadig flere unge som flytter til byene.

Astrid Seime forteller at en del av de medlemmene i Norges Bygdekvinnelag som er bønder, er opptatt av å gjøre en ekstra innsats for å vise frem og invitere inn til gårdslivet. En del har åpen gård, kafé eller gjør andre tiltak. Saksumdalsfruer forteller at de er en aktiv gjeng som får ting gjort, der Mona er primus motor.

– Mennene våre er like forskjellige som vi er, men de går godt sammen. Og vi tror de har valgt nettopp oss fordi vi er noen driftige damer, smiler Mona.

Fordeler under koronapandemien

– Koronapandemien har vist at det er mulig å jobbe langt fra hverandre med hjemmekontor. Gode teknologiske løsninger gjør at man kan legge til rette for enda mer næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene, sier Seime.

Hun tenker at det er mer tumleplass på landet, mange har større hus med hage der en har plass til ulike hobbyer. Når en krise rammer, blir de nære og kjære viktig Ingen av de sju saksumdalsfruer ble permitterte, men flere har hjemmekontor under pandemien. Det er så store avstander i bygda, at de ikke har trengt å endre mye for å følge smittevernreglene.

– Vi lever i grunnen som før, bortsett fra at vi ikke klemmer hverandre. Vi er vant til å gå i butikken cirka én gang i uka, sier Mona.

– Men at vi lever i en liten bygd betyr ikke at vi er isolerte fra omverdenen. Vi følger like godt med som byfolk. Og det er selvfølgelig ekstra artig når folk leser bloggen, og ser på verden gjennom saksumdalbrillene våre.

LES OGSÅ: - Vi er blitt en ny familie av å bo på Malta

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer