Karita Bekkemellem har lang fartstid i politikken. Hun har blant annet vært familieminister i den rød-grønne regjeringen, og sitter nå på Stortinget for Arbeiderpartiet.
Nå skal hun også være programleder i kvinnekanalen Fems nye talkshowsatsing, i tillegg til å være spaltist i det nye ukebladet Ute og hjemme.
Torsdag stiller hun til nettmøte her på kk.no. Send inn dine spørsmål nå!
Bekkemellem har nådd det øverste sjiktet i det politiske Norge, og hun har markert seg sterkt i kjønnskampen. Hva er hennes råd til kvinner som vil til topps her i landet?
- Uniformér deg som en mann. Det er den enkleste måten å komme seg oppover på. Femininitet er et problem i ulike miljøer. Lar du være å framstå kvinnelig er det lettere å bli akseptert, og du kommer lettere i posisjon.
Bekkemellem nevner Gro Harlem Brundtland som et eksempel på en kvinne med et maskulint preg, som jo ble Norges øverste leder.
- Men det må gå an å være en sterk leder selv om man pynter seg. Forhåpentlig ser vi en endring nå; yngre kvinnelige politikere som Inga Marte Thorkildsen og Ine Marie Eriksen Søreide representerer en generasjon som ikke etterlever de tradisjonelle oppfatningene av hvordan kvinner i politikken skal kle og te seg, mener Bekkemellem.
- Men lykkes de med det? Noen ganger kan det se ut til at Thorkildsen av både medier og politiske motstandere blir framstilt som noe «lettere» enn sine jevnaldrende mannlige kolleger.
- Stemmer det, vil jeg kalle det en systematisk undervurdering av kvinnelige politikere. Jeg håper det ikke er slik. Men man kan jo spørre seg om hvorfor ikke hun kom i regjering? I mine øyne er Inga Marte en drivende dyktig og ytterst kompetent politiker.
- Du følger ikke selv ditt råd og uniformerer deg som en mann?
- Nei, jeg har nok ikke valgt den enkleste løsningen. Men det bor en liten faen i meg, for å si det sånn. Jeg bestemte meg tidlig for at om jeg ikke kunne være Karita, så orket jeg ikke en politisk karriere. Men jeg innrømmer at det noen ganger ville vært mer behagelig om jeg heller hadde tatt på meg dressen. Jeg hadde unngått linjer fra politiske kommentatorer som «hun ser ut som om hun kommer rett fra moteshopping i Paris», samt kritikk av prisen på kjolene mine fra politiske motstandere. Denslags vil jeg helt klart definere som maktgrep og hersketeknikker. Og jeg innrømmer at jeg har vært lei av dette. Det har hendt at jeg har meldt forfall til middager og tilstelninger jeg har vært invitert på, fordi jeg ikke har orket mer av kjolefokuset, forteller Bekkemellem.
- Til tross for at det tydeligvis ikke er like enkelt for kvinner som for menn å komme i lederposisjoner, virker det som at stadig flere menn mener likestillingen har gått for langt. I leserforumet her på kk.no drypper det jevnlig inn bitre meldinger fra frustrerte menn som synes norske kvinner tråkker på dem i sin kamp for rettigheter. Hva har du å si om dette?
- Jeg forstår disse mennene. De har grunn til å føle seg dratt i begge retninger. Det forventes av dem når et forhold tar til at de skal bidra hjemme på lik linje med kvinnen og at de skal være der for barna. Men når forholdet tar slutt er de gjerne bare gode nok som økonomiske bidragsytere, deres omsorgsevner overfor barna er ikke lenger ønsket. Dette er en utrolig viktig debatt. Kampen om barna er nok tøffere enn vi har villet innse.
Ifølge Bekkemellem er det to tiltak som er nødvendige for å sikre fars rolle og rettigheter i forhold til barna:
- I en nylig kommentar i Dagbladet hevder Marte Michelet at likestilling kun er mulig for de økonomisk priviligerte, at folk med dårligere råd ikke kan ta seg den «luksusen». Hva mener du?
- Jeg har ikke lest denne kommentaren, men er ikke umiddelbart med på at likestilling skal avhenge av økonomi. Likestilling er ikke å være i stand til å kjøpe seg tjenester. Jeg har vært trippelarbeidende uten hjelp av praktikant. Kun i en kort periode har jeg hatt vaskehjelp. Men det er jo gjerne de som er godt bemidlet som har mulighet til for eksempel å være hjemme med barna. Og jeg ser jo at det oftest er kvinnen som tjener minst, og dermed er den som går ned i redusert stilling i perioder der det kreves mer i hjemmet, sier Bekkemellem.
I denne ukens KK settes det lys på valgkampen i USA, der Hillary Clinton som første kvinne kjemper for president-tittelen.
Bekkemellem er overrasket over at det ikke har kommet en kvinnelig presidentkandidat før nå, i det hun betegner som en ung og dynamisk nasjon.
- USA er først på så mye, men ikke når det gjelder kvinners rettigheter. Og Hillary er jo også kona til sin mann. Ikke det at hun ikke fortjener den posisjonen hun har fått, men jeg lurer på om en vanlig, engasjert kvinne kunne kommet så langt om hun ikke hadde hatt Hillarys bakgrunn og velstand.
