8. januar 2009 skulle forandre livet til Cecilie Bjørndal (33). På det som tilfeldigvis var trafikkofrenes dag i Rogaland det året, havnet hun i en alvorlig trafikkulykke.
Cecilie, som var 19 år gammel og nylig hadde flyttet til Stavanger, var på besøk i hjembyen Ålesund da ulykken fant sted.
Det var første gang hun var hjemme etter at hun hadde flyttet for seg selv og hun gledet seg til å tilbringe noen dager sammen med familie og venner.
Snakket med datteren i telefonen. Så ble det plutselig stille
Traff bilen med voldsom kraft
En dag skal moren kjøre henne til en venninne, men på veien dit skal de bare en liten tur innom en butikk.
De står stille med blinklysene på, klare til å svinge av veien, da Cecilie skimter noe stort og blått i sidespeilet. En lastebil nærmer seg i en urovekkende stor fart.
– Jeg husker jeg ropte «nå treffer den oss!» til moren min, og at jeg spente alt jeg hadde av muskler for å gjøre meg klar for sammenstøtet.
– Fartsgrensen var 70 km/t og han traff oss med en slik kraft at lastebilen ble løftet opp, før den falt ned og knuste hele bakparten av bilen vår. Den dyttet bilen over i motsatt kjørefelt, før den sneiet siden på bil nummer to, traff fronten på en tredje bil og havnet i grøfta, forteller Cecilie.
Både mor og datter beholdt bevisstheten under ulykken. Selve krasjet husker hun ikke noe av i dag, men Cecilie minnes godt sekundene da alt stoppet opp og hun forstod hva som hadde skjedd.
– Mamma satt rett opp og ned i setet, men hadde dunket ansiktet i rattet og fått en del skader. Hun hadde slått ut tenner og jeg så at hun holdt seg for munnen. Det eneste jeg husker at hun sa var «unnskyld jenta mi, jeg elsker deg».
– Selv lå jeg med hodet oppå mammas skulder, lent mot håndbrekket. Beina mine var fastklemt under dashbordet.
Ble lagt i kunstig koma
Det skulle vise seg at Cecilie var alvorlig skadet. Hun hadde brukket ryggen og hele den ene armen, en skulder var ute av ledd, lungene var punkterte og hun hadde fått en rift i milten.
Hun ble først sendt til sykehuset i Ålesund, men da de ikke hadde kapasitet til å behandle skadene hennes ble hun videresendt til St. Olavs i Trondheim, hvor hun ble lagt i kunstig koma. Men fordi hun hadde bostedsadresse i Stavanger, ble hun til slutt sendt dit.
Her våknet hun opp en måned senere, til en beskjed ingen av oss ønsker å få.
– Legen fortalte meg at jeg var lam, men det skjønte jeg egentlig i ulykka også. Det var allikevel ganske tungt å få beskjeden, jeg var jo bare 19 år gammel. Når jeg kikker tilbake på bilder fra den tiden, ser jeg at jeg hadde det vanskelig. Men jeg har også mange bilder hvor jeg smiler og er glad, jeg har både gode og vonde minner fra den første tiden, sier hun.
Lastebilsjåføren ble dømt til 21 dager i fengsel og to år uten førerrett, samt til å betale erstatning.
Han hadde vært opptatt med å slå inn et nummer på mobilen sin og rakk akkurat å skimte den stillestående personbilen før han braste inn i den. Uoppmerksomheten hans førte til at flere personer ble skadet i ulykken. En av dem, Cecilie, for livet.
Måtte ha hjelp til alt
De neste årene må hun gjennom en intens opptrening for å kunne fungere i hverdagen.
– Jeg hadde plutselig fått utlevert en ny kropp som var helt ukjent for meg. I starten var jeg veldig avhengig av andre, jeg måtte ha hjelp til alt. Jeg måtte blant annet lære meg å sitte, da jeg er lam fra toppen av magen og ned. I starten hadde jeg også mye spasmer, det vil si ufrivillige muskelsammentrekninger. De første månedene måtte jeg også ha korsett for å holde meg oppe, og for at ryggen skulle få gro etter at de satte inn plater for å stabilisere bruddet.
– Jeg var til sammen åtte måneder på sykehus, fem av dem på spinalenheten ved Haukeland sykehus, en avdeling for ryggmargsskadde. Det var en fantastisk avdeling, hvor jeg fikk lære alt jeg trengte å kunne. Jeg ble også kjent med andre i samme situasjon og det var først her jeg begynte å godta det som hadde skjedd og tenke at det nok kom til å gå bra.
Å være ryggmargsskadet har også ført med seg en rekke andre komplikasjoner for Cecilie, som beskriver det å passe på kroppen sin som en fulltidsjobb.
Hun har blant annet ikke kontroll på blære og tarm, og har derfor to stomier på magen. På grunn av vonde spasmer, får hun døgnet rundt muskelavslappende medisiner gjennom en medisinpumpe som er operert inn i magen.
Gikk bedre enn hun trodde
Så langt har hun gjennomgått hele 28 operasjoner, og flere venter. Cecilie er imidlertid ikke av typen som klager over at noe er urettferdig eller hardt.
Hun sier livet som lam ble langt bedre enn hun noen gang trodde det kom til å bli.
– Jeg så for meg hjelpeløshet, at jeg alltid ville trenge hjelp og at jeg ikke ville ha så mange muligheter. Når man ser en rullestolbruker, tenker man jo automatisk at det må være vanskelig og at man ikke vil ha det sånn.
– Men ting ble lettere etter hvert og jeg lærte meg nye teknikker på ting. Mestringsfølelse er fantastisk og gjør noe med kropp og psyke. De første årene hadde jeg personlige assistenter og fikk hjelp fra hjemmesykepleien, men etter ti år ble jeg helt selvstendig. Jeg kjører bil og kommer meg rundt dit jeg vil.
Hun bryr seg ikke om at noen må se to ganger når hun er på luftetur med hunden, eller gjør andre ting enkelte ikke forventer at en rullestolbruker kan klare.
– Jeg liker å bevise at det går og synes det er kjempegøy at folk stirrer, sier hun med en liten latter.
– Hvis det plutselig hadde kommet en kur der jeg fikk muligheten til å gå igjen, hadde jeg ikke vært den første som sa ja til det. Samtidig unner jeg ikke noen å ha det slik, det er en enorm belastning og mye å forholde seg til. Men jeg har fått en ny mening med livet og har fått oppleve så mye gøy, nettopp fordi jeg har blitt lam. Jeg elsker å bruke det til noe godt.
Mamma med funksjonshemning: - Vi klarer å være foreldre vi også!
Holder foredrag om trafikksikkerhet
Ett år etter ulykken kom hun i kontakt med Trygg Trafikk, som ville ha henne med for å holde foredrag på skoler. Cecilie, som alltid hadde hatt en stor frykt for å snakke foran folkemengder, takket ja til tilbudet.
– Det var noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle kunne gjøre. Jeg fikk på en måte en ny piff, det ga meg så utrolig mye å se hvordan elevene reagerte.
Dette ble starten på en helt ny beskjeftigelse for Cecilie, som etter samarbeidet med Trygg Trafikk har holdt mange foredrag på arbeidsplasser og institusjoner. Her snakker hun om temaer som trafikksikkerhet, hvordan det er å være pasient og om funksjonsnedsettelser og seksualitet.
I dag bor hun Sandnes sammen med ektemannen Kim. Hun er ufør, men startet nylig et enkeltpersonforetak hvor hun gjennom Facebook-siden «Cile's kreative hjørne» selger ting hun lager selv.
– Hobbyen min er min store terapi. Det å sette seg på hobbyrommet og bare være kreativ, samtidig som jeg gleder andre gjennom det jeg selger, har vært helt fantastisk. Det er også viktig for det sosiale, da jeg hele tiden får prate med kunder, sier hun.
Må leve med konsekvensene
Selv om Norge er blant de beste landene i verden når det gjelder trafikksikkerhet, har man i det siste sett en økning i ulykker.
2022 ble av Trygg Trafikk beskrevet som et tragisk år for trafikantene, da 118 personer mistet livet. Dette er 38 personer flere enn året før, og man må tilbake til 2016 for å finne et verre år.
Cecilie håper denne utviklingen ikke vil fortsette.
– Når du setter deg bak rattet har du et enormt ansvar, både for deg selv og andre, og om du mister fokus kan ting skje veldig fort. Jeg ønsker at folk tenker på dette, da ingen vil leve med vissheten om at man har drept eller skadet noen.
– Det skrives ikke så ofte om alle de som overlever trafikkulykker og som må leve med konsekvensene resten av livet. Konsekvenser som er mye større enn det mange tror.
Tine var livredd for å kjøre bil: - Jeg klarte ikke bearbeide frykten
Mange ulykker på grunn av uoppmerksomhet
Hvert år blir mennesker hardt skadd eller drept som følge av uoppmerksomme sjåfører.
En rapport fra TØI i 2017 peker på at uoppmerksomhet var medvirkende årsak i cirka 30 prosent av dødsulykkene på norske veier mellom 2011 og 2015.
Ifølge Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk kan flere ting føre til uoppmerksomhet i trafikken. Trøtthet, mobilbruk og annen skjermbruk i bil, er noen typiske eksempler.
– For å taste på en mobil i dag, må du som regel se på skjermen du taster på. Man klarer dessverre ikke å se på to ting samtidig. Det betyr at du ikke ser hva som skjer i trafikken rundt deg, mens du taster på mobilen.
– La oss si du kjører i 80 km/t og ser på mobilen i beskjedne fem sekunder. Det vil i så fall si at du kjører over 100 meter i blinde. Hvem vet hva man kan treffe på i løpet av 100 meter i bevegelse, sier han.
På spørsmål om hvor flinke vi nordmenn er til å holde fokuset vårt på veien, og ikke på alt annet mens vi kjører, er svaret dessverre «ikke flinke nok».
– Mange har blitt fryktelig avhengig av å være tilgjengelig eller underholdt til enhver tid. Mobilen er gjerne noe vi bruker for å tilfredsstille akkurat dette. Alt for mange glemmer å legge vekk denne uvanen mens man kjører bil, dessverre. Her anbefaler vi alle å sette mobilen i bilmodus så den automatisk skrur av varsler når du kjører, råder Steen.
Da Annika våknet opp etter rideulykken, var hun lam fra halsen og ned. Så tok hun beslutningen som sjokkerte mange
