Kollaps

Utad var hun travel og vellykket. Ingen visste hva som foregikk hjemme

- Til slutt kollapset jeg helt.

KOLLAPS: Charlotte håper hun igjen kan reise seg ut av uføret hun har satt seg selv i. FOTO: Privat
KOLLAPS: Charlotte håper hun igjen kan reise seg ut av uføret hun har satt seg selv i. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

– Etter ett år på sykepenger, åtte år på arbeidsavklaringspenger og cirka ett år på sosialen, fikk jeg innvilget uføretrygd. Perioden på sosialen var ekstra tøff. Det var da mine økonomiske problemer i utgangspunktet startet, sier Charlotte Hægerness (56).

– Jeg utviklet etter hvert betydelig angst i tillegg til depresjonen, og det ble ikke akkurat lettere da gjelden ble større og større. Jeg slet mye med å takle en enkel hverdag, og falt til slutt for fristelsen til å rømme inn i en annen virkelighet. En verden hvor alle problemene forsvant, og du til og med kunne vinne penger. Jeg spilte på nettkasino, og det var bare jeg som visste om det.

Ble tidlig vant til at far spilte

Charlotte Hægerness vokste opp i den gang Os kommune, nå Bjørnafjorden, og leier nå en leilighet på Søfteland. Hun har selv valgt å være barnløs.

Charlotte forteller på telefonen at familien besto av fem; mamma, pappa, Charlotte og hennes to småbrødre, Roy og John, som var eneggede tvillinger.

– Vi mistet John da jeg var 12 år, etter en påkjørsel rett utenfor huset vårt, og vi mistet pappa til kreft for fem år siden.

Charlotte forteller åpent og ærlig om familien; moren og lillebroren har lest og godkjent teksten, og de bekrefter forholdene i barndomshjemmet.

– Når det gjelder økonomi, er jeg for det meste selvlært, sier Charlotte.

– Pappa var en økonomisk rotekopp, mens mamma var den økonomisk fornuftige. Min far hadde også en forkjærlighet for spilling av ulike slag., Spilleautomater, tipping på hest, Flax-lodd og til slutt spekulering i aksjer. Det samme gjelder min farfar. Så man kan vel si at jeg er arvelig belastet.

SKJULT: - I starten visste ingen om spillingen min. FOTO: Privat
SKJULT: - I starten visste ingen om spillingen min. FOTO: Privat Vis mer

Hodet sa ja, men kroppen sa nei

Charlotte tok treårig Handels- og kontorutdannelse, hun var blåruss i 1987, og gikk rett ut i en kontorjobb som faren hadde ordnet. Ikke så lenge etterpå gikk firmaet konkurs og Charlotte ble arbeidsledig. Dette var på slutten av 80-tallet hvor arbeidsledigheten var ekstremt høy, så ny jobb var ikke så lett å få.

– Jeg var en kort periode inne som sesongarbeider på Spar Kjøp. Jeg gikk også på diverse kurs i regi av Arbeidsformidlingen, som det het den gangen, før jeg fikk tilbud om å begynne på et arbeidsmarkedstiltak hos Bergen kommune, forteller Charlotte.

– Dette var i 1991, og etter å ha vært midlertidig ansatt i Bergen kommune i sju år, fikk jeg fast ansettelse. Jeg begynt som kontorassistent i og jobbet meg gradvis oppover.

Charlotte tok fagbrev i Kontorfaget, da det ble godkjent som eget fag. Hun begynte etter noen år å engasjere seg som tillitsvalgt, der hun først startet som plasstillitsvalgt, og ble valgt inn i fagforeningen som ungdomstillitsvalgt. Det ballet på seg, og Charlotte endte til slutt som frikjøpt hovedtillitsvalgt og fagforeningsleder. Dette var noe hun elsket å jobbe med; mye ansvar og mange utviklingsmuligheter. Hun ble stadig sendt på kurs og seminarer, og holdt til slutt egne ukeskurs for å lære opp nye tillitsvalgte.

– Det ble flere og flere verv og i tillegg så engasjerte jeg meg i lokalpolitikken. Etter åtte år med fullt kjør, merket jeg at kroppen var sliten. Hodet sa ja, men kroppen sa nei. Det endte med at jeg møtte veggen og måtte sykemeldes, sier Charlotte.

– Legen konkluderte med utbrenthet og alvorlig depresjon. Etter ett års sykmelding, prøvde jeg å komme tilbake til arbeidslivet. Jeg ble dessverre snart sykmeldt igjen og kom aldri tilbake i ordinær jobb. Det var fryktelig vondt å måtte innse at jeg ikke lenger klarte å jobbe med det jeg elsket å gjøre. Det sosiale med kolleger, kursdeltakere og andre ble også brått borte.

– I mars 2021 ble jeg 100 prosent uføretrygdet. Da visste ingen om spillingen min, sier Charlotte.

Klarte etter hvert ikke å betjene gjelden

– Når du registrer deg som ny spiller på et nettkasino, vinner du ofte mye til å begynne med, før de litt etter litt skrur igjen kranen. Når du vinner mye får du blod på tann og skal bare vinne litt til, men ender opp med å tape alt, forteller Charlotte nøkternt.

– Da må du spille enda mer og satse høyere for å ta igjen det tapte. Dette klarer man aldri, og du ender i en negativ spiral.

Charlotte finansierte spillingen med forbrukslån og kredittkort. Hun klarte å dekke kostnadene en stund, men ettersom gjelden økte, fikk hun problemer med å betale. Hun lånte da enda mer for å kunne betale. Dette pågikk inntil Charlotte til slutt ikke fikk mer lån. Det var da problemene begynte på alvor.

– Når du ikke har mer å spille for, blir det bråstopp. Jeg hadde for lengst innsett at jeg hadde et problem med spillavhengighet og bestemte meg for å stoppe å spille. Det gikk egentlig veldig greit, jeg fikset det selv, uten hjelp fra andre, sier Charlotte.

– Dette var i 2009. Det som ikke var like greit, var all gjelden jeg hadde opparbeidet meg over denne intense perioden med spilling.

Etter hvert som Charlotte ikke klarte å betjene alt av lån og kreditter, vokste gjelden sakte, men sikkert og betalingsanmerkningene begynte å komme. Til slutt gikk gjelden til innkreving via Namsmannen, og hun fikk tvangstrekk på trygden. Charlotte forteller at hun i dag sitter igjen med livsopphold på 10 412, - kroner per måned. Dette skal dekke absolutt alt at utgifter, utenom husleien.

– Det blir ikke mye igjen når alt av faste utgifter er trukket fra, som strøm, forsikringer, tv, internett, mobil, drivstoff og medisiner, sier Charlotte.

– Det lille som er, går til mat, husholdning, hygiene og eventuelt legebesøk. Alt annet enn det aller nødvendigste er luksus. Tannlege, frisør, ferieturer eller bare det å ta en kaffe på kafe er utelukket.

Forverret livssituasjon

Charlotte må snu på hver krone, og klarer ofte klarer ikke å få det til å gå rundt fra måned til måned. Hun har stadig måttet søke krisehjelp fra NAV for å ha penger til mat. Søknader om stønad til andre ting som klær, strøm, hjelp til jul og nye briller, har blitt avslått.

– Dette er fordi de bruker brutto lønn som utgangspunkt, og tar ikke hensyn til gammel gjeld eller om du har tvangstrekk, sier Charlotte.

Hun forteller at hun etter å leve flere år på denne måten, opplevde forverring av både depresjon og angst, søvnproblemer, stressmage, hodepine, ensomhet, isolasjon og ikke minst følelsen av mislykkethet og skam. Hun har ikke hatt råd til å gå til tannlegen, og har utviklet tannkjøttsykdommen periodontitt, som har ført til tannløsning. Dette går sterkt utover selvfølelsen og selvtilliten.

– Likevel klarte jeg etter noen år å få bedre kontroll på psyken, og dermed føltes livet lettere, selv om jeg var konstant blakk, sier Charlotte.

– I 2020 kjente jeg på mer overskudd og hadde lyst til å hjelpe andre vanskeligstilte. Jeg opprettet SOS Bjørnafjorden, fikk med meg noen andre frivillige, og kjente det var godt å bidra i samfunnet. Jeg hadde da også søkt gjeldsordning, som jeg ventet på å få innvilget.

Tilbakefallet som ødela alt

Charlotte likte å bidra i samfunnet, og arbeidet med foreningen ble snart altoppslukende. Spesielt ved juletider var det mange som trengte hjelp. Charlotte sto på døgnet rundt, jobbet hjemmefra, der folk kom både for å levere og hente. Hun fikk endelig et større nettverk igjen og var takknemlig for sin nye mulighet.

– Organisasjonen vokste, vi ble registrert i Brønnøysund, fikk et ordentlig styre, der jeg var styreleder, og leide et lokale. Etter som tilliten til oss økte, fikk vi bidrag både fra kommunen og private aktører. Etter tre år, i desember 2022, ble endelig gjeldsordningen min også godkjent, sier Charlotte, som samtidig følte at noe bygget seg opp innvendig

– Selv om jeg kjente igjen symptomene fra tidligere utbrenthet og depresjon, tok jeg ikke signalene på alvor, og havnet utpå.

Etter 13 års avholdenhet, begynte Charlotte å spille igjen i januar 2023. Først spilte hun bort sine egne penger, så spilte hun bort kr. 100 000,- av pengene som tilhørte SOS Bjørnafjorden. Det begynte med mindre beløp, men Charlotte måtte stadig «låne» mer for å tilbakebetale. Dette pågikk over en tre ukers periode og Charlotte tapte alt.

– Jeg var desperat, men i et lyst øyeblikk skjønte jeg at jeg måtte stoppe. Jeg ante jeg ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av den umulige situasjonen, og valgte å sende en melding til styrets nestleder, der jeg la alle kortene på bordet, sier Charlotte.

Hun vil ikke gå så mye inn på håndteringen av saken, men nevner at det var en del utskiftninger i styret. Det endte i hvert fall med at Charlotte ble anmeldt for underslag. Hun valgte, i samråd med SOS Bjørnafjorden, å gå ut i lokalavisen med historien, både for å komme rykteflommen i forkjøpet og for å redde organisasjonen. De neste ukene våget hun nesten ikke å gå ut av døren.

– Da jeg 1. mai 2023 leste i lokalavisa at tiltalen ville bli grovt underslag, kollapsa jeg helt, sier Charlotte.

VANSKELIG: - Jeg ser ikke hvordan jeg skal kunne ordne opp økonomisk. FOTO: Privat
VANSKELIG: - Jeg ser ikke hvordan jeg skal kunne ordne opp økonomisk. FOTO: Privat Vis mer

Vil mest av alt gjøre opp for seg

Charlotte ante ikke sin arme råd, hun ringte til legevakten og ba om hjelp. Det førte til tvangsinnleggelse på en avdeling for psykiatri. Deretter kom Charlotte over i kommunens psykiatritjeneste, og hun sier hun får god hjelp.

Hun har fulgt to ulike behandlingsopplegg for å komme ut av spillavhengigheten, ett på Haukeland sykehus, avdeling rusmedisin, og ett nettbasert kurs i regi av Blåkors.

– Jeg har fått så mange gode verktøy, at jeg overhodet ikke er redd for å begynne å spille igjen. Dessuten eier jeg jo ikke nåla i veggen, sier Charlotte.

Hun fikk en tilståelsesdom på 90 timers samfunnstjeneste og erstatningskrav på 160 000,- kroner.

– Men jeg ser ikke hvordan jeg skal kunne ordne opp økonomisk, sukker Charlotte.

Hun har ikke penger til å betale regninger, og ligger blant annet fem måneder på etterskudd med strømregningen. Hun har prøvd å opprette en spleis, der hun fikk inn 6000,- kroner. Nå lever hun bokstavelig talt på lånte penger. Hun er aktiv i lånegrupper på Facebook, og når trygden kommer den 19. i hver måned, går alt til å betale det hun skylder. Charlotte vet hun må ut av denne lånekarusellen så fort som mulig.

– De neste to årene vil gå med til å få dekket inn erstatningskravet via utleggstrekk fra Namsmannen. Jeg håper inderlig det er mulig å få innvilget gjeldsordning for andre gang, sier Charlotte, som er i dialog med Nav.

– Jeg må leve med skam- og skyldfølelse, dårlig samvittighet og uten penger, men alt kan jeg takke meg selv for. Det eneste jeg ønsker er hjelp til å komme ajour, så jeg kan begynne på nytt. Underveis får jeg prøve å ta de lyspunktene som finnes, sier Charlotte stille.

Hun håper hennes åpenhet kan bidra til at andre ikke så lett faller for fristelsen til å spille, for hun unner ingen å leve slik hun selv gjør nå.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet