Irske The Thrills hørtes med sine to første album ut som om de var født og oppvokst på stranden i California, ikke i regntunge Dublin.

Inspirert av The Byrds
Med tredjeplata «Teenager» har de foretatt en musikalsk hjemreise, selv om lyden av sommer fortsatt er til stede. Vestkystlyden er noe nedtonet, selv om man hører at denne gjengen har hørt mye på Byrds og Beach Boys.

The Thrills kan på mange måter beskrives som et likandes band, musikken ligger ikke langt fra Travis, Keane, The Magic Numbers og dess like: gitarbasert småskranglete poprock, underfundige tekster, melodiøs musikk med høy nostalgifaktor og fine vokalharmonier.

Mer refleksjon
Tekstmessig er det et mer reflekterende band vi møter i denne omgang. Der hvor guttene tidligere nynnet av gårde med sommerlig optimisme, er det nå et tilbakeskuende uttrykk som dyrkes på «Teenager». Det tilfører bandet et fint innslag av resignasjon og melankoli, som innholdsmessig tar dem et skritt videre, særlig i platens tittellåt.

Mindre solskinn
Jeg sa innledningsvis at The Thrills har dratt hjem til Dublin, og det kan vel muligens sies å være en sannhet med modifikasjoner. For selv om de har lagt den mest himmelstormende California-entusiasmen bak seg, høres de fortsatt 60-talls-amerikanske ut i lydbildet.

Men tekstmessig er det mindre solskinn denne gang – noe som kler bandet godt. Ingen grensesprengende plate fra The Thrills denne gangen heller, men det låter harmonisk og varmt. «The Teenager» blir et fint tonefølge til sommerens nostalgitripp.