Maiko Nishino-Ekeberg:
- Ute ble jeg mobbet, hjemme holdt jeg maska
Maiko husker ennå følelsen av å være 12 år, høyest i klassen, tynn som en strek, og med en sterk fornemmelse av ikke å høre til.
Osaka, våren 1992: Barneskolen er snart forbi. Det er tid for avslutningsseremoni. Foreldrene sitter med rett rygg og glitrende øyne rettet mot scenen der 12–13-åringene står på rad og rekke. Litt flaue, litt stolte. Én etter én skal de gå fram og få vitnemålene sine. Bukke, takke og smile. Maiko er sistemann. Hun er høyere enn alle de andre, tynn og hengslete.
Hva skal du bli da? spør rektor da det endelig blir hennes tur. Og Maiko svarer høyt og tydelig:
– Jeg skal bli ballerina i Europa.
Tre år senere går hun om bord på flyet som skal ta henne bort fra hjembyen, bort fra hjemlandet og bort fra familien som hun er så knyttet til, for «å gifte seg med balletten», som faren hennes påpekte. Og til slutt skal hun havne i Norge, Oslo, en by hun knapt nok har hørt om. Et land hvor de krangler heftig om hvorvidt man skal bygge et nytt og kostbart operahus i Bjørvika. Her skal hun finne sin ektemann og etter hvert sende sønnen sin på norsk skole, der alt er så veldig annerledes enn i Japan.
– Jeg har på en måte alltid følt meg mer europeisk enn japansk. Jeg er født med et mer vestlig enn japansk lynne, sier Maiko.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
