Partnervold

Valkyria var innelåst og mishandlet i tre måneder

Hun hadde flyttet fra sin voldelige kjæreste, og skulle bare hente de siste tingene.

MARERITT: Valkyria Nilsson ble ble tatt til fange og mishandlet grovt i tre måneder før hun klarte å flykte. Foto: Pernilla Fredholm
MARERITT: Valkyria Nilsson ble ble tatt til fange og mishandlet grovt i tre måneder før hun klarte å flykte. Foto: Pernilla Fredholm Vis mer
Publisert

Det ble begynnelsen på et tre måneder langt mareritt for svenske Valkyria Nilsson.

– Da jeg våknet, lå jeg naken i sengen hans, og det gjorde vondt over hele kroppen.

Begynnelsen var så bra

De traff hverandre på nettet, som så mange andre. Han var søt og omtenksom, hun var skjør og sårbar.

– Verdens koseligste gutt, jeg tenkte «for en flaks jeg har», forteller Valkyria Nilsson.

Mannen det er snakk om, vi kan kalle ham Daniel, bodde litt nord i Sverige, og etter en tids avstandsforhold flyttet de sammen hos ham. Valkyria søkte ny jobb, noe Daniel også gjorde. Han behandlet henne som en prinsesse, med blomster og gaver. Men allerede etter to måneder begynte det å forandre seg. Det Valkyria til å begynne med hadde sett på som oppmerksomhet fra Daniels side, fikk mer og mer karakter av sjalusi og kontroll.

– Vi omgikk jo aldri med noen, og i begynnelsen tenker man ikke at det er så rart, for da er man så utrolig forelsket og vil bare være sammen med hverandre hele tiden, forklarer Valkyria.

Når de var ute på byen sammen, begynte han å vise mistenksomhet overfor hvem hun så på og hvorfor. Og plinget det i hennes mobil, ville han vite hvem som hadde sendt melding.

– Han begynte også å kommentere klærne mine. Hadde jeg på meg noe litt utringet eller tettsittende, spurte han om jeg virkelig skulle gå sånn, og sa at det ikke var flatterende for min kropp. Jeg ble veldig lei meg, sier Valkyria.

Ville bryte

Forholdet ble mer og mer preget av krangel og konflikter, og Valkyria følte at hun måtte ut av relasjonen. Da hun sa det til Daniel, ble han som forvandlet. Han presset henne opp mot veggen og tok strupetak. Sammenlignet med deres tidligere krangling var dette noe helt nytt, det var første gang han brukte fysisk vold, og Valkyra ble sjokkert og bare gråt.

– Da trakk han seg med en gang, ba om forlatelse og var veldig angerfull. Men jeg kjente inni meg at dette var dråpen som fikk det til å renne over, husker Valkyria.

Hun dro tilbake til hjemstedet sitt, selv om Daniel tagg om at de skulle forsøke igjen. Valkyria var steinhard, og kjente seg stolt over sin beslutning og at hun hadde tatt skrittet og forlatt noe som var destruktivt.

Han var «oppriktig» lei seg

Etter noen uker ville hun hente resten av tingene sine, som hun bare hadde latt være igjen da hun reiste. Da hadde hun på telefon gjort det klart at hvis han skadet henne igjen, ville hun anmelde ham til politiet. Han angret fortsatt og overbeviste henne om at det ikke skulle skje – noe hun i dag ikke kan forstå hvordan hun kunne stole på. Men han virket jo så oppriktig lei seg for hva han hadde gjort.

NAIV: Valkyria kan i dag ikke forstå at hun kunne stole på sin tidligere kjæreste, som tilsynelatende var så angrende. Det kostet henne tre måneders helvete og mer til. Foto: Pernilla Fredholm
NAIV: Valkyria kan i dag ikke forstå at hun kunne stole på sin tidligere kjæreste, som tilsynelatende var så angrende. Det kostet henne tre måneders helvete og mer til. Foto: Pernilla Fredholm Vis mer

– Med en gang jeg kom innenfor døren, grep han tak i håret mitt og slengte meg i gulvet, slik at jeg slo hodet og svimte av. Da jeg våknet, lå jeg i sengen hans uten klær på, og det gjorde vondt over hele kroppen. Jeg har nok aldri vært så redd i hele mitt liv, forteller Valkyria.

Innelåst i tre måneder

Så fulgte nesten tre måneder før hun klarte å komme seg ut derfra. Tre måneder med fysisk og psykisk mishandling, samt seksuelle overgrep. Daniel hadde tatt telefonen hennes, og passet på at de sjelden trengte å forlate leiligheten.

– Jeg var så forferdelig redd for ham at jeg ikke våget annet enn å gjøre som han sa. Han brøt meg fullstendig ned. Til tross for kranglingen og skrikene som burde kunne høres lang vei til naboene, var det ingen som gjorde noe. Det var som om ingen brydde seg, sier Valkyria.

Flukten

Når hun forteller om hvor verdiløs hun følte seg, kommer gråten. Hun hadde ofte vondt, mistet appetitten og ble mer og mer apatisk. Kanskje var det også dette som til slutt gjorde at Daniel fant ut at han kunne la henne være alene for at han kunne møte på et jobbintervju. Valkyria skjønte at han ville komme til å være borte en god stund, og at dette trolig var hennes eneste sjanse til å flykte.

– Jeg husket at det var en kirke i nærheten, og jeg hadde en sånn utrolig flaks at det var folk der akkurat da. De ringte til politiet, som i sin tur ringte sosialmyndighetene, som så til at jeg kom til en beskyttet bolig, sier Valkyria.

Var etterlyst

Valkyrias familie og venner visste i denne tiden ikke hvor hun var, ettersom de verken kjente Daniels etternavn eller adresse. Foreldrene hadde etterlyst henne, men uten resultat. Når hun forteller om foreldrenes reaksjon da hun endelig kunne ringe til dem, begynner hun å gråte igjen.

– De trodde jo at jeg var død. Da begynte det å synke ordentlig inn hos meg hva jeg faktisk hadde vært igjennom.

Valkyria var ikke forberedt på all skammen hun følte på i ettertid. Enda verre ble det da politiet henla saken mot Daniel, siden det ikke kunne bevises når og hvordan hun hadde fått skadene hun hadde da hun flyktet. Ingen hadde jo sett noe, verken naboer eller andre.

Ville ikke være offer

– Jeg ville bare glemme det som var skjedd og gå videre. Men Daniel fortsatte å true meg, og dukket opp der jeg bodde og mishandlet meg. Da ble han faktisk dømt til fengsel og fikk kontaktforbud. Jeg fikk skadeserstatning også, forteller Valkyria.

Overfor venner og familie prøvde Valkyria å vise en fasade av at «jo, det var ille, men det ordner seg, han sitter jo inne nå», og byttet samtaleemne når noen forsøkte å snakke om det som hadde skjedd. Inni henne gikk det samme resonnementet, hun ville ikke nærme seg de følelsene som hele tiden boblet under overflaten og som hun var redd for.

– Men jeg skammet meg også over hva jeg var blitt utsatt for, og var livredd for å få spørsmål om hvorfor jeg hadde gjort sånn eller slik. Jeg ville heller ikke at folk skulle se på meg som et offer.

En ny start

Å prøve å undertrykke det traumet hun hadde opplevd, førte til at Valkyria ble mer og mer depressiv og passiv. Hun sluttet å spise og orket knapt å gå på toalettet. Foreldrene og en nær venn tvang henne til slutt å søke profesjonell hjelp. Etter litt ventetid kom hun til traumeenheten i Göteborg, der hun fikk diagnosen posttraumatisk stressyndrom – PSD.

– Visst var det deilig å bli lyttet til. Men det var dobbelt – jeg ville fortsatt helst ikke snakke om det var skjedd, jeg ville bare at det skulle forsvinne, forteller Valkyria.

Det tok lang tid å kvitte seg med skammen over det hun hadde vært med på. Følelsen av at alt var hennes egen feil, og at hun var uten verdi, satt fast. Men med tiden begynte livet så smått å bli lysere. Daniel kontaktet henne en gang etter fengselsoppholdet, og gjorde det klart at hun ikke måtte tro at hun kunne vinne over ham. Men siden hørte hun ikke mer fra ham, og skrekken begynte å slippe taket.

Valkyria bestemte seg for å gjøre en ny start, med nye matvaner og trening. Fysisk aktivitet ble en stressdemper, og ga henne også en følelse av kontroll.

– Etter hver treningsøkt kjente jeg meg liksom hundre kilo lettere, det ble som dop. Jeg lyttet ikke etter kroppens signaler, men trente altfor hardt, forteller Valkyria.

VIL BLI MAKEUPARTIST: – Det er hjelp å få. Man kan leve et godt liv igjen, sier Valkyria. Foto: Pernilla Fredholm
VIL BLI MAKEUPARTIST: – Det er hjelp å få. Man kan leve et godt liv igjen, sier Valkyria. Foto: Pernilla Fredholm Vis mer

To skytsengler

En dag på treningen kjente hun hvordan det plutselig smalt til i brystet og begynte å stikke i kroppen. Hun hadde fått slag. Venstre side av kroppen mistet deler av førligheten, og en lang rehabilitering fulgte. Det ble som en vekkerklokke, der alle hennes drømmer om framtiden plutselig ble satt på slutt. Hun hadde jo akkurat overlevd det verste i livet – måtte hun sitte i rullestol nå? Men takket være hennes unge alder, klarte hun å komme seg ganske bra igjen og begynne å gå.

– Jeg har to skytsengler i livet mitt. Den ene er arbeidsterapeuten på sykehuset, og den andre er en av de sosialarbeiderne som tok hånd om meg etter at jeg var mishandlet. De har vært helt fantastiske. De ga meg kraft til å kjempe videre, forteller Valkyria.

Jobber og tar utdannelse

I dag er hun mer eller mindre sitt gamle jeg. Hun jobber deltid i hjemmetjenesten, og tar en fjernutdannelse som internasjonal makeupartist. Når pandemien roer seg, håper hun at hun kan få jobbe heltid med det som er en av hennes absolutt største interesser:

– Det er så utrolig gøy med sminke! Når jeg sitter foran speilet hjemme, ser jeg ansiktet mitt som et tomt lerret der jeg kan uttrykke ulike følelser, leke med farger, matche med hårfarge og klær. Makeup er som et eksperimentverksted, der man har mulighet til å gi seg selv en boost og samtidig uttrykke seg kreativt. Jeg kan holde på i mange timer!

FRI: Da Valkyria fikk vite at hennes gamle kjæreste var omkommet i en ulykke, følte hun en stor lettelse. Foto: Pernilla Fredholm
FRI: Da Valkyria fikk vite at hennes gamle kjæreste var omkommet i en ulykke, følte hun en stor lettelse. Foto: Pernilla Fredholm Vis mer

Fant kjærligheten

Valkyria har også truffet en mann som er myk og snill «på ordentlig». Da hun hadde nattevakt på en bensinstasjon der hun hadde arbeidstrening, dukket det opp en kjempesøt gutt sammen med vennene sine. Han kjøpte et par energidrikker til henne siden han syntes hun så så trøtt ut. Og slik fortsatte det.

– Vi har vært sammen i snart to år, og jeg har fortsatt vanskelig for å fatte at det finnes sånne menn som ham, sier Valkyria.

Og for noen måneder siden fikk Valkyria ad omveier vite at «Daniel» hadde omkommet i en ulykke. Hun følte en stor lettelse. En dør til fortiden ble stengt for alltid.

– Selv om jeg fortsatt kjemper med negative tanker og dårlig selvfølelse noen ganger, er jeg veldig stolt av meg selv. Jeg håper også at min historie kan være til hjelp for andre i en lignende situasjon. Det finnes hjelp å få, og man kan leve et godt liv igjen. Og det viktigste av alt: Det er aldri noen gang din feil om du blir mishandlet i en relasjon. Aldri.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer