- Jeg husker at jeg veldig tidlig tenkte «dette jeg opplever nå, må jeg bruke til noe».

Ordene tilhører forfatter Reidun Elise Foldøy (50). Foldøy ble født med dobbeltsidig klumpfot, og gjennom oppveksten har hun vært mye på sykehus. Mesteparten av tiden var hun der uten foreldrene, for slik var praksisen den gangen hun var barn.

Sykehusoppholdene har preget Reidun Elise. Hun ønsket å skrive en bok om barn som er alene på sykehus, men det var uaktuelt å skrive en selvbiografi. Boken «Vridd» er fiksjon, men inspirert av egne erfaringer.

- Jeg valgte å skrive en roman for å distansere meg litt fra min egen historie, og for å kunne holde fram et større bilde som også involverer foreldreperspektivet. Jeg har gjort meg noen tanker underveis og etter arbeidet med boken– jeg synes det er helt utrolig at dette var vanlig praksis i Norge så sent som på 70-tallet.

Heldigvis er det annerledes i dag. Likevel mener hun at det er en viktig historie å fortelle.

- Jeg vet at det å være alene på sykehus som liten har vært en stor påkjenning mange, og dette er en del av vår nære historie.