Da May-Bente døde av spiseforstyrrelser en februardag i 2019, 47 år gammel, hadde hun kjempet med sykdommen i nesten hele sitt liv.
Slik også datteren hennes hadde gjort. For Tina Harbak kjentes spiseforstyrrelsen alltid som morens viktigste og høyest elskede barn.
«Hvorfor kan du ikke bli frisk for min skyld? Hvordan kan du stå her og si jeg er det beste som har skjedd deg, når du ikke klarer å spise?» kunne hun skrike til moren.
Mens alt det usagte mellom dem, forble usagt.
- Jeg var mye sint på henne
Da moren døde, arvet Tina alle sykehusjournalene og dagbøkene hennes.
Opp fra journalene steg historiene moren aldri hadde delt med henne, om et helsevesen med blikket låst på vekt, som reimet henne fast, tvangsforet henne og aldri prøvde å se mennesket bak.
I dagbøkene leste Tina om noe som hadde skjedd moren hennes, før hun utviklet spiseforstyrrelser som tenåring. Forferdelige ting.
Og på Rissa utenfor Trondheim, satt Tina med tusenvis av tanker om alt hun skulle ha gjort annerledes.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger