VENDELA KIRSEBOM: I et åpenhjertig intervju med KK forteller den tidligere modellen om det å være tenåringsmamma.  Foto: Astrid Waller
VENDELA KIRSEBOM: I et åpenhjertig intervju med KK forteller den tidligere modellen om det å være tenåringsmamma. Foto: Astrid Waller Vis mer

Vendela Kirsebom

Vendela åpner opp om det å være tenåringsmamma og skilt i en alder av 50

- Jeg er veldig glad i Olaf og respekterer ham. Han vil jo alltid være far til barna mine, forteller hun åpenhjertig.

- Man har jo noen romantiske ideer om hvordan livet skal bli. Hvordan det blir å gifte seg, hvordan det er å bli mamma – og det er fantastisk, smiler Vendela, mens de fine, små bekymringsrynkene i ansiktet røper noe annet. (Psst: Vendela Kirsebom: - Det siste året har vært voldsomt krevende)

– Men det er ganske krevende også?

– Ja, sier Vendela, og lyser opp i befriende latter.

LES OGSÅ: Vendela Kirsebom fikk klar beskjed fra datteren: -Du ser ut som en ugle!

Det er i anledning morsdagen vi møter Vendela og døtrene Julia (19) og Hannah (16) – ikke bare for å snakke om det beste ved det å være mamma, men også om de utfordringene livet som tenåringsforelder kan innebære. 

For mens mange av oss lenge gikk rundt i den tro at livet med små barn var den mest krevende tiden vi skulle oppleve, ble det med Guro Hoftun Gjestads bok «Storbarnsliv. Om å vokse opp med barn» (2014) satt et stort fokus på livet som tenåringsforelder, denne forunderlige overgangsfasen i livet der disse små menneskene vi en gang holdt så tett inntil brystet og var alt for, nå vender blikket utover, og sakte, men sikkert sklir vekk fra oss, mens vi ligger våkne i sengene og ikke engang aner hvor de er.

Da vi møter Vendela, er det kanskje karakteristisk at verken Julia eller Hannah hadde tid til å bli med, opptatt som de er nettopp med eget liv, med skole, venner og jobber ved siden av. Enn så lenge tar vi praten med Vendela, som må innrømme at hun innimellom kan savne småbarnstiden:

– Da jeg fikk barn, var det søvnløse netter og barnesykdommer – og så blir de ungdommer, og du tenker det blir mye lettere. Men det var mye lettere da jeg kunne hente dem i barnebursdag klokka sju – og så skulle de hjem og bade og legge seg.

Hun smiler over minnene. I dag er boller og brus erstattet med «vors, hosting og nach». 

– Det er ganske mye grensesetting – spesielt i forhold til fester og alkohol. Vi bor på vestkanten, der det er mye stoff og alkohol. Så vi avtaler alltid innetid, og Hannah må alltid si hvor hun er og hvem hun tar følge med hjem.

– Jeg kan være redd for overfall om de er ute på byen. Sekstenårsalderen er kanskje den verste. Da går de på fester, ofte med gutter som er eldre enn dem, og som kjører bil, forteller Vendela, og gir oss et lynkurs i hvordan ungdommen nå til dags fester, i Frogner bydel i Oslo, vel å merke: 

– Det er «vors» først – så er det «hosting» – stedet der festen er – og så er det «nach», forklarer Vendela.

LES OGSÅ: Ungdommens uskrevne regler for sosiale medier: - Hvis du skifter profilbildet ditt for ofte kan du bli stemplet som «attention whore»

- Jeg kan bli skikkelig forbanna

Når Vendela sier vors, hosting og nach, sier hun det med et slags moderlig, men ironisk smil, og på en overtydelig måte, som om hun siterer høyt fra en fremmedordbok, eller fra en statlig opplysningsbrosjyre om tenåringer

– Vi har en del vors. Både jeg og Olaf har åpnet opp hjemmene våre. Jeg er alltid hjemme da. Jeg sitter ikke sammen med dem – jeg holder meg i bakgrunnen og prøver ikke å gjøre noe som er pinlig.

– Hva gjør du når jentene er ute på byen? Klarer du å slappe av, eller sitter du ytterst på stolen?

– Jeg er ikke noe nattmenneske akkurat, så jeg går og legger meg, men har mobilen på, og sover ikke ordentlig før de er hjemme igjen. Og må jeg ut for å hente, så gjør jeg selvsagt det.

Jeg har nulltoleranse overfor alkohol før fylte 18

– Jeg prøver å være tilgjengelig, uansett hva som skjer. Jeg tror det er fint å ha en dialog med andre foreldre. Jeg har nulltoleranse overfor alkohol før fylte 18, så da gjelder det å ringe rundt. Det er selvsagt kjempepinlig. 

Hun smiler, men som hun også konkluderer med: 

– Det er faktisk veldig utfordrende. 

– Krangler dere?

– Absolutt. Men ikke så mye. Vi trives godt sammen og har det mye morsomt. Vi klarer å tolerere hverandres særegenheter. Jeg blir litt hissig noen ganger, som når de ikke tar ut av oppvaskmaskinen. Jeg liker å ha det ryddig, det er ikke de så opptatt av.

– Er du en streng mamma?

– Jeg tror nok Olaf er strengere enn meg – men hvis jeg blir sint, så blir jeg sint. 

– Er det et eksplosivt temperament?

– Jeg kan bli skikkelig forbanna. Men jeg liker helst å løse det med prating. Det er ikke bra for noen når det bare blir sinne.

STOLT MOR: – Jeg har en enorm glede over alt barna mine gjør, sier Vendela Kirsebom. Foto: Astrid Waller
STOLT MOR: – Jeg har en enorm glede over alt barna mine gjør, sier Vendela Kirsebom. Foto: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: «Kjendis Farmen»-aktuelle Vendela Kirseboms beste anti-age tips

- Det er ting ved skilsmissen jeg ikke er stolt over 

Olaf er Olaf Thommessen, han høye, mørke som siden skulle bli en profilert venstrepolitiker, men som jobbet i næringslivet da de møttes i 1995, den gangen Vendela skulle leie hans fars sommersted på Sørlandet, og det bare sa pang. Selv hadde hun bak seg en over ti år lang suksessfylt modellkarriere – og var på et sted i livet der hun hadde et sterkt ønske om å få barn. 29 år gammel ble hun mamma til Julia, tre år senere til Hannah. 

De bodde i New York da jentene vokste opp, og Vendelas karriere i stor grad fortsatt handlet om å reise verden rundt på modelloppdrag. (Pssst: Klart du kan backpacke med barna, men dette må du være obs på!)

– Vi hadde en nanny som reiste sammen med oss. Det var en krevende tid. Det var mye reising, mye logistikk – samtidig som vi hadde det mye morsomt sammen, minnes hun. 

Etter elleve års ekteskap ble det slutt i 2007.

– Det var en sår periode som var veldig vanskelig. Det er ting ved skilsmissen jeg ikke er stolt over, det har vært noen dumme valg noen ganger, forteller hun ærlig.

– Hvordan gjorde dere det med barna?

– Vi startet med en 50–50-ordning, men etter hvert som barna ble større, ville de gjerne slippe å flytte så ofte. Så nå bor de hos meg, men ser faren sin veldig ofte. Jeg synes vi har klart å få til en bra balanse. Han kan gjerne komme og spise hos oss, det er jeg veldig glad for. Ting går seg alltid til.

LES OGSÅ: - Skilsmisse er en av de tøffeste livskrisene man kan oppleve

Hun tenker litt, kan lett leve seg inn i hvordan barn kan oppleve et brudd.

– Det med 50–50 er jo mer for foreldrene enn for barna. Jeg skjønner den følelsen av å bo i en bag. Og når foreldrene ikke engang klarer å kjøre den bagen, men barna selv må drasse den mellom to hjem ... Det er veldig sårt at det kan bli slik med en person man en gang elsket. Barna er jo veldig glad i begge. Jeg tror det er viktig at det ikke blir en konkurranse. 

– Vi har klart å snakke sammen om det som skjedde. Noe må man bare legge i glemmeboka. Jeg er veldig glad i Olaf og respekterer ham. Han vil jo alltid være far til barna mine. Det var veldig godt at vi klarte å snakke sammen igjen. Vi har alltid vært gode venner – det ville vært så dumt ikke å beholde det. 

- Jeg savnet aldri noe

Slik hun nå bor med døtrene – slik vokste hun også selv på sett og vis opp – i en treenighet med sin mamma og mormor.

– Vi hadde det veldig hyggelig sammen. Det var lite krangling og mye kos. Jeg vokste opp i en bitte liten leilighet. Det var lite penger, og vi hadde ikke bil – mamma var kunstner. Men jeg savnet aldri noe. Det viktigste er den kontakten man har med hverandre.

– Hva er det mest betydningsfulle hun har lært deg?

Svaret kommer raskt og med et varmt smil.

– Å være veldig selvstendig. «Dette klarer du», sa hun alltid. Da jeg var seksten år og ville slutte på skolen for å dra til USA for å bli modell, sa mamma: «Gjør det!» Jeg vet ikke hva jeg ville ha sagt om mine døtre hadde sagt det til meg. 

– Hva håper du at du har gitt videre til dine barn?

– Den selvstendigheten håper jeg at jeg har gitt videre. De skal vite at vi er der, men de må gjøre sine ting, det de tror på. 

Når vi hører med yngstejenta Hannah, hva hun tenker er det viktigste hun har fått fra sin mor, svarer hun raskt på e-post: 

– Matglede!!! Og at man ikke må bry seg hva andre synes om deg.

– Hvordan vil du ellers beskrive moren din?

– Mamma er overhodet ikke streng, men når det først smeller, så smeller det skikkelig! Hun er veldig bekymret, og spør oss gjerne hundre ganger om vi er for kalde eller om vi trenger en dyne eller lignende, altså er hun veldig omsorgsfull. Mamma er verdens beste, og hun har en utrolig evne til å gjøre alt hyggelig og fint for alle rundt henne, skriver Hannah.  

TENÅRINGSMAMMA: Helt fra hun var ganske ung, drømte Vendela Kirsebom (50) om å bli mamma. 29 år gammel ble drømmen oppfylt – først kom Julia (19), så Hannah (16).  Foto: Astrid Waller
TENÅRINGSMAMMA: Helt fra hun var ganske ung, drømte Vendela Kirsebom (50) om å bli mamma. 29 år gammel ble drømmen oppfylt – først kom Julia (19), så Hannah (16). Foto: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: 6 gode råd til tenåringsforeldre

Tøffe år

12. januar fylte Vendala 50 år. Et tall det har tatt tid å forsone seg med. Så har da også årene i forkant vært tøffe. I 2014 endte et forhold med at hennes eks gikk til rettssak etter uenigheter om det økonomiske oppgjøret i etterkant av bruddet. Selv om det ble Vendela som fikk medhold på alle punkter, beskriver hun rettssaken som noe av det tøffeste hun har vært gjennom. Å bli klar for å date igjen – og å bli lykkelig igjen – har tatt tid. 

– Jeg føler meg veldig lykkelig nå. Det er mange år siden jeg har vært så glad. 

– Hva er det som gjør deg så glad?

– Jeg trives. Jeg ser at jentene har det bra, jeg har en god gjeng med venner rundt meg, sier Vendela, og forteller om hvordan hun også har holdt god kontakt med flere av dem hun møtte i «Kjendis Farmen», ja, at det bare er kort tid siden hun og et par av de andre besøkte «Lothepus» i Odda og dro på fest på lokalet – der alle unntatt Vendela kunne danse swing. 

Å stille opp i TV-produksjoner som dette er noe Vendela gjør for å ta seg selv litt ut av sin egen komfortsone, bort fra hverdagen, som til vanlig består av modelloppdrag og utvikling av egne produkter. I «Kjendis Farmen» viste hun en ny side av seg selv, som den ekstremt dyreelskende og følsomme, som gråt over en dødfødt kalv. 

I TV-serien «Hva har du i bagasjen» i 2012 rørte hun mange da hun ble gjenforent med sin tyrkiske far Ahmet, som hun aldri før hadde møtt, men som hun hele sitt liv hadde savnet. Bare et år etter å ha møtt ham døde han fra henne. Men storfamilien som lever etter ham, vil hun alltid ha i livet sitt. 

– At jeg fant faren min, det tror jeg var et viktig skille for meg. I går ringte brødrene mine for å gratulere meg med dagen, forteller hun, og det er nærmest som om gleden stråler ut fra henne når hun gjengir essensen av samtalen: 

– «We love you, we love you!» Det er så herlig. Det er så deilig å føle seg så elsket. Det er ikke bare brødrene mine, men også tanten min og bonusmoren min. De er så intense i sin kjærlighet. «It’s blood», sa tanten min i går. Det var fantastisk å finne dem, jeg er så elsket. Jeg er ikke alene. Skulle det være noe, så er de der. Jeg tror det kanskje er det som gjør at jeg er så lykkelig nå, at mye falt på plass. 

Hun tenker litt, smiler igjen. 

– Så da er det jo greit å bli 50 likevel. 

- Mammabekymringene går aldri over

Til sin mor drar hun også så ofte hun kan. Hun er en avslappet motsats til det intense storfamilielivet i Tyrkia.

– Jeg elsker å være hos henne og Lennart, min bonusfar. De bor på landet i Sverige, og jeg er der så ofte jeg kan. Jeg finner roen der mer enn noe annet sted. Mamma lager kjempegod mat, og det er peis og kos, forteller Vendela.  

I år er det ti år siden hun mistet sin mormor. På dagen la hun ut et bilde av de to sammen, der hun tente et lys for mormoren, som alltid vil være med henne videre i hjertet. 

LES OGSÅ: Våre mødre, bestemødre og vi - hvorfor oppdrar vi barna våre så forskjellig?

Med døtrene lever Vendela i en ny, sterk treenighet. Og karusellen med vors, hosting og nach til tross – selvsagt har mammalivet sine lyse sider – uansett barnas alder. Slik svarer nemlig Vendela da vi spør henne om hva som er det beste ved å være mamma: 

De båndene du får med barna dine har en dimensjon du ikke får med noen andre

– Jeg har en enorm glede over alt barna mine gjør – å se dem vokse opp, hvordan de er i de ulike alderstadier. Å bli mamma var utrolig stort. Å få den omsorgen for noen. De båndene du får med barna dine har en dimensjon du ikke får med noen andre, det er noen av de aller sterkeste følelsene du kan ha. 

– Og å føle den kjærligheten du får tilbake som mamma, det er helt enormt. Det er kanskje det fineste. 

Det lyser av henne når hun fortsetter. 

– Det er så fint å se dem vokse opp til selvstendige individer, sitte rundt middagsbordet og høre alt hva de tenker på – det er fantastisk. Å være en del av det er en gave på veldig mange plan. Selv om det er slitsomt. 

I ansiktet hennes er det igjen denne blandingen av varmt smil og fine bekymringsrynker samtidig når hun oppsummerer mammalivet slik: 

– En venninne av meg har tre barn som alle har flyttet ut. Jeg spurte henne: «Hvordan blir det da? Er det stopp på bekymringene?» «Nei!» svarte hun, helt bestemt. Det var rart å høre. Ok, tenkte jeg da. Så mammabekymringene går aldri over. 

redaksjonen@kk.no Denne reportasjen står også i KK nr 6,  2017

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: