<strong>HJERNESLAG:</strong> Sykepleier Veronica ble plutselig veldig dårlig på en hyttetur. Omgangssyken eller krystallsyken, tenkte hun, men nei, hun hadde hatt et slag. FOTO: Privat
HJERNESLAG: Sykepleier Veronica ble plutselig veldig dårlig på en hyttetur. Omgangssyken eller krystallsyken, tenkte hun, men nei, hun hadde hatt et slag. FOTO: Privat Vis mer

Hjerneslag

Veronica (32) er sykepleier, men skjønte ikke at hun fikk slag

Ved frokostbordet lørdag morgen kjente Veronica at noe var rart på venstre side av ansiktet. Så begynte alt å snurre rundt og rundt.

Publisert

Veronica Finborud er sykepleier og bor på Jessheim med sin samboer. Hun har alltid vært en aktiv jente, som sjelden klarte å sitte stille. Selv om hun gledet seg til en alenekveld hvis samboeren ikke skulle være hjemme, endte hun gjerne opp med å finne på noe likevel.

Veronica likte at det skjedde noe. Det gjør hun fremdeles. Men hun har måttet lære seg å ta det mer med ro, og sette pris på stillhet og hvile. Veronica ble alvorlig og akutt syk på en hyttetur med en sykepleierkollega og venninnene hennes. Alt begynte å snurre rundt

– Turen varte fra torsdag til søndag, og forholdene var knallfine. Jeg hadde en super dag i slalåmbakken fredagen, sier Veronica.

– Lørdag var den store dagen, da alle sju var kommet. Vi hadde bestemt oss for å kose oss i bakken hele dagen. Slik ble det ikke for meg.

Ved frokostbordet lørdag morgen kjente Veronica at noe var rart på venstre side av ansiktet. Så begynte alt å snurre rundt og rundt. Hennes eneste tanke var å løpe ut så hun fikk kastet opp. Det gjorde hun, og enset ikke at hun skjente til venstre.

– Jeg kjente ikke alle som var med på hytteturen, og det var viktig for meg å få alle avgårde, slik at jeg ikke ødela for noen. Etter å ha kastet opp, klarte jeg å kravle meg opp i senga, og tenkte jeg ville bli bedre av å hvile litt, sier Veronica.

– Bestevenninna mi ble likevel igjen på hytta sammen med meg. Hun hadde aldri sett meg i en slik tilstand før, og magefølelsen sa det kunne være noe alvorlig. I etterkant er jeg svært takknemlig for at hun ble der.

<strong>SLAGRAMMET:</strong> – Jeg følte meg egentlig ganske dum, fordi jeg, som sykepleier, ikke hadde tatt signalene på alvor med en gang. FOTO: Privat
SLAGRAMMET: – Jeg følte meg egentlig ganske dum, fordi jeg, som sykepleier, ikke hadde tatt signalene på alvor med en gang. FOTO: Privat Vis mer

Veronica hadde sett stefarens anfall av krystallsyken et par uker før, og tenkte at det sikkert var det hun også hadde. Eller bare omgangssyke. Hun lå stille i senga i seks, sju timer, uten å bli bedre. Så fort hun prøvde å bevege seg, skyllet kvalmebølgen over Veronica. Om kvelden klarte hun å komme seg ut til bilen, og bestevenninne kjørte henne til Jessheim. Samboeren var hjemme, og Veronica var lettet da hun kunne legge seg på sin egen sofa.

– Kanskje dere bør ringe legen? Spurte venninna bekymret.

Det ville ikke Veronica høre snakk om. Hun var da sykepleier selv.

LES OGSÅ: Midt i en treningstime falt Janne om med slag

– Kom med en gang!

Veronica er obs på symptomer på hjerneslag i jobbsammenheng, men hun var ikke en gang innom tanken på slag selv. Hun var ung, frisk og sunn. Dessuten kunne Veronica både løfte, smile og prate, så hun hadde ikke de mest typiske tegnene på hjerneslag.

Men da hodepinen var like grusom dagen etter, ringte Veronica selv til Legevakten. Det var ikke noe å bry dem med på 113. Paracet hjalp ikke, og hun følte seg i elendig form, så det var sikkert smart med en legesjekk.

– Hvorfor har du ikke ringt før? Var svaret hun fikk på Legevakten.

– Kom med en gang!

På Legevakten tok de flere tester, blant annet CT, og kunne konstatere at Veronica hadde hatt et lite hjerneslag, det vil si en blodpropp i hjernen. Hun ble sendt til Ahus, men var ikke spesielt bekymret. Veronica regnet med å være tilbake på jobb om en uke, hun skjønte ikke selv hvor alvorlig det var.

LES OGSÅ: Dette er forskjellen på hjerneslag og hjerteinfarkt

Et nytt slag

Hun ble innlagt en søndag, og mandag og tirsdag følte Veronica at formen var ganske grei. Hun gikk og hentet seg mat selv, og regnet med snarlig utskriving. Onsdag begynte verden å snurre rundt igjen, og Veronica kastet voldsomt opp. Hun hadde fått et nytt hjerneslag.

Denne gangen gikk det mer utover balanse og koordinasjon, og hun hadde delvis lammelse i tunga, noe som gjorde at hun snakket sakte og hørtes litt full ut. Men hun mistet aldri språket eller taleevnen. Veronica brukte prekestol når hun skulle gå og den venstre armen lystret henne ikke.

Etter ni dager på hjerneslagavdelingen, ble hun overflyttet til rehabiliteringen på Ahus, senere til Sunnaas. Begge steder fikk hun svært god hjelp av psykologer og andre fagpersoner.

– Jeg følte meg egentlig ganske dum, fordi jeg, som sykepleier, ikke hadde tatt signalene på alvor med en gang. Og jeg følte meg nesten for frisk til å være på Sunnaas, sier hun.

<strong>STYRKE:</strong> - Da Veronica fikk tilnærmet lik kontroll over begge sider av kroppen, gikk vi over til mer vanlige styrkeøvelser. FOTO: Privat
STYRKE: - Da Veronica fikk tilnærmet lik kontroll over begge sider av kroppen, gikk vi over til mer vanlige styrkeøvelser. FOTO: Privat Vis mer

Allikevel var Veronica langt nede. Hun hadde hatt et vikariat på Ullevål sykehus, og hadde blitt lovet en stilling som nettopp var blitt ledig på hjerte/lungeavdelingen. Men hun tenkte at nå var løpet kjørt. Det var vel ingen som hadde bruk for en sykepleier med bare én velfungerende arm. Veronica fikk åtte ukers opphold, der hun primært trente opp venstre arm. Den levde sitt eget liv, og kunne plutselig slå ut i luften uten at Veronica styrte det. Litt uheldig hvis hun som sykepleier skulle komme til å «slå til» en pasient. Finmotorikken i venstre hånd ble også trent opp, sammen med balansen.

– Mens jeg var på Sunnaas, fikk jeg beskjed om at stillingen jeg ønsket meg selvfølgelig var min. At jeg hadde hatt hjerneslag endret selvsagt ikke på det. Jeg gråt høyt av glede i telefonen, minnes Veronica.

– Jeg lærte mye de ukene jeg var pasient, og jeg kan bare fullrose den oppfølgingen jeg fikk. Balansen er blitt bra, og selv om finmotorikken ikke er helt på plass, fungerer jeg godt i jobben som sykepleier. Det er fremdeles prosedyrer jeg ennå ikke kan gjøre, men avdelingslederen og kollegene mine har tilrettelagt alt på beste måte, og de tar hensyn til dagsformen min, sier Veronica takknemlig.

Videre opptrening

Veronica var hundre prosent sykmeldt et halvt år, før hun forsiktig begynte i en 15 prosent stilling. Jobben betyr svært mye for henne, og hun ville helst tilbake så fort som mulig. Men skjønte at hun måtte skynde seg sakte.

– Jeg visste at jeg måtte fortsette å trene etter oppholdet på Sunnaas, og jeg så på flere alternativer. Og da jeg kom i kontakt med Gry Hauge Merkesdal (47) på treningssenteret Merkes på Jessheim, visste jeg at jeg hadde funnet en som kunne hjelpe meg videre.

Firebarnsmoren Gry trener aktivt selv, og forteller at i tillegg til utdannelse som Personlig Trener (PT) er hun massør og hun har veiledningskompetanse fra 16 år i Nav.

– Da Veronica begynte hos meg, brukte vi mye tid på å snakke gjennom hvor mye energi hun hadde og hvor mye belastning hun tålte. Vi var hele tiden bevisste på at hun skulle ha et liv, ikke bare trene, sier Gry.

– Så kartla vi styrke og bevegelighet, og styrket spesielt venstre siden. Da Veronica fikk tilnærmet lik kontroll over begge sider av kroppen, gikk vi over til mer vanlige styrkeøvelser.

<strong>TRENER:</strong> Gry Hauge Merkesdal (t.v) ble Veronicas makker når hun skulle trene seg opp etter slaget. FOTO: Privat
TRENER: Gry Hauge Merkesdal (t.v) ble Veronicas makker når hun skulle trene seg opp etter slaget. FOTO: Privat Vis mer

Gry forteller at Veronica nå, sammen med fem andre personer, deltar i treningsprogrammet «I form til Norgesløpet», der Veronica vil løpe 10 kilometer. Gry har satt sammen et strukturert opplegg til deltakerne, som alle har utfordringer på ulike plan.

– Allerede på første trening merket jeg at teamfølelsen meldte seg hos hele gjengen, det var veldig positivt, smiler Gry.

Dette er hjerneslag

Hjerneslag oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen. I de aller fleste tilfellene skyldes hjerneslag en blodpropp, det vil si at en blodåre i hjernen tettes igjen av en levret blodklump. I 10-15 prosent av tilfellene skyldes det en blødning i hjernen, det vil si at en blodåre i hjernen sprekker.

Disse hendelsene fører til at deler av hjernen får for lite eller ingen tilførsel av oksygen, noe som gjør at hjerneceller dør. Et hjerneslag kan gi forskjellige funksjonsutfall avhengig av hvor i hjernen skaden inntreffer og hvor omfattende blødningen eller blodproppen er. De vanligste konsekvensene av hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker.

Kilde: https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/hjerneslag/hjerneslag-arsaker

Trener mer enn før

Selv om sykdommen var alvorlig, og fremdeles påvirker Veronica, har den også ført noe godt med seg. Hun har blitt flinkere til å hvile, noe hun sjelden gjorde før.

– Jeg har nok dessverre fått fatigue (utmattelse), som gjør at jeg er mindre sosial enn før. De dagene jeg jobber, må jeg alltid sove ekstra, så da planlegger jeg sjelden andre aktiviteter, sier Veronica.

– Derfor er det en fordel å jobbe tredelt turnus, slik at jeg kan ha lengre friperioder både på hverdager og i helger. Da får jeg mulighet til å treffe venner og delta sosialt.

Selv om Veronica sover mer enn før, trener hun også mye mer, både egentrening og hos Gry. Hun trener mest styrke og løping, og føler seg sterkere nå enn hun gjorde tidligere. Trening gjør også godt for psyken, og Veronica er ikke lenger redd for å få nye hjerneslag.

– I begynnelsen var jeg engstelig, særlig fordi legene ikke fant eller finner årsaken til mine slag. Jeg har fått operert inn en chip, som måler hjerterytmen og sender signaler til sykehuset dersom rytmen er ujevn. Det er en betryggelse, men jeg tenker sjelden på at jeg har den.

Veronica har fått tilbake lappen, som hun mistet for et halvt år, og hun forteller at hun har fått et litt annet perspektiv på ting. Hun setter nå enda mer pris på kjæresten og familien, som har støttet og stilt opp hele veien. Veronica vet det har vært tøft for dem også.

– Nå er det bare å stå på og fortsette treningen, smiler hun.

– Jeg har tro på at jeg skal klare å gjennomføre Norgesløpet i oktober.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer