SLUTTEN: En dødsdoula fungerer som en ekstra støtte og trygghet – både for den syke og de pårørende – i møte med døden. FOTO: NTB Scanpix
SLUTTEN: En dødsdoula fungerer som en ekstra støtte og trygghet – både for den syke og de pårørende – i møte med døden. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vet du hva en «dødsdoula» er?

Stadig flere benytter seg av det.

En doula – gresk for «kvinne som tjener» – er tradisjonelt en slags fødselsledsager som bistår der den gravide eller paret trenger det.

Fenomenet blir stadig mer populært i Norge, men utenfor landegrensene våre har det vært et ettertraktet alternativ i flere år. Stjerner som Nicole Kidman, Alicia Keys, musiker Erykah Badu og Victoria's Secret-modell Doutzen Kroes – som alle benyttet seg av doula – har sørget for at etterspørselen er ekstra høy i USA.

Jordmor og eventuelt annet helsepersonell ved sykehus tar seg av det medisinske, mens doulaens oppgave er å bli godt kjent med de vordende foreldrene. Hun (eller han, så klart – men det er foreløpig svært få mannlige doulaer) skal vite om behovene, tankene og ønskene deres for å kunne støtte dem på best mulig måte under graviditeten, fødselen og i barseltiden.

Nå sluttes sirkelen ved at doulaer også kan benyttes i møte med døden.

Oppgaven til en såkalt dødsdoula er for så vidt de samme som ved fødsel; å være en ekstra støtte og trygghet.

Dødsdoulaer – eller «end-of-life doula» – skal gi ro til både den syke og de pårørende. Ifølge The Guardian hjelper de blant annet pasienten med å planlegge selve døden og lytte til de hvordan ønsker å tilbringe sin siste dag.

Hjemme eller på sykehuset? Hvem vil de at skal være til stede? Skal det utføres noen religiøse ritualer?

LES OGSÅ: Seks mennesker om å «dø»: – Det var bare et uendelig mørke

TRYGGHET: En end-of-life doula kan blant annet hjelpe pasienten med å planlegge selve døden og lytte til de hvordan ønsker å tilbringe sin siste dag. FOTO: Scanpix
TRYGGHET: En end-of-life doula kan blant annet hjelpe pasienten med å planlegge selve døden og lytte til de hvordan ønsker å tilbringe sin siste dag. FOTO: Scanpix Vis mer




De kan også hjelpe den syke med å etterlate minner til familie og venner; for eksempel i form av et fotoalbum, personlige brev eller en samling av oppskrifter.

Siste del av doulaens jobb foregår i tiden etter dødsfallet. Da følges de pårørende opp med samtaler om hvor man er i sorgprosessen og om hvilke verktøy – følelsesmessige og psykiske – det lønner seg å ta med seg videre når man skal tilbake til hverdagen.

Så mye koster det

I teorien kan alle og enhver kalle seg dødsdoula, men det er også mulig å bli sertifisert innenfor feltet gjennom flere kurs.

Mens noen er frivillige og gjør jobben gratis (da er de ofte tilknyttet organisasjoner for svangerskap og fødsel), tar andre betalt.

Selv om helsepersonell sier det er snakk om dager eller timer, vet man aldri hvor lang tid det tar før et menneske gir slipp på livet. Dermed er det også vanskelig å anslå en pris for dødsdoulaenes tjenester.

Henry Fersko-Weiss, direktør for International End of Life Doula Association som han også var med på å grunnlegge i 2015, kan dog gi en pekepinn.

– Sertifiserte, ikke-frivillige doulaer koster 40 til 100 dollar (350 til 900 kroner, jour. anm.) per time. Mange har en fast pris for de første besøkene og i pasientens siste dager da man må passe på ham eller henne døgnet rundt. Å ha en doula til stede i det siste livsstadiet koster vanligvis mellom 1200 og 4000 dollar (11.000 og 36.000 kroner, jour. anm.), fortalte Fersko-Weiss til USA Today i fjor.

LES OGSÅ: Hva tjener man egentlig på å være surrogatmor?

Positivt med større åpenhet rundt døden

EKSPERTEN: Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen. FOTO: Privat
EKSPERTEN: Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen. FOTO: Privat Vis mer

For noen – og kanskje spesielt oss nordmenn – føles det fremmed å skulle slippe inn nettopp en fremmed i noe så nært og sårt som våre siste dager med noen vi er glade i.

Så, hvorfor velger man å benytte seg av en dødsdoula?

Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen, tror det kan skyldes at menneskene man ellers ville støttet seg til også er i sorg.

– Behovet for hjelp og støtte er enormt stort i vanskelige tider i livet. De menneskene vi vanligvis ville ha støttet oss til, opplever kanskje selv å være i sorg og krise, og da blir det gjerne viktigere å søke hjelp utenfor det nærmeste nettverket, sier Wittrup Djup.

– Jeg tror det kan ha en stor verdi å oppleve at noen tåler smerten man gjennomgår og at noen er til stede gjennom hele prosessen. Personer som rammes av sorg og krise er ofte redde for å slite ut støttespillerne i nettverket sitt; de ønsker ikke å være til bry eller de opplever å ikke bli møtt med forståelse. En doula eller profesjonell kan gjerne avhjelpe dette, fortsetter hun.

Wittrup Djup understreker videre at hun synes det er er positivt med større åpenhet rundt døden – at vi aksepterer den som en naturlig del av livet.

– På den måten kan man snakke om det vonde, få forståelse for hverandres reaksjoner og behov, og samtidig finne en felles retning for livet også etter man har mistet en nærstående, sier psykologspesialisten.

– Viktig å ikke profesjonalisere alt som handler om sykdom, død og sorg

Ifølge Wittrup Djup synes også mange at det er vanskelig å vite hvordan man skal snakke med barn om døden; hvordan forberede dem, hvordan inkludere dem i ritual og markeringer... Hun mener at det å ha noen med erfaring og kunnskap til stede, kan være med på å gi ro og trygghet i en krevende periode.

Men, til tross for at en dødsdoula kan ha mange positive effekter, har eksperten noen betenkeligheter rundt fenomenet.

Hun frykter blant annet lite regulering og for høy grad av profesjonalisering av en nær, personlig situasjon.

– Jeg er veldig skeptisk til at det skal oppstå et fenomen som er lite regulert og kontrollert, slik at man risikerer at svært sårbare mennesker blir utnyttet i en vond tid der de trenger kompetente mennesker som kan gi god bistand.

Hun refererer til helsepersonellets lovverk og sterke etiske retningslinjer, og synes det er uklart hvordan en dødsdoula eventuelt vil forholde seg til de samme rammene.

– Det er også viktig at vi ikke profesjonaliserer alt som handler om sykdom, død og sorg. Vi som lever rundt mennesker i sorg og krise må være modige, våge å gå nær, spørre og være deltakende i livene til dem som trenger oss, sier Wittrup Djup og fortsetter:

– Jeg tror verken helsepersonell eller doulaer kan erstatte betydningen av nære og emosjonelt involverte relasjoner, og ofte blir nettopp dette rollen vår i slike sammenhenger; hvordan mobilisere til støtte og fellesskap i en vanskelig tid. Venner, kolleger, naboer og familie får en veldig verdifull rolle når personer i sorg skal finne fotfeste igjen.

TIL STEDE: Ifølge Wittrup Djup er det lite som kan erstatte betydningen av nære relasjoner i en vanskelig situasjon. FOTO: Scanpix
TIL STEDE: Ifølge Wittrup Djup er det lite som kan erstatte betydningen av nære relasjoner i en vanskelig situasjon. FOTO: Scanpix Vis mer

Slik takler du sorgen på egenhånd

Så vidt KK vet, finnes det foreløpig ingen dødsdoulaer i Norge. Nordmenn må – enn så lenge – gjøre som vi alltid har gjort; ta vare på hverandre uten ekstern hjelp og guiding.

Det kan dog være vanskelig å vite man bør te seg i sorgsituasjoner. Når noen du er glad i er «i kjelleren».

For hvordan skal man egentlig forholde seg til en person som nylig har måttet ta farvel med en som sto dem nær? Bestevenninnen din som bråttet mistet moren, den gode kollegaen som mistet lillebroren sin...

Psykolog Kari Bøckmann jobber mye med pårørende. Det aller første hun trekker frem er at man ikke skal være redd for å ta kontakt.

– Å vise at man bryr seg, er til stede og ser deres situasjon oppleves utrolig godt for de som har mistet noen, har hun tidligere fortalt til KK.

Ikke vær redd for å ta kontakt: Bøckmann bedyrer at du aldri skal vegre deg for å sende SMS eller stikke innom med en blomst. Det er veldig lett å la vær å ta kontakt i den første tiden; kanskje fordi man er redd for å rippe opp vonde følelser eller kanskje fordi man er usikker på hva en skal si. Noen kan også være redd for å være til bry og tenke at det er andre som er nærmere.

Psykologspesialisten mener altså at man bør se bort ifra de følelsene og ta kontakt for å vise, om ikke annet, at man er der hvis det trengs.

HÅNDSUTSTREKNING: Psykologspesialist Kari Bøckmann er tydelig på at man ikke skal være redd for å ta kontakt! Ring, send en melding eller si ifra at du gjerne kommer på besøk. FOTO: Scanpix
HÅNDSUTSTREKNING: Psykologspesialist Kari Bøckmann er tydelig på at man ikke skal være redd for å ta kontakt! Ring, send en melding eller si ifra at du gjerne kommer på besøk. FOTO: Scanpix Vis mer

Det må være du som tar initiativ: Hvordan dødsfallet har hendt har betydning – et dødsfall etter lang tids sykdom kan oppleves annerledes enn brå død. Bøckmann understreker likevel at det viktigste er at du tar kontakt etter at dødsfallet har skjedd.

– Det er viktig at man er den som tar initiativ. Husk at det er lov til å si at man ikke vet hva man skal si. Men vis at du er der. Ikke la det gå for lang tid før du viser det. Det er aldri feil å fortelle noen som sørger at du tenker på dem.

La det være opp til de etterlatte: Vær lydhør overfor behovene til etterlatte. Det er mange måter å sørge på, og ingen reaksjoner er rette eller gale. Noen kan ha behov for å snakke om det som har skjedd i detaljer, mens andre foretrekker stillhet.

– Det er ikke farlig å stille spørsmål, men du kan gjerne spørre om det er greit at du gjør det, sier Bøckmann.

Har du for eksempel en kollega som har opplevd å miste noen, er det en god idé å kontakte vedkommende før han eller hun kommer tilbake på jobb.

– Ring eller send en melding til kollegaen og fortell at du ser frem til personen kommer tilbake igjen. Spør om det er noe du kan bistå med for å hjelpe han eller henne tilbake i rutiner på jobb. Vis omsorg.

Vær oppmerksom på at for noen kan jobben fungere som et fristed der man kan ha fokus på noe annet enn det vonde man har opplevd. Igjen: Vær lydhør og ikke vær redd for å spørre hva den etterlatte ønsker!

Hjelp til med det praktiske, men vær forsiktig med å gi «gode råd»: Ved lang tids sykdom vil en god venninne mest sannsynlig ha fulgt hele sykdomsprosessen, og har kanskje snakket om hvordan hun kan støtte og være til stede for de berørte etter dødsfallet.

– Ved brå død er de pårørende oftest mer preget av sjokk og uvirkelighet. Da kan det være behov for praktisk hjelp som å ringe rundt til andre venner og fortelle hva som har hendt. Vær der og ta vare på familien.

Ifølge Bøckmann finnes det ikke mange «regler» så lenge du viser at du er der for personen. Men vær varsom med å si at du vet hvordan de etterlatte har det. Rett etter dødsfallet bør du også unngå å komme med en rekke råd. Lytt, ha mot til å være tilstede og bistå med omsorg og praktisk hjelp.

– Kanskje trenger venninnen din pass av barn eller baking av kaker? Å stikke innom med et grovbrød og brunost kan være det som blir husket i ettertid. Hjelp til med å måke snø. Disse småtingene kan føles uoverkommelige i en periode med stor sorg, og det kan være svært godt å få hjelp og kjenne at en ikke er alene.

LES OGSÅ: Så mye koster det å begrave noen

HJELP TIL: Kanskje har du mulighet til å måke snø for personen som sørger? Eller hva med å avlaste dem med noen ærend – som for eksempel å handle mat for dem? FOTO: Scanpix
HJELP TIL: Kanskje har du mulighet til å måke snø for personen som sørger? Eller hva med å avlaste dem med noen ærend – som for eksempel å handle mat for dem? FOTO: Scanpix Vis mer

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: