Det nærmer seg tre år siden sist KK møtte Ulrikke Brandstorp (27). Da var hun singel og relativt ny i kjendisracet.

«Jeg tviler på om jeg finner en mann som holder ut med meg», innrømmet hun den gangen. Lite visste den sprudlende artisten om hva som ventet henne. For er det ikke når man minst venter det, at man finner kjærligheten?

I dag kan Ulrikke stolt fortelle at like etter intervjuet i 2020 møtte hun sin utkårede, Oskar Nordberg.

Et tydelig tegn på at han holder ut med Ulrikke, er den skinnende forlovelsesringen hun har på ringfingeren. Hun smiler fra øre til øre når hun snakker om Oskar.

Oskar kom inn i bildet på et tidspunkt da livet til ­Ulrikke var krevende. I en leilighet på 60 kvadratmeter bodde Ulrikke sammen med sin bestevenn og manager Christoffer Gunnestad. Få uker etter at Ulrikke hadde vunnet Melodi Grand Prix i 2020, ble verden rammet av pandemi, og Ulrikke og Christoffer havnet i karantene sammen i Oslo-leiligheten.

Så kom den nedslående beskjeden om at Eurovision var avlyst som følge av covid-restriksjoner. Å representere Norge i Eurovision er noe Skjeberg-jenta har drømt om hele livet. Nå var drømmen gått fra å være reell til å gå i grus på et blunk.

Derfor sang eksen i morens begravelse

Opplevde hver sin sorg

Samtidig som Ulrikkes karrieredrøm ble revet vekk, mistet Christoffer faren sin. Og i kriser er vi som kjent forskjellige. Der Ulrikke trengte kjærlighet, trengte Christoffer å distansere seg.

Det ble intenst å være «innesperret» i den 60 kvadratmeter store Oslo-leiligheten mens de begge gikk gjennom hver sin sorg.

– Vi ante ikke hvordan vi skulle snakke med hverandre. Med veldig ulikt sorgspråk skjønte vi ikke hvordan vi skulle kommunisere, sier Ulrikke.

Hvis den ene gikk inn på kjøkkenet, gikk den andre ut. De gikk fra å være hverandres viktigste støttespillere til ikke å snakke sammen i det hele tatt. Det endte med at Ulrikke rømte til foreldrene i Sarpsborg. Slik fikk de distansert seg fra hverandre.

Å være vitne til at et av de menneskene hun er mest glad i, mistet en av sine nærmeste, gjorde at Eurovision ikke betød like mye. Og snart forsto de to bestevennene at dersom de skulle bevare vennskapet, måtte de klare å snakke om noe annet enn jobb.

Klarte å snu det til noe positivt

To og et halvt år senere møter KK den blide duoen på Grand Hotel i Oslo en solfylt vinterdag. At relasjonen mellom henne og Christoffer fikk seg en knekk, skulle vise seg å bli noe positivt. I teksten de lagde til låten «Honestly» til årets MGP, synger Ulrikke nettopp om vennskaps­krisen de gikk gjennom sammen, og ­Christoffer og Ulrikke tror mange kan kjenne seg igjen i ­teksten de har skapt.

Det kan være krevende å fortelle at man er der for noen som er i en sårbar situasjon, uten å føle seg for påtrengende. Noen ganger kan det være lettere å trekke seg unna fordi man er redd for å si noe feil og gjøre vondt verre. Det har Ulrikke reflektert over i ettertid.

– Det er litt skummelt å si til hele verden at «Jeg er avhengig av deg, Christoffer!» sier hun om bestekompisen.

Etter 2020 var det ingen tvil om at hun kun hadde fått snuse og ikke smake på Eurovision.

– Hvordan taklet du det?

– Jeg tror at det er lett å havne i en nedadgående spiral, og da må man prøve å bremse den. Det er lov å være sint og lei seg, men en gang må du finne veien ut av spiralen, sier 27-åringen og legger til at hun stadig jobber med hva hun skal fokusere på.

Trendet på Twitter i Spania

Det er tre år siden sist hun deltok i norske MGP. Fremdeles får hun daglig meldinger fra Eurovision-­fans rundt om i Europa som spør: «When is Ulrikke coming back?» Da det ble offentliggjort at hun ikke ble sendt videre til Eurovision i 2021, trendet «Justice for Ulrikke 2020» på Twitter i Spania.

Da KK møter Ulrikke, har hun ennå ikke sunget i årets første delfinale, så resultatet er ikke klart. Uansett utfall: 27-åringen er fast bestemt på at hun ikke gir seg før hun har stått på Eurovision-scenen. Hun har ikke latt frykten for ikke å klare å ta seg videre til Europa stoppe henne. Da ville hun angret resten av livet.

– Jeg kommer nok til å være 70 år og fortsatt prøve – hvis ikke det skulle gå før den tid. Det er bedre bare å sende meg nå og bli ferdig med det!

Ville gjøre det sammen med bestekompisen

Ulrikke har hatt tydelige bilder av hva hun ønsket at de skulle skape sammen. Det var viktig for henne ikke å gjøre det alene når hun igjen bestemte seg for å delta i MGP, for Christoffer har hele tiden vært med i prosessen, både som manager og som venn, og hun legger ikke skjul på at de har et uvanlig artist-manager-forhold.

Christoffer, på sin side, hadde ikke sett for seg en låt skrevet om ham.

– Det er en sånn rar ære, som jeg aldri trodde at jeg skulle kjenne på. Det er ekstremt personlig for meg, fordi låten handler om det vi har gått gjennom, sier han.

En full kalender

Med 140 «Mamma Mia»-forestillinger på Folke­teateret bak seg har Ulrikke allerede en imponerende cv. Med to deltakelser i Melodi Grand Prix – deriblant én ­seier – samt seier i første sesong av «Maskorama» og en ­imponerende andreplass i «Stjernekamp» har Skjeberg-jenta gjort seg bemerket både i og utenfor Norges landegrenser.

Fra scenen har hun sett – særlig mannfolk – motvillig bli dratt med for å se «Mamma Mia». Når forestillingen starter, sitter de gjerne med armene i kors. Så snur det. Utover i forestillingen blir de som startet som motvillige publikummere, med og danser og synger.

– Den forvandlingen er gøy å se, sier den energiske 27-åringen.

Hun elsker at publikum er med på å forme forestillingen. Energien deres kan være veldig varierende, og hver forestilling blir unik.

«Sophie» er drømmerollen, skal vi tro Ulrikke. I år er hun klar for en ny runde med forestillinger.

– Det er noe med den ABBA-musikken som er så tidløs. Jeg trodde at jeg skulle bli lei, men det er så gøy!

140 forestillinger skulle vært 166 forestillinger, men Ulrikke ble smittet med covid og måtte ha en stand-in. Da hun igjen sto på scenen, kjente hun at noe var galt. Pusten var ikke normal, og stemmen ville ikke vare ut forestillingen. Hun ga tegn til dem som sto på siden av scenen, og en i ensemblet hoppet inn i rollen hennes.

– Publikum må jo ha tenkt at «Sky» er utro, for hun som kom på, har en annen hårfarge og ser annerledes ut enn meg, ler hun og poengterer at slike uforutsette endringer blir forklart for publikum når teppet går ned.

– Det er et maskineri som fungerer ekstremt godt.

Da hun måtte kaste inn håndkleet, føltes det som hun ikke fungerte, og det var tungt å innse at stemmen sviktet. Det er ubehagelig å skulle skuffe både kollegene på ­scenen og publikum. Det betyr så mye for henne at folk gidder å komme.

I ettertid har hun øvd på å minne seg selv på at hun bare er et menneske, og at det er greit ikke alltid å strekke til på alle områder.

Legene mistenkte long covid, men fant ingen fornuftige svar. Det skulle ta i underkant av tre ­måneder før en lege oppdaget en bakterie. Da var det rett på antibiotikakur i tre dager, og Ulrikke ble frisk.

Hun ler da hun forteller om det, til tross for at hun på den tiden var bekymret – for tenk om hun aldri skulle få stemmen tilbake? Det er jo stemmen hun lever av. Artisten var bekymret, men hun har en unik evne til å se det positive i enhver situasjon – og det ordnet seg, jo!

Trenger ikke å overbevise andre lenger

27-åringen har med tiden lært at det er viktig å sette pris på de tingene hun får oppleve som artist. Hun har aldri tatt det for gitt, men stadig går det opp for henne hvor heldig hun er som får lov til å leve av det hun elsker.

– Før følte jeg at jeg hadde mye å bevise, og jeg stresset mye mer med at jeg skulle synge helt perfekt og vise folk at jeg kan synge, innrømmer hun.

– Nå føler jeg ikke at jeg må overbevise folk lenger. Det har gitt meg en ro og trygghet på at jeg kan dette.

Ulrikke har fått den karrieren hun drømte om, men medaljen har en bakside.

– Jeg føler ikke at jeg strekker til med venner og familie. Det er så tydelig at vennene mine er der ved at de møter opp på konserter og arrangementer, men det er vanskelig å gi det samme tilbake, sier hun.

- Hælskøttas, hun er 10-11 år yngre enn meg, det er jo jækla mye!

Feirer venner bursdag, er Ulrikke som oftest på jobb. Og når hun har fri, jobber de.

– Jeg prøver å si ofte til de menneskene jeg er mest glad i, at jeg er takknemlig for å ha dem i livet.

Hun føler seg trygg på at de nærmeste vet at hun gjør så godt hun kan for å være der for dem.

– Jeg er så utrolig heldig å ha venner som strekker seg langt for å være der for meg, og da vil jeg så gjerne gi tilbake.

Har aldri hatt en plan B

Ulrikkes lidenskap har alltid vært åpenbar for foreldrene. De har forstått hvor mye musikken har betydd for datteren, og har latt henne satse på drømmen om å leve av en ­artistkarriere. Lidenskapen har alltid vært der.

– Jeg har alltid ønsket å underholde og å få folk til å le. Den tilknytningen man kan skape med publikum – det er ofte den som er motivasjonen min.

Det er når hun er ute og møter publikum, at det skjer noe unikt. Dette er øyeblikk hun ikke får nok av.

Da moren trente aerobic-klasser, sto Ulrikke oppe sammen med instruktøren med mikrofon à la Britney Spears og showet. Slik har hun alltid vært. Og det tok ikke lang tid før hun sang solo i barnekoret. Deretter ­rullet ballen videre – til både teater og musikklinje på ­videregående.

– Jeg sang «We Are Family» på noe som het Talentiaden på barneskolen. Da ble jeg spurt hva jeg ville bli, og jeg svarte at jeg ville bli stjerne og synge. Jeg har aldri trodd noe annet.

Hun er veldig takknemlig for at foreldrene har latt henne satse på musikken. De har forstått at mengde­trening og erfaring er gull verdt.

– De har aldri sagt at jeg må ha en plan B, men vært gode støttespillere og sagt at jeg skal prøve det jeg vil.

Skulle aldri ha stort bryllup med hvit kjole, men..

Men tilbake til den framtidige ektemannen. Han som dukket opp midt i 2020-krisen, da hun minst forventet det. I dag bor han og Ulrikke sammen i en loftsleilighet i Oslo.

Hun har aldri sett for seg et stort bryllup, i hvit kjole. Likevel føltes det så riktig med Oskar – det er jo ham hun vil dele resten av livet sammen med. Da han fridde i fjor, var det ingen tvil om at svaret hennes var ja.

Manager og bestevenn Christoffer er heller ikke helt fraværende i planleggingen av bryllupet. Ulrikke og Christoffer møttes nemlig via felles kjente i et bryllup for fem år siden. Det var et utenlandsbryllup der gjestene opplevde at festen var arrangert like mye for dem som for brudeparet. Det ønsker Ulrikke for sitt og Oskars bryllup også.

Så mens Oskar satt i Oslo og skrev på masteroppgaven sin, ble manager Christoffer med til Barcelona for å se på stedet der hun og forloveden vurderte å gifte seg.

Ulrikke forsikrer oss om at Oskar også var med i prosessen. Over videosamtale kunne han få være med og ­bestemme, og neste sommer blir det bryllup på et eventyrlig slott i Barcelona. Og Christoffer er en selvskreven gjest.

– Når jeg ser for meg Oskar og meg gå hånd i hånd i Oslos gater, ser jeg Christoffer for meg på den andre siden av meg. Heldigvis går Oskar og Christoffer veldig godt overens.

«Bridezilla» skal hun ikke bli, sier hun. Bestekompisens latter bærer preg av skepsis. Det er tydelig at han ikke helt tror på utsagnet.

Det viktigste er at gjestene koser seg. Hvilke farger blomstene har, eller om maten blir servert for sent, det er det ingen som kommer til å huske.

– Jeg skal minne meg selv på at gjestene ikke husker de tingene, sier Ulrikke.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no