BODY-SHAMING: Den britiske plus size-modellen Iskra er lei av kroppsfokuset i sosiale medier. FOTO: NTB Scanpix.
BODY-SHAMING: Den britiske plus size-modellen Iskra er lei av kroppsfokuset i sosiale medier. FOTO: NTB Scanpix. Vis mer

Body-shaming:

- Vi ble alle skapt til å være uperfekt perfeksjon

Modellen Iskra (27) tar et oppgjør med dagens kroppspress på Instagramkontoen sin, men ekspert er kritisk til effekten av denne typen innlegg.

Nylig la den britiske modellen Iskra (27) ut et todelt bilde av seg selv på Instagram, som viser hvordan hun med årene har gått opp i vekt. Det ene bildet er fra en fotoshoot for ti år siden, og det andre er et bikinibilde tatt nylig. Under bildet, som har skapt stort engasjement, skriver hun:

«Jeg husker hvor stolt jeg var over hvor tynn jeg så ut på denne shooten. Nå kaller folk meg feit, enda jeg bare er glad for å være i live og er takknemlig for denne kroppen jeg kan kalle for hjemme».

LES OGSÅ: Norske studenter om kroppspress: - Merker at det har økt blant guttene

Vil fronte en sunn kropp

Iskra, som er talsperson for NEDA (National Eating Disorders Association), har slitt mye med mat og kropp opp gjennom oppveksten. Til The Fashion Spot, forteller hun om evig frustrasjon rundt kropp; hun ble i ung alder besatt av å gå ned i vekt for å kunne jobbe som modell, men da hun heller bestemte seg for å bli pluss size-modell fikk hun beskjed om at hun var for tynn.

Instagram-bildet, som i skrivende stund har fått nesten 349 tusen likes og nærmere 4800 kommentarer, er et tilbakeslag mot kroppspresset i dagens samfunn.

«Jeg pleide å søke bekreftelse fra moteindustrien, og prøvde å bli «perfekt». Jeg tenkte at hvis jeg så ut som «henne» (et urealistisk skjønnhetsideal), så ville jeg bli lykkelig, vellykket og elsket. Det eneste jeg opplevde var å mislykkes», skriver hun.

Hun beskriver også hvordan hun følte seg tom fordi hun brukte all sin tid og energi på selvsentrerte og overfladiske ting. Videre forteller hun følgerne sine hvordan hun fikk det hele til å snu:

«Ved å godta at jeg har min plass her, som alle andre, og at vi alle ble skapt for å være uperfekt perfeksjon. Jeg begynte å investere tid i å ta vare på meg selv, og gjøre de tingene som gjord meg glad. Å lytte til kroppen og hodet, og gi dem begge næring, uten å få dårlig samvittighet».

Pssst, visste du at par som ikke poster bilder av seg selv på sosiale medier er lykkeligere!

Both of these images are of me. The left is about 10years ago. And the right just under a month ago. I remember being proud of how skinny I looked during this shoot. And how now people call me fat when I’m just happy to be alive and grateful for this body I call my home. I used to seek approval from the fashion industry and tried to be “perfect”. I thought if I looked like “her” (an unrealistic beauty ideal), I’d be happy, successful and loved. All I found was failure (because you can’t change who you are) emptiness (because my time and energy was being used up trying to achieve something completely self absorbed and shallow sacrificing doing things I loved) and unhappiness (because no restrictive diet or abusive exercise feels good) I share my experiences with you all because if you are feeling like I did there is another way and those recovering from EDs you’re not alone. The best thing I ever did was focus on looking after myself and being the best me I could be. Seeing value in who I was. The impact I could have in the world and people around me. Trying to give, instead of focusing on myself, my image and needing approval from others. And accepting that I am meant to be here just like you, and we were all created to be imperfectly perfect. I started Investing time into self-care, doing things that made me happy. Listening to my body and mind and nourishing them both, without guilt. That is 10years all squished into a lil insta caption but it did take time but it was soooo damn worth it. Because of what I went through My dream has always been to get self-care (mental, emotional and physical wellness) education into schools. And I’ve started that, but I also wanted to create something for adults that still needed a safe space that’s judgement free to go on a positive journey of self love and that’s why I created @everyBODYwithiskra I don’t have all the answers and I’m not ever trying to change anyone or tell people to do this and that etc. But I felt the need to create this as I wish I could have had this when I was struggling and if I’m able to use that to help even one person even better. If you’re triggered by this post please contact @neda ❤️

Et innlegg delt av i s k r a (@iskra)

-Det blir som å tisse i buksa

Svein Øverland er psykolog og spesialist innen barne- og ungdomspsykologi. Hans erfaring tilsier at å forsøke å gå mot strømmen, ved å legge ut «uperfekte» bilder av seg selv på sosiale medier ikke har særlig stor effekt.

- Såkalte usminkede bilder har ingen bevist psykologisk effekt. Jeg er ganske dyster til dette, jeg tror aldri vi vil få et samfunn hvor vi ikke bryr oss om kropp og forventningspress, sier han til KK.no.

Han er mer positiv til innlegg med meningsinnhold, som en personlig historie eller oppfordringer, men mener likevel at effekten av dette blir forsvinnende liten under vekten av alt som presser i motsatt retning. Han er positiv til at brukere med mange følgere forsøker å fremme normaliteter fremfor å bygge opp under forventningspresset, men også det mener han uansett står svakt i forhold til massen av «perfekt» innhold som florerer på sosiale medier.

Øverland forteller at grunnen til at vi mennesker blir så oppslukt av sosiale medier, er fordi vi er gruppeindivider - og alltid vil sammenligne oss med de andre medlemmene i gruppen vår. Vi ønsker å bli godt likt og klatre oppover hierarkiet, noe som også betyr at vi er redde for å bli dømt eller havne nederst på rangstigen.

- Problemet med Internett er jo at nå er plutselig ikke «gruppen vår» lenger de tre kompisene våre eller klassen vår, nå er det hele verden. Dette betyr for det første at det er flere forventninger å forholde seg til, og for det andre at de alltid er der. Før opplevde jeg forventningspress mens jeg var med kompiser, men når jeg kom hjem kunne jeg være for meg selv og slappe av. Nå er forventningene konstante, forklarer Øverland.

Fordi så mange av oss har et konstant behov for å sjekke eller oppdatere våre sosiale medier, skapes et avhengighetsforhold Øverland mener er lite heldig. Nettopp derfor vil han advare mot å blottlegge seg helt i sosiale medier, selv når det er for et godt formål.

- Det blir som å tisse i buksen for å holde seg varm. Du legger ut noe som du får vage tilbakemeldinger som «hurra for deg» og likes på, men så stilner det - og blir veldig kaldt. Det resulterer i at du må «tisse i buksen» oftere, for å oppleve følelsen av varme, slår han fast og sammenligner denne avhengigheten med alle andre former for avhengigheter. Respons på sosiale medier føles like godt som diverse rusmidler - der og da. Det skumle med denne konstante jakten etter påfyll, er at det vil ende opp med å uthule kontakten med menneskene rundt deg, nettopp fordi mye av tiden vi tilbringer på sosiale medier er tid vi egentlig også er i andres nærvær.

LES OGSÅ: Disse kongebarna tar sosiale medier med storm!

En egen kamp

Selv om Øverland er tydelig på at han mener våre forsøk på motstand forsvinner i strømmen av forventninger rundt kropp, er han likevel opptatt av at vi skal kjempe for å stå imot presset. Han anbefaler alle til å gå i seg selv, og finne ut hvilket forhold man selv har lyst til å ha til sosiale medier.

- Begynn med å registrere hva du faktisk gjør. Hvor mye tid bruker du på sosiale medier? Hva skjer med deg dersom du bestemmer deg for å la være og gå inn på en bestemt app en periode? Først når du er bevisst på hvordan du lever, kan du spørre deg selv om det er slik du har lyst til å ha det, sier han.

Han forklarer videre at vi mennesker har lett for å bli vage, og ikke realisere gode intensjoner. Dette kan lett gi oss dårlig samvittighet, og føre til at vi føler oss svake. Å bestemme seg for å ta konkrete grep, og gjennomføre dem, vil få deg til å føle deg bedre.

- Selv stopper jeg meg selv innimellom, når hånden automatisk søker etter den høyre bukselommen min, der hvor mobilen min alltid ligger. Jeg prøver å tenke «skal jeg virkelig ta opp mobilen nå?» og gjøre det til et bevisst valg, forklarer Øverland.

Et foreldreansvar

De som er mest utsatt for forventningspresset i sosiale medier, er barn og unge mellom 14 og 20 år. De siste årene har man kunnet påvise negative helseskader som direkte konsekvens av mye tid brukt på sosiale medier.

Psykolog Øverland bekrefter at det ikke bare snakkes om dårlig selvbilde, men også om luftveisinfeksjoner som kommer av stress. Han etterlyser strengere og mer kritiske foreldre, som følger med på hva barna gjør på nett.

- Vær obs på hva barnet blir eksponert for. Det er mange reklamer på både tv og inne i apper som fremstiller et veldig skjevt kroppsbilde. I tillegg har barn bare godt av å få bruke begrenset med tid på noe som vi vet er helseskadelig, sier han.

Han ønsker også be foreldre tenke over hvordan de selv oppfører seg på sosiale medier.

- Barn, da spesielt små barn, ser som regel veldig opp til foreldrene sine, og vil lære av eventuell bitching og negativ kommunikasjon - også på nett og sosiale medier, presiserer han.

LES OGSÅ: Dette gjør sosiale medier med selvbildet vårt.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: