Thomas og Annette Numme:

- Vi er begge litt gæmliser

Annette og Thomas er stolte over at de fortsatt holder sammen på tross av at han i mange år knapt var hjemme.

– På et halvt år var jeg hjemme bare én eneste helg. Jeg skjønte at det gikk utover forholdet, sier Thomas om den travle tiden med «Senkveld», turneer og eventer. FOTO: Astrid Waller
– På et halvt år var jeg hjemme bare én eneste helg. Jeg skjønte at det gikk utover forholdet, sier Thomas om den travle tiden med «Senkveld», turneer og eventer. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Annette Walther Numme (48) og Thomas Numme (49)

  • Programledere.
  • Er gift og har tre barn sammen.
  • Bor på Nordstrand i Oslo.
  • Aktuelle med tv-programmet «Casa Numme» på TV 2.

Noen ganger blir fantasi virkelighet. Noen ganger kopierer virkeligheten kunsten. Kunsten å late som. Kunsten å komme seg unna …

Det var det som skjedde med Thomas Numme, kjent fra programlederstolen i «Senkveld», og kona Annette Walther Numme, en av Norges mest populære radiostemmer.

Året var 1994, og begge hadde nylig flyttet til Volda for å ta fatt på journaliststudier. Thomas husker da han så Annette for første gang. Da hun solbrun kom inn på festen etter tre uker med båtloffing i varme himmelstrøk:

– Du hadde på deg en høyhalset, spraglete genser og trange, lysegrå bukser, sier Thomas Numme (49) og snur seg mot Annette. Smiler som bare en mann kan som har latt kona forsvinne alene inn i en bleiehaug med tre unger og sett henne komme tilgivende ut på den andre siden.

– Jeg hadde veeeldig trange bukser, sier Annette Walther Numme (48) og himler med øynene.

Paret byr på te og gjør den siste finishen med tørking av bord lenge etter at vi har satt oss. Lite ved huset med storslagen utsikt over Oslofjorden minner sannsynligvis om de respektive hyblene i Volda som de to flyttet inn i på midten av 90-tallet.

Annette hadde hørt om Thomas før festen. Lest om ham i blader.

Da venninna mi pekte på ham på festen og sa: «Der borte står sønnen til Yngvar Numme i Dizzie Tunes», tenkte jeg: Jeg skal hvert fall ikke bli sammen med sønnen til en kjendis!

Det skulle ikke vare. Snart hadde Thomas lagt armen om skulderen hennes. Snart hadde de satt i gang et privat rollespill.

Denne saken er hentet fra KK5 som er i salg fra fredag 28. februar.
Denne saken er hentet fra KK5 som er i salg fra fredag 28. februar. Vis mer

Paret Thomas og Annette har åtte søndager på rad vært å se i programmet «Casa Numme» på TV 2. I serien inviterer de kjente par til feriehuset sitt i Spania, der de gjennom to dager snakker om kjærlighet og samlivets opp og nedturer.

– Programmet er jo som skapt for Annette, sier Thomas og mer enn hinter til konas hang til å fordype seg i folks samliv.

Annette nikker ivrig:

– Jeg er nesevis og nysgjerrig. Noen synes kanskje at jeg er litt for direkte. Helt siden jeg var liten, har jeg holdt på å grave i folks samliv.

I serien byr de på egne erfaringer fra 25 år som kjærester. Og det er ikke få.

– Jeg jobbet med «Senkveld» sammenhengende i 15 år. Vi laget 450 sendinger og avlyste aldri. Klart det ble mye på Annette, innrømmer Thomas.

Paret forteller om de tre barna som kom på fem år. Den mest stressende perioden da Annette tok seg av familien og Thomas hadde tre jobber samtidig: «Senkveld», konsertturné med Kurt Nilsen og eventer i helgene. De minnes bryllupet som ble unnagjort mellom konsert 26 og 27 og talen som Thomas skrev en time før vielsen, og som varte i nøyaktig ett minutt før han begynte å grine.

– På et halvt år var jeg hjemme bare én eneste helg. Jeg skjønte at det gikk utover forholdet. At sånn kunne det ikke fortsette, sier Thomas.

Barna er i dag 19, 17 og 13 år, og alle bor hjemme. Annette beskriver det å ha store barn som vidunderlig: – Ingenting er vakrere enn en gjeng 17-åringer som sover på gulvet uten dyne og spiser 19 rundstykker til frokost. Da er jeg som lykkeligst. Kjole fra H&M. FOTO: Astrid Waller
Barna er i dag 19, 17 og 13 år, og alle bor hjemme. Annette beskriver det å ha store barn som vidunderlig: – Ingenting er vakrere enn en gjeng 17-åringer som sover på gulvet uten dyne og spiser 19 rundstykker til frokost. Da er jeg som lykkeligst. Kjole fra H&M. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Da Thomas Numme ble født 28. februar i 1970 lå et tynt snølag rundt bassengkanten hjemme i villaen på Vesterøya utenfor Sandefjord. Pappa Yngvar Numme, som ellers var å finne bak tangentene på det hvite flygelet i stua, fikk nå annet å tenke på. Bare timer etter at kona Kari hadde født parets første barn på Sandefjord sykehus, ønsket de fotografen fra Sandefjords Blad velkommen ved fotenden. Og dagen etter var lille Thomas – med de litt vemodige øynene – trykket over to spalter under tittelen «Dizzie junior».

– Jeg husker at fatter’n var mye borte på turné og spillejobber da jeg vokste opp, forteller Thomas.

– Han dro på torsdag og kom ikke tilbake før natt til søndag. De beste søndagene var da jeg våknet tidlig og hørte at tv-en sto på, med de ikoniske stemmene til Kjell Kristian Rike og Jon Herwig Carlsen på sporten på NRK. Da visste jeg at fatter’n var hjemme.

Han smiler.

– Da gikk jeg ned i stua, og pappa satt foran tv-en i slåbrok og tok seg en røyk.

Annette Walther var midterste barn i en politisk aktiv SV-familie, midt i det høyreblå Vestfold.

Jeg drev med drama og rakk opp hånda i ett sett i timene. Kanskje tok jeg litt mye plass, sier Annette.

Thomas ler tørt.

– Det ser jeg for meg.

Annettes far var rektor og spilte i storband på si. Thomas forteller om VHS-opptaket, det fra Dizzie Tunes-konserten der de to fedrene spilte sammen, lenge før barna deres kom til. Både Annette og Thomas har sett den på lerret på stueveggen:

– Pappa står ved mikrofonen og snur seg mot faren til Annette på saksofon og sier: «Kom igjen, Walther!» forteller Thomas.

Paret mener at det å ha en ganske lik bakgrunn har vært med på å styrke forholdet.

– Vi er begge litt gæmliser, sier Annette, og beskriver musikksmaken deres som «litt ukul».

– Vi liker Frank Sinatra, Nina Simone, Dean Martin og Carpenters. Det hender at vi setter oss i glassverandaen og bytter på å spille gamle låter for hverandre, annenhver gang. «Husker du denne?»

Annette ser på Thomas og smiler.

– Det er egentlig det mest romantiske vi gjør.

– Og så må jeg legge til at vi også hører på ny musikk, altså, sier Annette, og trekker fram Highasakite, Håkan Hellström og Karpe som noen av parets favoritter.

Annette drømte om å bli skuespiller. På Romerike Folkehøgskole skjønte hun at talentet lå andre steder. God til å snakke og nysgjerrig på folks privatliv som hun var, måtte underholdningsjournalistikk være midt i blinken. Thomas på sin side tilbrakte hele ungdomstiden på håndballbanen i Sandefjord. Mens andre var russ, var han oppe i otta og spilte kamp. Men nå var det slutt. Nå skulle han slå seg løs! «Jeg skal til Volda og få meg kjæreste», sa han til moren, før han satte seg i sin Opel Corsa og kjørte mot Vestlandet. I feil retning, viste det seg.

– Jeg leste feil på kartet, og kjørte via Kristiansand. Turen tok jo 26 timer, sier Thomas og ler.

Men så var han framme. Og på festen møtte han Annette med den spraglete genseren og den sprudlende latteren.

– Med en gang jeg så Annette, følte jeg at hun var dama for meg, sier Thomas, og det lune blikket røper at han mener det.

Annette innrømmer at Thomas ved første øyekast ikke gjorde like sterkt inntrykk:

– Jeg så en veldig sjenert, nesten litt overlegen mann sammen med en festglad guttegjeng, minnes Annette.

Hun snur seg mot Thomas:

Men så sto jeg på kjøkkenet, og plutselig kom du inn og la armen omkring skulderen min og sa: «Hun dama der borte i hjørnet er litt innpåsliten. Kan ikke du late som vi er kjærester?»

Thomas ler:

– Det var jo helt klart et «move» fra min side. Hehe.

Paret forteller om verdenen de skapte den kvelden. At de sto sammen på kjøkkenet i time etter time og levde seg inn:

– Vi laget oss et helt eget univers med familie og tre fiktive barn og diktet opp hva vi jobbet med. Hva vi skulle ha til middag, hvem som skulle handle og hente i barnehagen og sånne ting.

Annette lyser opp:

– Og så ble det jo akkurat sånn! Vi fikk tre barn, og det ble oss.

Hun forsikrer:

– Men det var ikke noe romantikk den kvelden, altså.

Thomas ser uforstående på henne og repliserer:

– For meg var det masse romantikk!

I katt-og-mus-leken de kommende ukene var de «bare venner», men hele tiden med en nerve under. De hadde jo tross alt allerede navngitt barna.

Jeg var veldig pågående, med store fakter og lite humor. Og Annette var veldig «hard to get», minnes Thomas.

Annette rister på hodet:

– Jeg tenkte at om jeg skal ha kjæreste i en liten bygd som Volda, må det jammen holde. Ellers blir det kleint å gå oppå hverandre. Men etter to måneder ble vi sammen.

Thomas retter på et bilde som henger skeivt over sofaen. Annette må en tur på naborommet for å være dagens «Hemmelige gjest» i et radioprogram over telefon. Latteren runger gjennom tykke vegger, før hun er tilbake påfallende fort:

– De tok meg med en gang på latteren! Det ble altfor lett for lytterne.

Hun beskriver seg selv som den utadvendte i ekteskapet, mens Thomas er den beskjedne. Thomas kjenner seg igjen i det:

– En kollega av meg sa at det egentlig var naturstridig at jeg var programleder. Jeg er veldig happy for å ha Annette og dytter henne litt foran meg i livet. Samtidig har jeg et gen for å synes, også. Det er en todelt greie hos meg.

Annette nikker.

– Du er sjenert på ekte. Da hjelper det med en drink. Haha.

– Et mål for oss var å være vertskap på ordentlig for parene som besøkte oss. De skulle dra derfra og tenke at de hadde vært på besøk hos Annette og Thomas, ikke at de hadde vært på tv. Vi er blitt invitert på gjenvisitt. Det er vel et bevis på at det faktisk funket, sier Thomas. FOTO: Astrid Waller
– Et mål for oss var å være vertskap på ordentlig for parene som besøkte oss. De skulle dra derfra og tenke at de hadde vært på besøk hos Annette og Thomas, ikke at de hadde vært på tv. Vi er blitt invitert på gjenvisitt. Det er vel et bevis på at det faktisk funket, sier Thomas. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Da Thomas og Harald Rønneberg ga seg i «Senkveld» i 2018, hadde de ifølge Thomas «snudd bunken enda en gang». I ettertid, hvordan har det vært ikke lenger å skulle gå til innspilling av Norges kanskje mest populære talkshow? En jobb han hadde hatt like lenge som grunnskolen, videregående og journaliststudiet til sammen?

Annette begynte å kalle meg «Russ 2018» etter at jeg var ferdig med «Senkveld», sier Thomas og ler.

– Det har vært en befrielse ikke å ha den rytmen lenger. Jeg har fått en helt ny frihet. Ungene våre har jo aldri vært på vinterferie før. Nå er det masse vi kan gjøre.

Han innrømmer at han har zappet innom «Senkveld» med ny besetning.

– Stian og Helene er veldig flinke, men det har vært en så stor del av livet mitt i mange år at det føles som å stikke innom kontoret etter at man har sluttet, og så er det ingen av dem du kjente, som jobber der lenger.

Annette er kjent for lytterne blant annet gjennom programmene «Opptur» på P3 og «Morgenklubben» på Radio Norge. Likevel er det Thomas som er mest profilert av de to. Hvordan er det for Annette, har det vært vanskelig å blomstre karrieremessig med en mann som til og med har fått en rasteplass oppkalt etter seg i Vestfold?

– Det er et godt spørsmål. Jeg har nok gjemt meg litt bak ham, sier Annette.

– Det har vært et privilegium ikke å bli målt i jobbsammenheng. Jeg har vært på audition for tv-jobber og blitt nummer to, og kanskje blitt litt skuffet over det. Men nei, jeg føler ikke at jeg har ofret meg for familien eller at Thomas stjal mine beste år. Tvert imot har jeg vært veldig stolt av det han har fått til. Og at det holdt så lenge.

Da en felles venn gjennom mange år spurte om de ville lage programmet «Casa Numme», la Annette og Thomas seg i hardtrening. Klart man ville se bra ut når man skulle debutere som programlederpar på tv! Programmet ble spilt inn i to omganger, og da det var klart for innspillingsperiode nummer to, hadde imidlertid de fysiske ambisjonene avtatt:

– Siden episodene sendes hulter til bulter, er vi korpulente og tynne om hverandre, forteller Thomas, mer som en observasjon enn en problemstilling.

For Annette, hvordan er det å skulle bli et tv-fjes etter et helt yrkesliv på radio?

– Ah, gud a meg! utbryter Annette.

– Det er et tveegget sverd. Jeg elsker den journalistiske jobben, men å se seg selv på skjermen er svært ubehagelig.

Noen kvinner i overgangsalderen har ikke godt av å debutere på tv, i alle fall ikke jeg! Hun ler høyt og legger til:

Jeg har nok hatt en idé om at jeg er mye flottere enn det jeg egentlig er. «What! Ser jeg sånn ut? Ler jeg sånn? Er det sånn når folk har sett meg?» Det var et sjokk! Men nå har jeg forsont meg med at det er mye kanintenner og pukkelrygg.

Thomas nikker.

– Det var jo det jeg falt for også. Kanintenner og pukkelrygg.

Paret giftet seg i Madrid i 2003. De to og et vennepar. Vel hjemme arrangerte de fest for 120 gjester på Roklubben i Oslo. Annette i kjole med bildetrykk på, kraftig inspirert av Märtha, en kjole hun «ikke akkurat gremmes over», men for øvrig aldri ville valgt i dag.

– Vi skulle absolutt holde baren selv, og kjørte i skytteltrafikk til Sverige og kjøpte sprit. Vi hadde nettopp flyttet, yngstemann var akkurat begynt i barnehagen, og Thomas var knapt hjemme.

Thomas slutter seg til:

Det var jo galskap å gifte seg midt oppi alt som skjedde på den tiden.

– Har dere muligens vurdert å «renew the vows», som de sier i USA?

– Det er det vi gjør nå, sier Thomas og hinter til programmet. At det ligger en kjærlighetserklæring i å jobbe og leve sammen, og til og med ha lyst til å gjøre det en gang til.

Annette er enig:

– Men tenk så koselig det hadde vært å gifte seg nå i stedet. Med store barn som kunne henge rundt på festen. Det ville vært en helt annen greie.

De beskriver småbarnsårene som litt «blury». Husker første natten på barselavdelingen da sønnen lå der nyfødt mellom dem og begynte å gråte. I hvert fall husker Annette det. Thomas har kun fått det gjenfortalt, ettersom han selv har et sovehjerte langt over middels:

– Han gråt rett inn i øret mitt uten at jeg våknet, forteller Thomas.

Annette rister på hodet og snur seg mot mannen:

Jeg husker jeg tenkte: Dette blir så jævlig tungt. Jeg har hatt alle våkenettene alene. Det har vi kranglet mye om. Småbarnsperioden knirket veldig. Vi gikk i den klassiske fella og begynte å måle styrke. Hvem er mest sliten? Jeg var misunnelig på deg som kom deg ut. Du kunne dra på turné, mens jeg ble alene med alt.

– Jeg skulle gjerne vært hjemme, jeg, sier Thomas.

– Men jeg gjorde det jo for familien. For at vi skulle ha det livet vi har.

– Jeg føler ikke at jeg har ofret meg for familien eller at Thomas stjal mine beste år, sier Annette. Annette i kjole fra Zara. FOTO: Astrid Waller
– Jeg føler ikke at jeg har ofret meg for familien eller at Thomas stjal mine beste år, sier Annette. Annette i kjole fra Zara. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Thomas’ foreldre skilte seg da han var 19 år. Han innrømmer at han på mange måter kopierte farens livsstil, med jobb og turnéliv. Har det vært ganger da de har tenkt at nå er forholdet over? At kostnaden er blitt for stor? At latteren fra Volda har stilnet?

– Jeg har aldri tenkt at nå stikker jeg, men det har vært traurige perioder, sier Thomas.

Annette nikker.

– Jeg leste et sted at de fleste skiller seg når det eldste barnet er tre år, og jeg husker at jeg pustet lettet ut da vi kom over skilsmissekneika.

Thomas legger til:

– Men vi gjorde en smart ting i småbarnsperioden: Vi flottet oss.

– ?

Ja. Vi tok alltid inn på hotell siste natten i jule- eller sommerferien. Da var vi bare kjærester.

Annette utdyper at de har brukt mye penger på barnevakt. Gjerne proffe barnehageansatte som de har leid inn.

– Jeg tror at det har reddet oss. Å ha barnevakt var vår mulighet til ikke å råtne på rot.

Hun smiler mot Thomas.

– Etter hvert som årene er gått, har vi skjønt at vi er mye mer enn paret Thomas og Annette. Det er barna, slektninger, venner, lærere, venner til barna. Det vi har sammen, har vokst seg så mye større enn bare oss og blitt til et Walther-Numme AS. Og da spør man seg: «Skal vi bare bryte opp alt dette? Hvor mye koster det?» Man skjønner hvor verdifullt det man har, er, og det gjør at man ikke går hen og faller for andre i et innfall. Da skal det være ganske alvorlig.

– Jeg er helt enig, sier Thomas.

– Tinder-Thomas hadde jeg ikke likt!

25 år etter at de møttes på festen i Volda, en beskjeden idrettsgutt som ville ha seg kjæreste, og en solbrun jente med høyhalset genser og enda høyere latter, beskriver Annette og Thomas forholdet som sterkt.

– Det er noe hyggelig med tanken på å bli et gammelt ektepar, mener Annette.

Mange er redd for ikke å ha noe å snakke om når barna flytter ut. Da må man prøve å huske hvorfor man ble forelsket. Alt man likte å gjøre sammen før man fikk barna. Ikke tenke at det ordner seg, for det gjør det kanskje ikke.

De håper måten de er kommet seg gjennom utfordringene på, kan være til inspirasjon for andre. At det er viktig å by på det som ikke går så bra også. Thomas legger armene i kors:

– Hvem vet, kanskje sitter det noen der ute og tenker: «Vi har hvert fall klart det bedre enn det der Numme-paret!»

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer