SKILSMISSE: Om noen du er glad i skal skilles, råder psykologen å lytte i stedet for å komme med gode råd. Foto: NTB scanpix
SKILSMISSE: Om noen du er glad i skal skilles, råder psykologen å lytte i stedet for å komme med gode råd. Foto: NTB scanpixVis mer

Skilsmisse

- Vi er generelt sett ganske dårlige til å gi oppmerksomhet til dem som har det vanskelig

At noen du er glad i skilles, påvirker deg også. Du som er venn i nøden - her er det som skal til for å gi best mulig støtte.

Når en av dine nærmeste ringer og sier at det er skilsmisse på gang, vil du ofte bli påvirket på en eller annen måte. Er det din nærmeste venninne det handler om, kan det få ringvirkninger for hele omgangskretsen, for eksempel. Hvis det er foreldrene dine det gjelder, får det trolig ringvirkninger for slektstreff og familiehøytider, og det vil i det store og det hele sette i gang en haug med tanker. Eller kanskje det er din fortvilte datter som ringer og slipper bomben, noe som gjør deg perpleks og maktesløs. (Psst: Skilsmisse er en av de tøffeste livskrisene man kan oppleve!)

Den første reaksjonen er naturligvis å ville hjelpe og støtte den som har det vanskelig. Man vil være en skulder å gråte på, komme med praktiske råd, hjelpe til med det som er vanskelig. Men det kan være lettere sagt enn gjort.

– Vi er generelt sett ganske dårlige til å gi oppmerksomhet til dem som har det vanskelig. Vi vet ikke hva vi skal si, og unngår situasjonen i stedet. Enda vanskeligere blir det hvis den som skiller seg, trekker seg unna og blir oppslukt av sorgen, sier psykolog Christina Hermanrud.

En periode der man snakker og kverner på ting, er en del av helingsprosessen, og det enkleste vi kan gjøre som støttespillere, er å gi av vår tid til den som trenger det, mener hun.

– Mange som skiller seg, føler at de ikke vil være til bry og plage omgivelsene med problemene sine, men det er jo et menneskelig ansvar å spørre noen som har det vanskelig, om hvordan det går. Det kan holde lenge bare å si: «Skal vi ta en kaffe? Jeg er her hvis du har lyst til å snakke.»

LES OGSÅ: Dette har du krav på ved en skilsmisse

- Følelsene vil roe seg etter hvert 

Å lytte til noen som går gjennom en skilsmisse, samtidig som du tenker at vedkommende tenker feil eller tar for raske beslutninger i affekt, krever mye av deg. Er det best å holde munnen lukket og ikke si hva man tenker? (Psst: Når du ikke helt vet hva du skal si)

– Det viktige er hvordan vi formulerer oss. At vi ikke høres anklagende ut, men stiller spørsmål som er undrende, som kan åpne opp for resonnementer, uten at den vi er glad i, trekker seg unna. Men forsøk å ha forståelse for at den andre kan komme til å reagere på det du sier. Følelsene vil roe seg etter hvert. 

En skilsmisse kan ofte «smitte» på den måten at den får omgivelsene til å se nærmere på sitt eget kjærlighetsforhold. Hvordan har vi det egentlig? Vi krangler jo like mye som de gjorde …? Eller det kan bli stikk motsatt. At vi setter pris på vår egen tosomhet og er lettet over at vi ikke selv står midt oppi alle de praktiske og emosjonelle bekymringene som en skilsmisse fører med seg.

Så hvordan kan vi aller best være til hjelp når en av våre nærmeste står på gyngende grunn? Hvordan kan vi være en trøstende og sterk mor eller far for sitt voksne barn som står midt i en ny livssituasjon – eller en forståelsesfull datter for sine separerte foreldre? I bunn og grunn handler det om å lytte, ikke å ta unødvendig stilling, og om å tørre være ærlig med den andre.

Med riktig verktøy kan du absolutt bli en venn i nøden.

 Foto: Anna Adelback Houplain
Foto: Anna Adelback Houplain Vis mer

LES OGSÅ: Maria Mena om skilsmissen: - Det ble en mulighet til å ta grepKloke råd til deg som er venninne:
Hvordan skal jeg trøste?
– Lytt i stedet for å komme med gode råd. Still gjerne spørsmål i jeg-form, slik at du ikke høres dømmende: «Jeg skjønner ikke helt hva du mener, tenker du at det er best å beholde huset?» er et mildere spørsmål enn: «Men skal du virkelig beholde huset?»

Kan jeg vise glede?
– Hvis man lenge har gått rundt og hørt på en venninne som har hatt det dårlig i ekteskapet, er det så klart en lettelse når hun skiller seg. Det betyr ikke at du skal rope ut: «Herregud, det var jammen på tide!» 

Hva gjør jeg hvis jeg er god venn med begge?
– Forklar henne med en gang at du kommer til å fortsette å invitere begge to, og at det er opp til dem å ta stilling til det. Og hvis det er sånn at din egen partner omgås med din venninnes partner, så si det som det er – at det er et annet spørsmål, og at det ikke har noe med deres vennskap å gjøre. Selv om din venninne er sint og skuffet på sin tidligere partner, trenger ikke du å ha de samme følelsene.

LES OGSÅ: Finnes det egentlige lykkelige skilsmisser?

Jeg orker ikke mer av den kverningen hennes!
– Du må sette grenser hvis du ikke orker å høre på henne mer. Du har jo et eget liv og har kanskje ikke tid til lange samtaler flere ganger i uken. Si det som det er, at du trenger en liten pause, men at vennskapet og omtanken fra din side er akkurat som før. Hvis du ikke sier noe, vil det trolig skinne gjennom at du er utålmodig, uansett.

Skilsmissen hennes smitter over på mitt eget forhold – hvorfor det?
– Når en nær venninne skiller seg, vil man ofte ta en ekstra titt på hvordan man selv har det i forholdet. Man kan enten takknemlighet over at man ikke befinner seg i samme situasjon, eller det motsatte kan skje. Den nye livssituasjonen til venninnen din kan bli den dytten du selv trenger for å bryte ut av et dårlig forhold.

LES OGSÅ: Mia Gundersen: - Vi snakker altfor lite om hvor beintøft det er å gå igjennom et brudd

Kloke råd til deg som er voksen datter:

HÆ? Skille seg i deres alder? Hva er vitsen?
– Sånne reaksjoner gjør det bare verre for foreldrene dine, så du får heller ventilere hos andre i omgangs-kretsen din. Men du skal så klart også snakke med moren og faren din, og lytte, støtte og prøve å forstå.

Hvordan unngå å ta parti med den ene?
– Er begge enige, er det jo greit, men i motsatt fall er det vanskelig ikke å føle sympati for den som blir valgt bort. Og akkurat den parten trenger kanskje litt mer støtte fra deg. I noen tilfeller er det jo umulig ikke å ta parti, for eksempel hvis mor eller far har holdt ut med den andres alkoholproblemer i mange år, eller hvis den ene har vært utro. Og det er helt greit å føle det sånn.

Mor snakker stygt om far, jeg orker ikke å høre på!
– Si tydelig fra om at du ikke vil høre på sånt snakk, at det faktisk er din far hun snakker om, og at du vil kunne fortsette å ha et godt forhold til ham.

Hvem skal jeg feire jul med det første året?
– Mange gir seg selv en masse unødvendig dårlig samvittighet og flyr hit og dit og prøver å være overalt på en og samme dag. Men hvis far sier at det er helt greit for ham å tilbringe julaften alene, så kan det jo faktisk hende at han mener det? Og da kan du dra til ham en annen dag. Er dere flere søsken, kan dere kanskje avtale at noen er hos mor og noen hos far.

Mor blomstrer etter skilsmissen, mens far sitter trist og alene på kjøkkenet.
– En slik situasjon er veldig vanskelig å se på. Pass på at du ikke av ren medlidenhet blir en ny «partner» som rydder, gjør rent, handler inn, lager mat og skifter sengetøy. Hjelp heller din far med å bestille noen timer til en terapeut hvis han er villig til det, eller gi ham positive tips til hva han kan bruke tiden sin på. Har du barn som driver med idrett, kan han kanskje kjøre dem eller bli med og se på kamper. At noen trenger en, er den beste medisinen mot ensomhet.

LES OGSÅ: Samlivsbrudd: Kunsten er å ikke la følelsene ta helt av

Kloke råd til deg som er mor:

Mitt voksne barn skal skilles, og jeg føler meg så maktesløs!
– I stedet for å belaste ham eller henne med din egen uro, kan du heller prate med en venninne eller partneren din, hvis du har en. Prøve å forholde deg så nøytral som mulig – mange tenker veldig svart-hvitt når det gjelder skilsmisser.

Hva kan jeg gjøre, helt konkret?
– Du kan selvfølgelig lytte, så mye du orker. Men sett grenser hvis du ikke orker å høre på all sorgen og sinnet. Du kan spørre om det kunne hjelpe å gå til en terapeut. Og du kan hjelpe til med alt det praktiske i hverdagen, invitere på middag, tilby deg å sitte barnevakt, hjelpe barna med leksene, eller noe annet som gjør hverdagen lettere. Hvis du kan, kan du invitere henne eller ham med på en liten reise, bare dere to, eller spandere en reise, for at hun eller han kan komme seg vekk litt.

Jeg føler at jeg blander meg – hva skal jeg gjøre?
– Det handler mest om hvordan du formulerer deg. Er du kritisk, eller stiller du omtenksomme spørsmål? Det er stor forskjell på å si: «Hvordan kan du flytte ut av byen med barna, da kommer jeg jo aldri til å få se dere!» i stedet for: «Jeg skjønner ikke helt dette med flyttingen, kan du forklare igjen hvordan du har kommet fram til det?» 

LES OGSÅ: Å bli skilsmissebarn i voksen alder kan være svært traumatisk

Må jeg bryte med svigersønnen/svigerdatteren min?
– Nei, men ikke ha kontakt med vedkommende i skjul. Det er kanskje nødvendig å omgås hvis det er barnebarn inne i bildet. Men alt avhenger av hvordan skilsmissen har vært – her har man jo alle varianter: fra de eksene som kjøper hus i samme nabolag, til dem som etterlater hverandre i tusen knas.

Barnebarna lider under skilsmissen! Hva kan jeg gjøre for dem?
– Gi dem et nøytralt sted. Les bøker for dem, gå ut og finn på ting, gjør det så enkelt og naturlig som mulig. Ikke still noen detaljspørsmål, la barna fortelle om det selv hvis de vil. Og det er strengt forbudt å snakke stygt om noen av foreldrene! Fra barnets synsvinkel er det aller beste om du som besteforelder kan snakke med både mamma og pappa som før. Og hvis det er naturlig, kan du stille sønnen eller datteren din spørsmål om framtiden. Hvordan vil han eller hun at det skal være ved høytider, skoleavslutninger, bryllup?

Rådene kommer fra psykolog Christina Hermanrud.

Denne saken står også i KK nr 22, 2017

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: