– Da vi så en reportasje på nrk.no om en familie som hadde flyttet til en øy langt nord, trengte vi ikke lang betenkningstid. Vi hadde lenge snakket om å prøve noe helt annet for en periode, og her så vi glimrende mulighet, sier Andreas Kvåle Myksvoll fra Gol på telefon fra Træna.
– Jeg er fra Sotra, og det var også der vi hadde etablert oss og bodde. Det virket fristende å følge drømmen, ingen av oss hadde vært i Nord-Norge. Vi visste ikke noe om hvordan det ville bli å bo i havgapet, men det skremte oss ikke, legger Ingrid Myksvoll Mongstad til.
Sammen har de barna Linus Johan (9) og Nora (5), pluss hunden Arlo (1).
Ingrid og Andreas søkte på prosjektet «Prøv en øy», og det tok ikke lang tid før oppvekstsjefen i Træna kommune ringte dem. Ingrid er sosionom og Andreas er lærer, begge ble tilbudt jobb med en gang. Barnehageplass til Nora og skoleplass til Linus var heller ikke noe problem, heller ikke leie av bolig.
– Vi var nok litt av et syn da vi kjørte fra Sotra i august 2021, sier Ingrid og ler.
Andreas forteller at både bilen og hengeren var smekk fulle, syklene var med og bikkja ble det også plass til. De brukte to døgn på reisen, og barna var høyt oppe da de kjørte om bord på fergen fra Trondheim. To timer senere var de fremme ved sitt nye hjem, et kommunalt rekkehus med store vinduer og en fantastisk havutsikt.
– Det føltes nesten uvirkelig, minnes Ingrid.
– Plutselig skulle vi bo midt i den mektigste naturen vi hadde sett. Vi ble betatt fra første stund.
Vekkes av sol og papegøyer
Viktig å bidra selv
Familien brukte de første ukene til å bli kjent i lokalmiljøet. Det var ikke så mange som visste at de skulle komme, men de ble godt mottatt overalt. Træna er en kommune og en øygruppe på Helgeland i Nordland fylke, med 453 innbyggere. Familien Myksvoll Mongstad bor på øya Husøy. De opplever lokalsamfunnet som åpent og inkluderende, her var det ikke vanskelig å være innflytter.
– Vi kom fort i gang med jobber, barnehage og skole, og vi deltok også aktivt blant annet i barnas fritidsaktiviteter. Vi har engasjert oss i frivillighet, festivalen og andre arrangementer, sier Andreas.
– I et lite lokalsamfunn, treffer man de samme menneskene på ulike arenaer, og vi ble fort kjent med mange hyggelige mennesker. Med barn i barnehage- og småskolealder, var det først og fremst andre foreldre vi traff i første omgang.
Ingrid forteller at de selvfølgelig også går på Kaffekollektivet, som er åpent to timer hver søndag. Det er en fast møteplass for øyas beboere, der man får greie på det meste. Det finnes også tre utesteder der man kan møtes for å spise eller drikke.
– Vi opplevde å bli møtt på en positiv måte fra første stund. Men det er selvsagt viktig at man også er positiv selv og viser at man ønsker å bidra i lokalsamfunnet, sier Ingrid.
– Slik vil det være uansett hvor man flytter, men kanskje spesielt i små samfunn.
Nærmere hverandre som familie
– Ungene fikk venner med en gang, og det var også det aller viktigste for oss. Allerede første dagen kom en niåring på døra, og senere praktiserte vi åpent hus for Linus og Noras venner. Det er bare tre på øya i samme årskull som Nora, og fire i samme årskull som Linus.
Han går på en fådelt skole med 38 elever, der de er sammen på tvers av klassetrinn.
Foreldrene forteller at Linus stortrivdes fra første dag. Overgangen fra den store skolen på Sotra til den lille skolen og sfo på Husøy gikk fint.
– Nora trivdes også godt, men siden hun var yngre, trengte hun litt lenger tid på å bli helt trygg. Da var det en stor fordel at skolen og sfo ligger vegg i vegg med barnehagen, slik at storebror aldri var langt unna, forteller Ingrid.
– Andreas jobber på skolen, og jeg har en flerdelt rolle, og er også mye på skolen. Vi har kommet veldig nær hverandre som familie dette halvannet året. Om morgenen sykler vi sammen alle fire, det er ingen som må sendes med skolebuss. Her er det ikke noe stress, og vi har virkelig klart å senke skuldrene.
Både Ingrid og Andreas snakker om denne roen og nærheten som noe av det aller viktigste ved oppholdet. Dette er noe de vil prøve å ta med seg videre i livet.
Elin (47) var alltid opptatt, alltid på vei - så brast boblen
Andre aktiviteter
Familien har hele tiden levd et aktivt liv, og benyttet seg av mange av mulighetene livet på Træna byr på. De har gjort det meste sammen, men også noe hver for seg. Andreas nevner aktiviteter i fleng:
De har vært med ut og fisket kveite, vært med på sauesanking ved havet, de har klatret, dykket og drevet med annen havsport. De har lekt på de hvite, nydelige sandstrendene, og funnet sine egne perler. De har besøkt andre øyer, teltet og ikke minst utforsket den rå naturen som finnes bare 50 meter fra huset de bor i.
Familien har besøkt Lofoten og de har stått på ski i Sverige. Den måneden de hadde snø i fjor, gikk de på ski til barnehagen og skolen. Sykkelstativet utenfor butikken ble da brukt som skistativ. Familien er glad i friluftsliv, og har benyttet gapahuk til bålstunder ved kraftig vind.
– Vi har knyttet vennskap her, og det mangler aldri noen å gjøre ting sammen med. Allikevel er det en utfordring at nettverket vårt er i Hallingdal og på Vestlandet, sier Ingrid.
– Om sommeren er Træna virkelig et paradis, om høsten kan det bli mye vær. Men det regner i hvert fall mindre enn i Bergen.
Ingrid forteller at det går ferge fra øyene på Træna og inn til Mo i Rana to ganger om dagen. Familien har stort sett holdt seg på øya de bor på, det tar to og en halv time med båt inn til fastlandet. Andreas legger til at med bare 38 barn under 15 år, kan dette med vennskap blant den yngste generasjonen bli sårbart.
Ingrid og Andreas forteller at «prøv en øy» tiltaket er satt på vent på grunn av boligmangel. De som har lyst til å prøvebo på Træna, kan imidlertid henvende seg til kommunen, som pleier å bidra med praktisk hjelp.
– Det er flere spennende, ledige stillinger her også, sier Ingrid.
Blandede følelser
– Vi setter pris på den enkle livsstilen vi opplever her. Vi har også hatt en del besøk, og vi har vært et par ganger hjemme i Bergen, forteller Andreas.
– Alle som kommer hit blir fascinert av naturen, som er helt spesiell. Vi satte ikke noe tidsperspektiv på lengden på oppholdet vårt, men velger å flytte tilbake til Sotra 21. desember. Det både gleder og gruer vi oss til, avgjørelsen ble tatt med blandede følelser Det kommer nok til å bli en tårevåt avskjed.
Ingrid legger til at dersom de hadde hatt familie og nettverk på Træna, hadde de trolig blitt boende. Det er mye de kommer til å savne, både menneskene, det levende samfunnet, de korte avstandene, den fantastiske naturen, soloppganger, solnedganger og ikke minst måten å leve på.
Både Ingrid og Andreas snakker om Sotra og Træna som to forskjellige verdener. De vil prøve å ta med seg det beste fra begge. Fordi det bor så få mennesker på Træna, betyr hver person, med sin personlighet og kompetanse, mye for lokalsamfunnet.
– Vi føler at folk har satt pris på oss, både når det gjelder jobb og i fritiden, og det er en god følelse, sier Ingrid.
– Vi har opplevd styrken i et levende nærmiljø, og er svært takknemlige for muligheten vi fikk. Allikevel føles det riktig å dra hjem til huset vårt på Sotra, som vi har leid ut denne perioden. Det blir fint å se familie og venner igjen, og nå blir det julefeiring med de nærmeste.
