I det som en gang var et verksted for lokomotiv og vogner, som trafikkerte mellom Grefsen og Røykenvik på begynnelsen av 1900-tallet, finnes det i dag en helt unik restaurant som tilbyr smaksopplevelser og lokale godsaker som du neppe har vært borti før.

Bak Lokstallen, som man kan se på som en slags moderne «veikro», står Benedikte Ferner (57) og den britiske kokken Philip Womersley (43). De møttes tilfeldigvis i et femtiårslag i 2014 - der hun var gjest, sammen med kjæresten Aage Hvinden (72), og Philip lagde maten.
Benedikte og Aage hadde kjøpt Lokstallen i 2011, og etter det tilfeldige møtet under femtiårslaget, fikk de nå idéen om å starte en restaurant - med Philip som kokk.
Briten, som hadde forelsket seg i norske Marit og, av alle ting, bosatt seg på Hadeland, sa sporenstreks ja.
Og dermed var det moderne «veikro» -eventyret i gang!

- Vi pusset opp og bygget om, sier forklarer hun.
I forkant hadde de fått mange velmente råd og advarsler fra folk i omgangskretsen, om at restaurantdrift på bygda aldri kom til å gå rundt.
- Men man må bare hoppe i det! Nå er vi blitt så gamle at nå må vi stole på oss selv, og gjøre det vi liker. Så gikk det slag i slag, og det tok ikke lang tid før det ble veldig fint!

Sonja Haraldsen - Vestkantpiken som ble Norges dronning
Forretningsblod i årene
I andre etasje på Lokstallen har Benedikte også en gave- og interiørbutikk. Ikke bare er hun datter av prinsesse Astrid (88), og barnebarnet til kong Olav og kronprinsesse Märtha, men hun er også barnebarnet til kjøpmann Ferner Jacobsen (1885–1964).
I 1926 etablerte han klesforretningen med samme navn i Hollendergården i Stortingsgata 14 i Oslo, og drev denne inntil sin død i 1964. Da ble forretningsdriften overtatt av sønnene Finn Christian og Johan Martin Ferner - sistnevnte er Benediktes far.

Hun har forretningsblod i årene, og startet tidlig i oppveksten å jobbe som lørdagshjelp i familiens forretning. På slutten av 80-tallet ble hun butikksjef for filialen Ferner Jacobsen på Aker Brygge, og siden startet hun opp sin egen forretning i Skovveien på Frogner i Oslo.
Da hadde hun allerede bygget seg opp et solid navn i den norske motebransjen og blant motefiffen, og under Oslo Fashion Week i 2005 ble butikken hennes kåret til «Årets motebutikk».
Seks år senere valgte Benedikte å avslutte sin deltakelse i motebransjen. Da bestemnte hun seg seg for å søke nye utfordringer - og kjærligheten hadde ti år tidligere tatt henne med til Hadeland.

«Overgangen fra «city slicker» med asfalt og høyhælte sko, til gårdslivet med grønne enger, hester og hunder var stor, men viste seg å treffe meg midt i hjerterota», skriver Benedikte i boken Landlig glede - fire årstider på Lokstallen, som ble utgitt på Gyldendal, høsten 2020.
- Jeg innså at det var greit å tenke på at nå kunne noen andre være unge og overta roret i motebransjen. Den gangen skjedde det også mange endringer, som vi måtte konkurrere med. Deriblant netthandel, så alt ble veldig annerledes, forklarer Benedikte til KK.
- Det var egentlig veldig naturlig for meg å etablere meg her på Hadeland. Jeg hadde pendlet frem og tilbake noen år, fordi jeg hadde en kjæreste som bodde her, men så lengtet jeg til noe mer permanent. Jeg måtte finne på noe å gjøre, så da kjøpte vi Lokstallen, uten helt å vite hva vi skulle bruke den til. Det ble etter hvert et større prosjekt, enn det vi hadde trodd i starten, sier hun og ler.

Kong Olav levde som enkemann i 37 år
Video- Jeg går all in på julepynt-fronten
Vi besøkte Lokstallen bare noen dager før kalenderen bikket 1. desember, og allerede var det karakteristiske bygget, som for over 100 år siden huset lokomotivvogner, dekorert med julekuler og nisser.

Midt i lokalet var det pyntet med et stort juletre, med utallige juleornamenter, og ifølge Benedikte er juletreet blitt en tradisjon blant de faste gjestene. Men helt klassisk norsk julemat, det får ikke gjestene her.
- Vi har ikke typisk norsk julemeny, siden Philip ikke er norsk. Den tradisjonelle norske julematen kan alle de andre lage. Men vi kan tilby retter med ulike vintersmaker.
- Er du selv et julemenneske?
- Jeg er veldig glad i julen, og glad i å stelle i stand til jul. Vi feirer jul på gården. I år blir det med barna og barnebarna til Aage. Jeg går «all in» på julepynt-fronten, også hjemme - bare ta en titt i boken - og for meg er uttrykket more is more, veldig passende, sier hun og ler.

Men blant julepynt og sesongens blomster, oppdager man raskt at Benedikte også har pyntet med tallerkener med kongelige motiver.
Både oldefar kong Haakon, bestemor kronprinsesse Märtha, bestefar kong Olav, onkel kong Harald og hennes tante dronning Sonja, henger alle på veggen i Lokstallen.
- De fleste av minnetallerkenene er fra loppemarkeder og bruktbutikker. Vi har fått noen av naboer og kunder også, som har ryddet på loftet. Mange har jeg samlet selv, og så har det kommet flere og flere til. Jeg synes de passer veldig godt inn her, og jeg tror ikke det er så mange som har dem på veggen lenger!

Til sammen har de nå over 340 tallerkener.
- Vi har mange eldre gjester her også, og for dem blir tallerkenene en tidsreise.
- Bestefar var opptatt av julen, han også
«Jeg var også heldig å ha en morfar som var konge, men først og fremst min kjære bestefar. Hver søndag spiste vi middag sammen, og han introduserte meg for god mat og vakre bord», skriver Benedikte i boken Landlig glede - fire årstider på Lokstallen.

- Bestefar var opptatt av julen, han også, og kjøpte de fleste julegavene selv. Hvert år dro han til London for å kjøpe julegaver til barn og barnebarn. Ett år var jeg i London, og da ble jeg med ham på julegavehandelen. Det er et veldig hyggelig minne å ha med seg. I oppveksten feiret vi stort sett med julelunsj på Kongsseteren eller Skaugum.
- Var det more is more, der også?
- Det var ikke minimalistisk jul der heller, nei, sier Benedikte og ler.
- Det var absolutt julepyntet hos bestefar. Vi er oppvokst med at alt er på stell, også i julen. Etter julelunsjen, feiret vi julekvelden hjemme, og alle gikk rundt juletreet.

Og når vi spør Benedikte om medlemmer av kongefamilien vært innom Lokstallen og smakt på kokk Philips egenkomponerte retter, svarer Benedikte med et lurt smil:
- Ja, men vi sier aldri hvem vi har hatt besøk av som gjester. Det er en policy vi har! Og her behandles alle likt.
Under finner du oppskriften på Lokstallens egen ribbe. Den er hentet fra boken Landlig glede:
