JOSHUA FRENCH: På nasjonaldagen ankom nordmannen Joshua French Norge etter å ha sittet fengslet i Kongo siden 2009. Hans mor, Kari Hilde French, har jobbet hardt for å få sønnen hjem til Norge. Dette bildet et tatt under en rettshøring i 2014. Foto: NTB scanpix
JOSHUA FRENCH: På nasjonaldagen ankom nordmannen Joshua French Norge etter å ha sittet fengslet i Kongo siden 2009. Hans mor, Kari Hilde French, har jobbet hardt for å få sønnen hjem til Norge. Dette bildet et tatt under en rettshøring i 2014. Foto: NTB scanpixVis mer

Joshua French

- Vi er overlykkelige og begynner nå på en ny fase av livet

Kari Hilde French, moren til Joshua French, sier til KK.no at familien nå skal forsøke å komme i normalt hverdagslivgjenge igjen.

Mens hele Norge var i 17. mai-stemning onsdag formiddag kom meldingen om at nordmannen Joshua French (35) var blitt løslatt fra fengselet i Kongo. I 2009 ble han og nå avdøde Tjostolv Moland dømt for drap. Ifølge Dagbladet ankom French Norge i 11-tiden norsk tid på nasjonaldagen. Dagbladet skriver i en ny artikkel publisert torsdag at kongolesiske myndigheter ønsker at han skal sone videre i norsk fengsel.

KK.no har snakket med Kari Hilde French, moren til Joshua French, som har kjempet en lang og hard kamp for å få sin drapsdømte sønn hjem fra fengselet.

- Vi er overlykkelige og begynner nå på en ny fase av livet, der vi skal forsøke å komme i normalt hverdagslivgjenge igjen. Hverdagene, som det jo er flest av i livet, må vi ikke undervurdere. En god hverdag er en stor velsignelse. Det er den typen hverdag vi håper på igjen, sier hun til KK.no.

I mars 2015 publiserte KK et stort intervju med Kari Hilde French, les det under:

- Jeg visste det den sjette dagen etter befruktningen at jeg var gravid – og allerede da satte morskjærligheten og beskytterinstinktet mitt inn. Joshua var etterlengtet.

Etter flere spontanaborter hadde Kari Hilde French blitt fortalt at hun ikke kunne få egne barn. Hun minnes påsken 1982 da Joshua ble født, hvor nydelig det var å endelig få lov til og holde ham i armene.

– Påsken er for meg den aller fineste høytiden, også fordi det var i påskeuken jeg fødte Joshua.

MOR OG SØNN: Joshua French sammen med sin mor Kari Hilde French. Hver dag besøker hun ham i fengselet og tar med en pose mat, sjokolade og drikke. Kari Hilde kjemper en tøff kamp for å få sønnen sin hjem til Norge. Foto: Dagbladet/John T. Pedersen
MOR OG SØNN: Joshua French sammen med sin mor Kari Hilde French. Hver dag besøker hun ham i fengselet og tar med en pose mat, sjokolade og drikke. Kari Hilde kjemper en tøff kamp for å få sønnen sin hjem til Norge. Foto: Dagbladet/John T. Pedersen Vis mer

27 år senere får Kari Hilde telefon om at sønnen er fengslet i Kongo. Hun forstår instinktivt at det kan stå om livet. Resten har blitt omtalt som en farse. Seks år etter sitter Joshua fortsatt fengslet, og i fjor bestemte Kari Hilde seg for å flytte til Kongo. Hver dag siden har hun besøkt ham i fengselet, gitt ham kanskje det eneste som kan redde ham – omsorg. En mors beskytterinstinkt blir ikke borte.

LES OGSÅ: - Livet kan snus på hodet i løpet av sekunder

Telefonen hun aldri glemmer

KK treffer henne hjemme i leiligheten på Lambertseter i Oslo. Hun er i Norge for å fornye visumet. En god venn av familien avlaster henne i Kongo og besøker Joshua i fengsel hver dag, slik hun vanligvis gjør. Vennen ringer daglig for å oppdatere henne, og i dag har han fortalt at han kan bli lengre enn planlagt. Joshuas mamma sier hun er lettet og takknemlig. Noen ekstra dager til å lade batteriene er kjærkomne.

Kari Hilde lager te til oss. Kaster et blikk mot utgangsdøren. Hun minnes at hun ga Joshua en lang og god klem i døren før hun dro til Israel våren 2009. Kari Hilde er svært allergisk mot bjørkepollen og reiser ofte utenlands de ukene spredningen er mest intens.

– Jeg husker at jeg satt og forsøkte å lese Hyrdesalmen på hebraisk. Det er en salme som favner livet. Det var om kvelden den 11. mai. Så ringer det noen fra UD, som forteller meg at Joshua er i fengsel i Kongo. Dét var det de sa. De visste ikke noe mer, heller ikke hvor Tjostolv var.

KARI HILDE FRENCH OM JOSHUA: – Jeg tror vi får Joshua ut av Kongo, sier Kari Hilde French. I fjor flyttet hun ned til Kongo for å kunne besøke sønnen daglig i fengselet. Og for å gjøre alt hun kan for å få sønnen ut av fengselet.  Foto: Nina Ruud/All Over Press Norway
KARI HILDE FRENCH OM JOSHUA: – Jeg tror vi får Joshua ut av Kongo, sier Kari Hilde French. I fjor flyttet hun ned til Kongo for å kunne besøke sønnen daglig i fengselet. Og for å gjøre alt hun kan for å få sønnen ut av fengselet. Foto: Nina Ruud/All Over Press Norway Vis mer

Kari Hilde fikk tak i datteren, Hannah, og ba henne ringe «husfellesskapet», Kari Hildes bibelgruppe. En gjeng med gode venner som møtes både til fest og når de opplever sorg. Hannah spurte om de kunne be for storebroren hennes. Kari Hilde ringte også til Joshuas samboer og til Knut Moland, Tjostolvs pappa – og mer fikk de ikke gjort den kvelden. Det var allerede sent.

– Jeg har aldri hatt noe forhold til Kongo som land. Det var et helt hvitt felt i min kunnskapsbase, men det ante meg at når Joshua var blitt tatt til fange, så ville han bli utsatt for tortur. Jeg gikk ut fra det – og nå vet jeg at det skjedde. Jeg visste heldigvis at Joshua var sterk nok, både fysisk og psykisk, til å takle det.  

Joshua har fortalt moren at da han ble tatt til fange, ble han avkledd og mishandlet.

– Han har fortalt meg at han ble «mock executed» to ganger – og kulene gikk så nær ham at han mistet synet på det ene øyet i flere timer og pådro seg tinnitus. På vei til fengselet i Kisangani ble han vist fram til spott og spe i landsby etter landsby. Noen ropte at de skulle spise ham.

KONGO-FANGE: Joshua French på cella i sentralfengselet i Kisangani. 
 Foto: All Over Press
KONGO-FANGE: Joshua French på cella i sentralfengselet i Kisangani. Foto: All Over Press Vis mer

Tjostolv overga seg selv fire dager senere og har fortalt at han ble utsatt for omtrent den samme torturen. Først etter flere dager fikk Kari Hilde tak i den lokale advokaten, som skulle representere sønnen. Han kunne bekrefte at Joshua og Tjostolv var i live. Norge har ingen ambassade i Kongo, men Kari Hilde kontaktet ambassadøren i Luanda i Angola, som sendte en representant til Kongo for å følge opp situasjonen.

– Ambassadøren ga meg tilbakemelding på at Joshua var så utrolig reflektert. Og det er han jo! Jeg vet ikke hva ambassadørens utsending hadde sett for seg, men jeg fikk følelsen av at han hadde forventet å treffe en eller annen Rambo-type.

LES OGSÅ: - Vi holdt på å miste henne

Forsto ikke alvoret

Først etter tre uker i fangenskap fikk Kari Hilde høre sønnens stemme. Joshua hadde fått låne en telefon av en misjonær, men de fikk ikke sagt mange ordene før det kom en vakt. Samtalen varte i ett minutt. Først etter et halvt år, fikk de snakket ordentlig sammen.

På spørsmål om hva Kari Hilde visste om sønnens bedrift i Uganda, svarer hun at Joshua og Tjostolv bygget opp et lovlig sikkerhetsselskap i Uganda. For å tjene penger til dette, arbeidet de som sikkerhetsvakter i Adenbukta for å beskytte skip mot pirater.

Hva gjorde kameratene i Kongo?

– Dette er en del av Joshuas historie, som han selv ønsker å fortelle, svarer moren. 

Hva tenkte du da du fikk vite at Joshua var mistenkt for drap?

– Jeg kan ikke huske hva jeg tenkte umiddelbart da anklagene kom. De var så lite realistiske, og jeg trodde at saken ville løse seg når fakta kom på bordet. Ingen av oss forsto alvoret fullt ut før det var gått litt tid.

RETTSSAKEN I 2009:  Dette bildet er fra første dag av rettsaken mot de to nordmennene Tjostolv Moland t.h. og Joshua French. Foto: All Over Press
RETTSSAKEN I 2009: Dette bildet er fra første dag av rettsaken mot de to nordmennene Tjostolv Moland t.h. og Joshua French. Foto: All Over Press Vis mer

Under den siste ankesaken ble Moland dømt for drapet på sjåføren, mens både French og Moland ble dømt for drapsforsøk og en rekke andre lovbrudd. Hvordan stiller du deg til dette?

– Joshua og Tjostolv drepte ikke sjåføren, men det er selvsagt alvorlig å bli anklaget for det, og for Tjostolv å bli dømt for det, sier Kari Hilde og legger til:

– Jeg skjønte tidlig at det de fleste involverte i Kongo ønsket, var å få penger ut av saken. Også dommerne ville ha penger av oss. Vi betalte ikke da og har ikke gjort det senere heller. I ettertid, da jeg skjønte at UD ikke maktet å gjøre så mye, har jeg imidlertid tenkt at vi burde ha kjøpt dem ut så fort så mulig.

LES OGSÅ: - Jeg trodde sorgen skulle ta livet av meg

Har bestemt seg for ikke å bebreide sønnen

Kari Hilde legger ikke skjul på at deler av UDs håndtering av saken oppleves som en ekstra byrde.

– Ansatte i UD gjorde lite for å finne ut av hva som hadde skjedd i Kongo. De støttet seg relativt ukritisk til medieoppslagene, og uttalelsene deres var ikke alltid like kloke.

Kari Hilde understreker at hun opplever at UD humanitært, stort sett, har gjort mer enn de fleste andre land ville ha gjort. Det ønsker hun å rose dem for. Men hun opplever også at de har gjort noen store feil i denne saken.

Kari Hilde, som sier hun hele tiden har følt at hun har to sønner i fengsel i Kongo, følte sterkt at UD sviktet da Tjostolv hadde hjernemalaria.

– Da Tjostolv var på sitt aller sykeste, trakk UD sin representant ut av Kongo.

I 14 dager var han innlagt på sykehus, hvor han i  følge Kari Hilde ble utsatt for kjemisk tortur.

Hvordan gikk det egentlig med deg midt oppi alt, hva skjer med morshjertet når man opplever noe slikt?

– Morshjertet gråter, og det lider bare mer og mer ettersom tiden går. Men jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle la følelsene ta overhånd. Da ville jeg ha blitt fortvilet og deprimert – og jeg visste at hvis jeg kollapset, kunne jeg ikke hjelpe Joshua. Alt var en mølje, og jeg kunne lett ha blitt som en jojo følelsesmessig, men jeg jobbet hardt for å holde følelseslivet på en sunn linje. Jeg ville ikke at Joshua skulle bli bekymret for oss, selv om jeg vet at han var det – og er det. Han sliter med skyldfølelse for det vi opplever. Selv bestemte jeg meg for å ikke skylde på ham, ikke bebreide ham. Jeg har forsøkt å holde hans styrke ved like.

STOLER PÅ HVERANDRE: – Joshua vet at han kan stole på meg – og jeg stoler på ham. Jeg vet også at han ville ha gjort alt for meg, hvis jeg hadde opplevd noe slikt, sier Kari Hilde.  Foto: Nina Ruud/All Over Press Norway
STOLER PÅ HVERANDRE: – Joshua vet at han kan stole på meg – og jeg stoler på ham. Jeg vet også at han ville ha gjort alt for meg, hvis jeg hadde opplevd noe slikt, sier Kari Hilde. Foto: Nina Ruud/All Over Press Norway Vis mer

Kari Hilde, som var i gang med teologistudiene da Joshua havnet i fengsel, har en sterk gudstro. Troen har vært en styrke, men også en utfordring for henne de siste årene.

– Samtidig tenker jeg: Han lever ennå. Vi mennesker forstår ikke alltid hvorfor ting skjer. Først etterpå kan man, noen ganger i hvert fall, se at vanskelige hendelser har gjort en til et bedre menneske – eller at erfaringene kan være til nytte for andre. Men det er tøft. Ambivalent. Jeg spør meg selv om hvor lenge Joshua skal lide. Og om hvorfor Tjostolv døde, sier Kari Hilde. Hun ser sønnens lidelser i fengselet hver eneste dag.  

LES OGSÅ: Flyttet inn på morens sykehusrom

Tror de skal få Joshua ut

Kari Hilde har satt livet på vent. Hun har gjennom seks år skaffet seg et stort kontaktnett i Kongo, og har brukt mye tid på å finne ut hva som skjedde og hvorfor. Hun sier at det er morskjærligheten som driver henne.

– Jeg har etter hvert hatt mange møter på høyt politisk nivå i Kongo, og jeg har klart meg bra. Jeg er den første nordmannen som har fått til et møte med statsminister Augustin Ponyo.

Kari Hilde presenterer seg som Mama French, som familiens overhode, siden både Joshuas far og bestefar er døde. Hun har vært ydmyk og beklaget de problemene saken har skapt. Kari Hilde har bedt om benådning uten å berøre skyldspørsmålet.

– Kongolesere er opptatt av familie – og nesten alle er religiøse. Når jeg har fortalt om Joshuas mormor og hennes død, har flere av myndighetspersonene latt seg berøre. Legen hennes spurte nemlig om hun ønsket at de skulle foreta gjenopplivingsforsøk dersom hjertet sviktet. Da svarte hun at hun bare hadde ett eneste ønske, nemlig å få barnebarnet hjem til Norge. 

Etter det første møtet med statsministeren, har han selv tatt initiativ til å møte Kari Hilde igjen.

– Jeg tror vi får Joshua ut av Kongo. Det er såpass mange kongolesere på høyt politisk nivå, som har sagt at de ønsker å se denne saken løst.

Det har vært så mye uforutsigbarhet, så mange kriser og trusler. Hele familien har levd i en form for unntakstilstand i seks år nå. Kari Hilde legger ikke skjul på at det ofte har vært vanskelig å holde håpet oppe.

– Joshua er klar over alt vi gjør for ham. Han har sagt det mange ganger – at han ikke hadde vært i live i dag, hvis det ikke hadde vært for oss tre jentene, som han kaller oss. Hannah, samboeren hans og meg.

PÅ CELLEN: Tjostolv Moland t.h. og Joshua French på cellen sin i Kisangani, Kongo. Moland døde 18. august 2013.  Foto: All Over Press
PÅ CELLEN: Tjostolv Moland t.h. og Joshua French på cellen sin i Kisangani, Kongo. Moland døde 18. august 2013. Foto: All Over Press Vis mer

– Noe av det vakreste han har sagt til meg, en god stund før dette skjedde, var at jeg ikke bare er moren hans, men også en god venn. Joshua vet at han kan stole på meg – og jeg stoler på ham. Jeg vet også at han ville ha gjort alt for meg, hvis jeg hadde opplevd noe slikt.

LES OGSÅ: Derfor elsket Jens moren sin

Tungt å se hvordan sønnen lider

Kari Hilde beskriver en gutt med et stort hjerte. Hun sier at både Joshua og Tjostolv har reddet mange liv i Kisangani-fengselet. Og bidratt til å lyse opp tilværelsen for medfangene.

 – Ved hjelp av midler vi har samlet inn, startet de en klinikk for syke fanger. De fikk kjøpt inn medisiner og litt utstyr. Tjostolv kjøpte såpe en gang i uken, slik at mentalt syke fanger fikk vasket seg. Vi har sendt ned spill, bøker og fotballer – og Joshua og Tjostolv har arrangert fotballkamper, for å nevne noe. 

Joshua var 27 år da han kom i fengsel, og nå fyller han snart 33.

– Han har snakket mye om dette, om alle de årene som har blitt stjålet fra ham, fra samboeren, som bare var 23 år den gangen, og fra resten av familien vår. Dette er de årene man etablerer seg, får fast jobb og stifter familie. Jeg føler selv en stor sorg for de årene som har gått tapt for ham.

Kari Hilde forsøker å leve så godt som mulig i Kongo. Boforholdene er ganske triste, men hun har etter hvert fått et godt sosialt liv, og funnet noen oaser i hverdagen: Et hotell der hun kan ta seg en kopp te og bruke toalettet etter å ha besøkt Joshua. Hun har også fått tilgang til et sted med svømmebasseng.

– Jeg må ta vare på meg selv for å kunne være sterk nok til å støtte Joshua. Men det er tungt å se hvordan han lider. Det gjør like vondt, hver dag, å forlate ham på cellen, som han deler med ni andre menn. Når jeg er ute og kjenner solen stikke mot huden, når jeg handler klær til ham, som jeg håper vil passe, eller når jeg ser opp mot stjernehimmelen, gjør det forferdelig vondt å tenke på at Joshua ikke har opplevd dette på seks år.

LES OGSÅ: Bjørg Anita (39) satt ti år i fengsel

– Det finnes ikke enkle løsninger

- Norske myndigheter har i lengre tid arbeidet for en løsning i saken, slik at Joshua French kan komme hjem til Norge. Det at saken allerede har trukket ut i nesten seks år, viser at det ikke finnes enkle løsninger, sier kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i UD.

Andersen understreker at UD fortsetter sin innsats for å få til en løsning på saken og at de jevnlig er i kontakt med myndighetene i Kongo på ulike nivå.

Saken til Joshua French har også blitt tatt opp på politisk nivå, både av utenriksminister Brende og statsminister Solberg, med kongolesiske politikere.

Andersen presiserer at UD aldri tar stilling til skyldspørsmål i saker hvor nordmenn er involvert i utlandet.

- Det gjorde vi heller ikke i denne saken. Vår bistand i alle slike saker, er uavhengig spørsmål om skyld. I Norge er det opp til en domstol å ta stilling til skyldspørsmål i straffesaker. Dette er på mange måter en spesiell sak. UD har derfor brukt store ressurser på oppfølging av Moland og French under soning i Kongo, både knyttet til forbedring av soningsforhold og for å påse at de fikk den medisinske hjelpen de trengte. Dette endrer likevel ikke på ansvarsforholdet. Det er kongolesiske myndigheter som har det hele og fulle ansvaret for helse og sikkerhet så lenge de er i kongolesisk fengsel, understreker Andersen.

Vi gjør oppmerksom på at saken sto på trykk i KKs påskenummer, som var i salg i mars 2015.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: