Ekstrem svangerskapskvalme:

– Vi gledet oss i én dag over de to blå strekene, så ble jeg sengeliggende

Trebarnsmoren Martha ble alvorlig syk av alle graviditetene. Selv om hun drakk vann med te-skje, kastet hun det opp igjen.

EKSTREM SVANGERSKAPSKVALME: Selv om jeg lå helt stille, kastet jeg opp det lille jeg klarte å få i meg, minnes Martha om sitt første svangerskap. FOTO: Mariann Høgevold Midbøe
EKSTREM SVANGERSKAPSKVALME: Selv om jeg lå helt stille, kastet jeg opp det lille jeg klarte å få i meg, minnes Martha om sitt første svangerskap. FOTO: Mariann Høgevold Midbøe Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Martha Bjarnar Gjermo (33) og mannen Espen Bjarnar Gjermo (40) bor i Asker sammen med tre barn. Marthas barn fra et tidligere forhold, William (13) og Tilde (11), bor 50/50 hos mamma og pappa. Lillesøster Vilde Sofie (1) er Marthas og Espens felles barn, hun har nettopp begynt i barnehage.

Hele familien er samlet da de snakker med KKs journalist i telefonen. At lillesøster er en kvikk og aktiv jente, høres lang vei. Det er de fire andre svært takknemlige for.

– Selv om det var jeg som var syk, påvirket svangerskapet i stor grad de andre også. Og når innsatsen er så høy, er det jammen bra gevinsten er så fin, sier Martha.

Følte seg avvist

Da Martha ble planlagt gravid som 19-åring, hadde hun ingen anelse om hvilket spy-helvete hun skulle gjennom. Hun visste at kvalme var vanlig, men kjente ikke til hyperemesis. Moren visste heller ikke om noe tilsvarende blant kvinnene i familien.

– Vi gledet oss over de to blå strekene én dag, før kvalmen satte inn og jeg ble tiltagende dårligere. Etter to uker var jeg sengeliggende. Selv om jeg lå helt stille, kastet jeg opp det lille jeg klarte å få i meg, minnes Martha.

Hun poengterer at dette er 14 år siden, og at mye har skjedd med svangerskapsomsorgen siden den tiden. Martha opplevde gjennom hele det første svangerskapet at hun ikke ble tatt på alvor.

– Det siste dødsfallet som skyldtes hyperemesis, skjedde fire år før jeg ble gravid. Allikevel var det svært lite fokus på sykdommen, sier Martha.

– Jeg hadde akkurat startet på studier og vi bodde i Stavanger, der vi ikke hadde noe nettverk. Da jeg ikke ble tatt på alvor, satte mamma seg på flyet fra Gardermoen til Stavanger. Først da hun krevde at jeg skulle få behandling, ble vi hørt.

FOTO: Privat
FOTO: Privat Vis mer

Vanlig svangerskapskvalme er ikke hyperemesis

– Svangerskapskvalme er svært vanlig; 80 prosent av alle gravide har noe kvalme, 50 prosent kaster opp minst en gang, sier professor og overlege ved Haukeland Universitetssykehus, Jone Trovik.

– Kvalme kan gi stor sykdomsfølelse og noen kan trenge kvalmestillende, men vanlig svangerskapskvalme er ikke farlig for verken kvinnen eller fosteret.

Jone Trovik forklarer at svangerskapskvalme kalles en tilstand, mens hyperemesis er en sykdom. Vi vet ikke om det er samme årsaksmekanisme, altså om «vanlig» svangerskapskvalme utvikler seg til hyperemesis eller om hyperemesis har en helt egen årsak.

Bivirkninger av medisinen

Martha var i ferd med å bli svært uttørket, og ble liggende tre uker på sykehus, der hun fikk væske intravenøst og næring gjennom sonde i nesa. Hun fikk den kvalmestillende medisinen Zofran, med ganske god effekt.

Så fort hun var stabil, ble Martha sendt hjem igjen. Men hun klarte fremdeles verken å få i seg vått eller tørt gjennom munnen, uten at det kom rett opp igjen.

– På studentbudsjett hadde jeg ikke mulighet til å fortsette med Zofran til 400 kroner døgnet. I stedet fikk jeg andre medisiner, som både hadde psykiske og fysiske bivirkninger. Blant annet fikk jeg voldsomme ødemer, og gikk opp fra 45 til 80 kilo i løpet av få måneder, forteller Martha.

Det ble flere runder med korte innleggelser, og Martha var glad da en perfekt, liten gutt kom til verden i juni 2009. Studiene hadde hun for lengst satt på pause, og den lille familien hadde nylig flyttet tilbake til Østlandet.

BARE GRAVID: – Du er ikke syk, du er bare gravid, er en bemerkning Martha stadig hørte på sykehuset. FOTO: Privat
BARE GRAVID: – Du er ikke syk, du er bare gravid, er en bemerkning Martha stadig hørte på sykehuset. FOTO: Privat Vis mer

Slapp å ta valget

Ikke helt planlagt, ble Martha gravid igjen.

– Jeg hadde lyst på flere barn, men ikke flere grusomme svangerskap. Nå var jeg glad det bare skjedde, så jeg slapp å ta avgjørelsen, sier Martha ærlig.

– Dette svangerskapet var enda verre enn det første, og nå hadde jeg dårlig samvittighet for ikke å kunne ta meg av den lille sønnen min i tillegg.

Martha beskriver de ni månedene som en jojo-tilværelsen, inn og ut av sykehus. Fremdeles var det lite forståelse for hyperemesis.

– Du er ikke syk, du er bare gravid, er en bemerkning Martha stadig hørte. Hun lå ofte på avdelinger med alvorlig syke pasienter, som ikke forsto den unge kvinnens sykdom. Det var tøft å takle, når hun var så ekstremt dårlig.

Da kvalmestillende medisinen Zofran hadde gått ned til halv pris, tok Martha seg råd til å bruke den, også når hun var hjemme. Det hjalp noe, men kvalmen var der konstant. Da Tilde kom til verden i juni 2011, fikk William også tilbake mammaen sin. Martha brukte lang tid på å komme seg helt igjen, men hun nøt småbarnstiden med de to.

Forberedelser før ny graviditet

Mye skjedde de neste årene. Martha og barnas far valgte å gå fra hverandre, barna bor halvparten av tiden hos hver. Martha møtte etter hvert Espen fra Molde, og de to giftet seg.

Det første Marthas mor sa da hun møtte Espen var:

«Du må gjerne være sammen med Martha, men du får ingen barn. Hun tåler ikke å være gravid.»

– Jeg var innforstått med det, og hadde i utgangspunktet ikke noe spesielt ønske om å bli far, forteller Espen i dag.

Det var en stor sorg da Martha mistet moren sin i 2016.

Men livet skjer, og da Martha ymtet innpå om baby, var Espen klar. Martha forklarte om hyperemesis, og Espen trodde han skjønte hva svangerskapet skulle innebære. Martha og Espen gjorde alt de kunne i forkant av en eventuell graviditet. Martha trente seg opp for å være i best mulig form, hun kontaktet fastlegen og hjemmesykepleien.

– Mye hadde skjedd siden sist jeg var gravid, og jeg opplevde nå at hyperemesis ble tatt på alvor, i hvert fall hos de aller fleste, sier Martha.

– Før jeg eventuelt skulle bli gravid, trengte jeg å forsikre meg om at jeg ville få all nødvendig behandling, og at Espen var villig til å ta seg av alt med hjem og barn i ni måneder. Nå hadde jeg heller ikke mamma som støttespiller.

TRE BARN: Espen var villig til å ta seg av alt med hjem og barn i ni måneder - slik at Martha skulle klare å bære frem sitt tredje barn. FOTO: Marianne Dahl
TRE BARN: Espen var villig til å ta seg av alt med hjem og barn i ni måneder - slik at Martha skulle klare å bære frem sitt tredje barn. FOTO: Marianne Dahl Vis mer

Har krav på behandling

– Hyperemesis er heldigvis en relativt sjelden sykdom, sier Jone Trovik.

– 1-3 prosent av alle gravide blir så dårlige at de MÅ få behandling.

Overlegen forteller at det først dreier seg om kvalmestillende medisin. Hvis pasienten er uttørket, må hun få væskebehandling rett i blodet (intravenøst). Ernæringstilskudd gis enten intravenøst, eller kvinnen får sondeernæring hvis hun trenger mer langvarig behandling. Sondeernæring gis via en tynn slange gjennom nesen og ned til magesekken. De fleste vil bli innlagt på sykehus, men kan eventuelt fortsette behandlingen poliklinisk. Sondeernæring kan man også fortsette med hjemme.

– Alle i Norge har rett på behandling ved sykdom. Vanligvis vil fastlegen være førstelinjeinstans og bør starte kvalmestillende. Hvis ikke kvalmestillende gir bedring, må det gis mer eller en annen type kvalmestillende, sier Jone Trovik.

– Ved uttørking, underernæring eller dårlig allmenntilstand skal kvinnen innlegges.

Kan kobles til depresjon

Overlegen forteller at den dyreste medisinen, Zofran, kan søkes dekket på «blå resept», slik at pasienten kun betaler en liten egenandel. Da må imidlertid annen medisin være forsøkt først. Behandlingen kvinnen får på sykehus er gratis, og næringsmidler som brukes utenfor sykehus, for eksempel sondeernæring, dekkes også på «blå resept».

– Kvinner med hyperemesis er ordentlig syke og trenger god behandling og mye omsorg. Dette er en underbehandlet sykdom, der cirka 50 prosent av kvinnene som blir innlagt på sykehus ikke har brukt kvalmestillende på forhånd. Hvorfor har de ikke fått prøve det? Jone Trovik lar spørsmålet henge i lufta.

– Hyperemesis er IKKE en psykisk sykdom, men det er så alvorlig at kvinnen kan bli psykisk påvirket: Depresjon og til og med såkalt «posttraumatisk stress-syndrom» forekommer. Heldigvis går dette over etter fødselen. Seks måneder etter at barnet er født, er kvinnene stort sett tilbake til normalt psykisk velbefinnende.

TREDJE GANG: – Mye hadde skjedd siden sist jeg var gravid, og jeg opplevde nå at hyperemesis ble tatt på alvor, sier Martha om sitt tredje svangerskap. FOTO: Privat
TREDJE GANG: – Mye hadde skjedd siden sist jeg var gravid, og jeg opplevde nå at hyperemesis ble tatt på alvor, sier Martha om sitt tredje svangerskap. FOTO: Privat Vis mer

Hjemmesykepleie ble redningen

Behandlingsplanen var klar da Martha ble gravid for tredje gang. Hun slapp å bruke krefter på reiser og innleggelser.

– Tre ganger om dagen kom noen engler fra hjemmesykepleien og sørget for stabilt væskenivå ved å gi meg intravenøst. De var blide og omsorgsfulle, positive og snille, og kommenterte aldri at de innimellom kom til et skikkelig rotehus, sier Martha.

De første månedene lå hun i senga. Selv om det var tre meter til badet, måtte hun ha med seg bøtte fordi hun alltid kastet opp på veien. Espen satte alt hun kunne komme til å trenge klart ved senga, før han gikk på jobb. Martha telte dager til hun kunne begynne på Zofran, som hun trodde var i uke 10+0.

Da legen sa det først var i uke 10+7, raste verden sammen for Martha. Selv om hun ønsket barnet inderlig, trodde hun ikke hun ville holde ut å være så syk i sju dager til. Var abort eneste løsningen? Heldigvis ringte legen tilbake noen timer senere, og fortalte at hun hadde tatt feil. Det riktige var uke 10+0 for oppstart med den kvalmestillende medisinen.

– Jeg var fortsatt grusomt dårlig, men greide med medisinen å forflytte meg til sofaen, selv om jeg måtte ligge der også, sier Martha.

– Jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg hadde vurdert å avslutte svangerskapet, og er svært takknemlig for all støtte jeg fikk.

Sterkt familiesamhold

– Det var innlysende at Martha ikke kunne gjøre noe som helst, og jeg syntes fryktelig synd på henne. Jeg prioriterte å være der for William og Tilde, så huset ble nok forsømt innimellom, sier Espen.

– Jeg byttet også jobb i denne perioden, men de siste ukene av svangerskapet, var jeg så utkjørt at jeg ble sykmeldt. Vi trengte friske krefter til babyen skulle komme.

William forklarer at han også ble litt sliten av å hjelpe til hjemme, så det var greit å bo halve tiden hos pappa.

– Det var strenge koronaregler, så vi fikk bare leke med to venner ute, legger Tilde til.

Begge barna skjønte at mamma absolutt ikke måtte bli smittet.

Martha planla hjemmefødsel, men ble anbefalt sykehus på grunn av medisinene hun hadde brukt under svangerskapet. Det ble en hybridløsning, der jordmoren kom hjem til Martha og Espen da fødselen startet, og ble med dem på sykehuset, der badekaret var gjort klart.

– Det var en veldig fin og rolig fødsel, og fire timer etter fødselen dro vi hjem med Vilde Sofie. Akkurat som storebror og storesøster, ble hun et junibarn, sier Martha.

Også denne gangen tok det tid å få kroppen tilbake i normal gjenge igjen. Etter ni måneder i horisontalen, må musklene trenes gradvis opp. Nå er aktivitetsnivået høyt hos familien i Asker. Martha er takknemlig for at de klarte å ta vare på hverandre da det stormet som verst. William og Tilde er veldig glade i lillesøsteren sin, og flinke til å leke med henne.

Til slutt må journalisten stille spørsmålet:

– Var dette din siste graviditet?

– Vi har i hvert fall ikke planlagt flere barn, svarer Martha.

SØSKEN: Tre søsken som er glade i hverandre. FOTO: Privat
SØSKEN: Tre søsken som er glade i hverandre. FOTO: Privat Vis mer

Artikkelen er lest og godkjent av William, Tilde og deres far.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer