Bildet var som tatt ut av et interiørmagasin. Far, mor og barn i den formfullendte forstadsidyllen. Velsmurte karrierer og et veltrimmet hus i Odense. Men bak fasaden ulmet uenighetene, og for halvannet år siden krakelerte glansbildet.

– Forholdet vårt handlet mer og mer om å strebe etter det materielle. Vi kranglet også om alt det praktiske. Til slutt var jeg så sliten av å suse rundt i hamsterhjulet at jeg følte meg som en zombie, sier Heidi Kølle Andersen (45).

Derfor bestemte hun seg for å ta et oppgjør med den faste forestillingen om hvordan man skal leve i et forhold. Hun flyttet fra mannen sin Per etter 22 år. Dermed kunne de blitt enda et tall i skilsmissestatistikken.

Men de ville det annerledes. For Heidi og Per gikk fra hverandre i fred, fordragelighet og med fornyet håp for framtiden. For samtidig som de ble skilt, ble de også kjærester.

– Forholdet hadde gått i stå. Og med all kranglingen om alt fra husvask til hekkeklipping til økonomi og klesvask måtte noe skje. Det hadde gått for langt. Og det siste året vi bodde sammen, gikk bølgene skikkelig høyt.

Dette gjør lykkelige par - hver eneste dag

- Vi er skikkelig gode sammen, så lenge vi ikke bor sammen

Men i stedet for å smekke døren ettertrykkelig bak seg og fortsette hver for seg, valgte Heidi og Per å gi kjærligheten til hverandre en ny sjanse.

Annonsørinnhold

VISIT DENMARK

Endelig tid til dere to – i Danmark

– Vi har kjent hverandre hele vårt voksne liv, og vi elsker hverandre. Det erotiske mellom oss har alltid vært sterkt, og vi er aldri bare blitt venner som mange andre par. Det er viktig for oss å være hverandres livsvitner. Dessuten har ingen av oss lyst til å starte forfra med en ny kjæreste, ny svigermor og sammenbrakte barn.

Selv om det hadde vært gnisninger i noen år før skilsmissen, begynte ekteskapet for alvor å slå gnister da Heidi fikk jobb i Aarhus. Hun begynte å overnatte i byen noen netter hver uke, og den fysiske avstanden fikk henne til å se forholdet utenfra.

– Det ble en oppvåkning for meg. Jeg var blitt en sur tante som konstant klaget, og jeg syntes at jeg tok det største ansvaret i huset og som familiens prosjektleder. Og sånn hadde jeg ikke lyst til å leve. Særlig etter at jeg fylte 40, begynte jeg å kjenne en sterk trang til forandring. Jeg hadde behov for å gjøre noe av det jeg drømte om.

En av drømmene var å dykke ned i barndommens dagbøker og skrive om sin oppvekst i Bagenkop med en alkoholisert fiskerfar som druknet. Derfor begynte hun å bruke kveldene i Aarhus på romanen «Døden kommer med ål». Anmelderne var begeistret, og det ga Heidi enda større lyst til å gå nye veier i livet sitt.

Men det egentlige vendepunktet kom da hun ble sengeliggende etter to alvorlige hjernerystelser i løpet av fire måneder.

– Jeg lå bare stille i et mørkt rom og hørte på podkaster og Kate Bush på repeat, mens jeg tenkte over hva jeg egentlig ville med livet mitt. Jeg begynte å vurdere om vi kunne bo hver for oss, men fortsatt være sammen. Men jeg kjente ikke noen som hadde gjort det, og jeg syntes egentlig det var litt for hippieaktig.

Men tanken var sådd og vokste seg sterkere. En kveld etter at de hadde kranglet ekstra heftig, ble de enige om å skilles. Men etter at de hadde besinnet seg, innså begge at de ikke var ferdige med hverandre.

- Vi er jo skikkelige gode sammen på de fleste punkter, så lenge vi ikke bor sammen. Heidi Kølle Andersen

– Vi er jo skikkelig gode sammen på de fleste punkter, så lenge vi ikke bor sammen. Vi har ikke lyst til å gi slipp på hverandre, for kjærligheten mellom oss har hele tiden vært intakt. Nå var det bare på tide at vi ga forholdet vårt et syrebad, fikk slipt det inn til kjernen og gitt det en ny finish, så vi kunne se det i et annet lys.

Skilsmissecoach: - Hvis du ikke klarer å skille deg i tide, er det sannsynlig at du vil være utro

– Det er en del som synes at det er rart

Løsningen er blitt et liv sammen hver for seg. Heidi og Per bor kun få kilometer unna hverandre, og de har nøkler til hverandres hjem. De prøver å møtes fast et par ganger i uken for å spise sammen som familie, og i tillegg har Heidi og Per sine egne stevnemøter.

– Nå er forholdet vårt basert på kjærlighet og ikke banklån. Det har gjort det mye mer lystbetont at penger og slitsomme praktiske ting og skvallerkål i hagen er ute av det. Det er i hvert fall ikke alltid kaffen det handler om når Per av og til dukker opp til morgenkaffe, sier Heidi med et smil.

– Ved å leve hver for oss er vi også blitt mer tydelige som de to individene vi er. Nå drukner ikke våre personligheter, verdier og drømmer i dagliglivets kompromisser og kjefting. Vi har fått tilbake respekten for hverandre.

Parets beslutning om å prøve å bo hver for seg har virket provoserende på mange.

– Det er en del som synes at det er rart. Enten er man sammen, eller så er man ikke sammen. I medgang og motgang. Som noen har sagt: Riv nå bare av plasteret og få det overstått! Andre har vært ubehagelige. Jeg er blant annet blitt kalt narsissist og er blitt beskyldt for å være i en midtlivskrise.

Det har vært overraskende for Heidi at det tilsynelatende kan vekke så sterke følelser å ta et oppgjør med et tradisjonelt familieliv.

– Det er som om folk blir utrygge og usikre når noen våger å trå utenfor de faste rammene. Det hadde jeg faktisk ikke forventet i disse LHBT-tider, der regnbuefamilier er blitt vanlige. Så man må definitivt være modig for å bryte med konvensjonene.

- Folk synes det er rart at mannen i huset sover på kjøkkenet

Ville dele erfaringer med et COLA-forhold

I takt med at Heidi har måttet forklare seg, fikk hun lyst til å sette seg ved tastaturet og skrive om parforholdet sitt. Hun ga i fjor sommer ut boken «Parforhold – sammen hver for seg» om samlivsformen COLA, som er en forkortelse for Couples Living Apart.

– Det er ikke tenkt som et forsvarsskrift, men det er kanskje det likevel. Misjonen min er først og fremst å inspirere andre par som også henger fast i et forhold som har gått i stå. Jeg er sikker på at det også er mange flere som vil kunne redde forholdet og finne igjen kjærligheten på denne måten.

I Heidis bok forklarer en religionshistoriker hvordan vi gjennom tiden har levd sammen på forskjellige måter, og en framtidsforsker kommer med sin spådom om hvordan familiemønstre vil forandre seg framover. Men oppmerksomheten er først og fremst rettet mot Heidis egne overveielser og de fordelene og ulempene som følger med hennes løsning med å fortsatt være sammen, men hver for seg.

– Vi visste jo knapt nok at det fantes et begrep for denne måten å leve på. Derfor vil jeg gjerne dele mine erfaringer med et COLA-forhold og komme med råd om hvordan mor og far kan fortsette hver for seg, men uten å rive familien i stykker.

I dag nøler ikke Heidi med å bruke superlativer når det kommer til hennes store beslutning:

– Jeg er nærmest sinnssykt lykkelig. Jeg er gladere enn jeg har vært på lenge. Jeg har fått mer alenetid, samtidig som jeg kan dyrke tosomheten med Per, i tillegg har døtrene våre fortsatt faste rammer. Nå vet jeg at forestillingen om «true love» og «sammen til døden skiller dere ad» finnes i flere former.

Dette er COLA-forhold

Samlivsformen COLA (Couples Living Apart) er betegnelsen for forhold hvor man ikke bor sammen med sin partner, men likevel er kjærester. Slik har Heidi Kølle Andersen og hennes tidligere ektefelle Per levd de siste årene, etter at de først hadde bodd sammen i 22 år. Sammen har de to tenåringsdøtre.

Dette øker risikoen for en skilsmisse med 75 prosent